Dette er kanskje det viktigste temaet vi tar opp i år. Farskap. Det å være sønn, og den prosessen vi går i for å bli menn.

Er det noen forskjell på det å like og det å elske? Og hvordan påvirker det meg?

Den letteste fristelsen å vinne over - er den du aldri får. Kanskje det er grunnen til det Jesus sa til oss?

Hvorfor var Jesus en mann? Hvilke egenskaper gjorde at han valgte å komme som mann og ikke kvinne? - og var han egentlig et menneske?

Dette har du sikkert ikke hørt noe annet sted. Vi har i alle fall ikke hørt Påskens budskap undervist på denne måten før. Og nei, det handler ikke om kyllinger og egg...

Ditt håp er å være sammen med Gud... ..så hvordan er det , og hvordan blir det?

Du er mann. Du liker å GJØRE.

"Pokker, skal det aldri ta slutt?" har du kanskje sagt en gang i frustrasjon over enda en vond eller ond opplevelse. Hmm... Jo, det skal det. Det er et håp vi har. Noe vi klinger oss til. Et håp som holder.

Hva skjer med familien din - i evigheten?

Er det noe håp for barna dine eller ektefellen din?

Hvilken forventning om godt har du i fremtiden? Etter at du er død fra det livet du kjenner til her? Hva kommer da? En eviiiiiiiiig gudstjeneste med korsang, eller hva?