Hva i all verden, er det så viktig med håp? Eller er det det?

Det er jo så mye vondt i verden, så Gud må være ond. Eller i det minste ikke bry seg om oss mennesker. Kanskje Gud liker at vi mennesker har det vondt?

En av de vanskeligste lidelsene vi har er å miste noen vi elsker. En kamerat, en pappa, en mamma, en bror eller en annen. Hva med den lidelsen?

Hva kan dette fortelle oss om Gud? ( Det handler ikke om å være ond, men å tillate sitt barn å møte lidelse som gir det erfaring - og modenhet. Vi snakker ikke om å påføre barnet lidelse, men tillate den å komme i visse mengder.) Hvorfor det? Vi dykker ned i temaet.

ALLE har opplevd vonde ting. Alle vet hva smerte er. Hva lidelse er. Men vi snakker veldig lite om hvorfor den er der og hva den kan brukes til - positivt altså. En ny manneprat om et aktuelt tema.

Legg til side all religiøsitet og gjør dette når du starter et nytt år. Eller når du starter en hvilken som helst sesong. Eller hver dag. Her er vår klokkeklare anbefaling...

Du har alltid en avtale. Hva forventer du egentlig i det nye året vi er på vei inn i? Vi ser på 2018 som det værste og beste året hittil, og setter fokus på 2019 - på en litt annen måte enn vanlig...

Noen ganger er det bare nok, og ballongen sprekker. Eller man opplever at relasjoner er vanskelige. Her snakker vi om et metode som hjelper mange menn til å få bedre romjul og bedre start på året. (Og strengt tatt bedre liv).

En liten sårbar guttunge i en krybbe som ikke kan fjerne bæsjen sin selv, eller en mektig konge som alle ånder, makter og myndigheter må bøye sine knær for og bare adlyde? Hvilken Jesus feirer vi i julen - egentlig?

Hvor mange ganger har du hørt juleevangeliet? Hvor mange ganger har du tenkt på hvorfor Gud valgte gjeterne som vitner, og hvorfor valgte han Josef? (Trenger man egentlig en mann når man kan få barn uten sex?)