Etter «innledningen» i kap 12 og fokuset på kjærlighet i kap 13, skriver Paulus nå om profeti vs. tungetale. Hvis tungetalen ikke tydes så andre kan forstå, skal den ikke brukes i menigheten. Den profetiske gaven derimot, oppbygger andre fordi budskapet formidles på et forståelig språk, og skal derfor få mer plass. Han snakker også om hva slags effekt disse to gavene har på utenforstående som kommer inn. Han avslutter kap 12-14 med et avsnitt om retningslinjer for menighetens samlinger, hvor vi også kommer til de kjente versene om at kvinnene skal tie.