2. Korinterbrev er kanskje det mest personlige brevet til Paulus, hvor han må forsvare tjenesten sin overfor korinterne. Siden 1. Kor har korinterne fått besøk av noen filosofer som rakker ned på Paulus. Han svarer med at Guds kraft blir fullkommen gjennom menneskelig svakhet, og derfor innrømmer han mer enn gjerne sine svakheter.

Dette brevet tar for seg hva som er sann åndelighet for en leder. En “vellykket” leder er ikke en som har suksess i verdens øyne, og som får sin autoritet fra det, men en som holder ut motgang slik at Gud kan gi liv til andre gjennom tjenesten hans. “Vellykkede” ledere later ikke som de er perfekte, men innrømmer sine svakheter. De måles ikke etter dagens oppfatning for hva som gjør noen “åndelig”, men fra Guds perspektiv. De fokuserer heller ikke på sine åndelige opplevelser. De heves ikke over resten av menigheten for å vise at tjenesten deres er en suksess.

Del 1 går gjennom kap 1-7.