I hjertet av Kristiansand finner du InorAdopt sine lokaler.

Jeg møter Bente her i dag, som har jobbet som adopsjonskonsulent i InorAdopt i 10 1/2 år.

Bente peilet seg tidlig ut denne retningen yrkesmessig, og har jobbet målrettet gjennom utdanning og erfaring. Det er lett å føle på at Bente har havnet på rett hylle og har et stort engasjement for jobben sin.

Bente tar oss med på hva som skjer i en adopsjonsprosess, og hva man som adopsjonskonsulent kan bidra med. Hun gir oss et bilde av hva InorAdopt består av og jobber med, og hva slags prosesser man finner i de enkelte samarbeidsland.

Bente forteller at sjelden er en dag lik i hennes stilling - og kanskje er det sånn det skal være når man jobber så tett opp mot mennesker på en reise i livet som er så betydningsfull.

Bente blie i alle fall å finne på InorAdopt i lang tid fremover - og vil bistå med sin erfaring og kunnskap til at flere barn får foreldre og familie.

Sara er Annes lillesøster - Anne gjestet podcasten i episode 27.

Fra Sara sitt ståsted får vi høre henne fortelle om oppveksten med både et biologisk søsken og et adoptert søsken.

Som barn kan ikke Sara huske at adopsjon var et tema i det hele tatt, selv om Korea var med dem på en måte hele veien.

Først i godt voksen alder har Sara og Anne snakket om adopsjon og hennes første leveår i Korea.

Sara setter ord på sitt søskenforhold til Anne, og sin egen rolle som lillesøster i flokken.

Anne var et av de første barna som kom fra Korea til Norge i 1965. Sine første år hadde hun tilbrakt på det norskdrevne barnehjemmet "Anne-Lise" i Busan.

Anne husker ikke noe fra sine år i Korea, men opplevde å kjenne på sanseopplevelser da hun oppsøker Korea i voksen alder - det være seg smaker, lyder , lukter osv.

I oppveksten var ikke Anne særlig interessert i sin historie. Kanskje er det riktig å si at hun heller ikke er det i voksen alder. Anne fikk aldri med seg informasjon som gjorde at hun kunne begynne å lete etter opphavet. Men interessen for landet og kulturen har hun tatt med seg siden.

Anne belyser også det å finne sin plass ved å være "spesiell" på flere områder, og hvor spesiell skal man til slutt være overfor omgivelsene.

Annes yrkeskarriere som terapeut og hennes erfaring som adoptert og komme ut som skeiv, gjorde at Anne i 2014 kom ut med romanen "Si at vi har hele dagen". Romanen tar opp mange aspekter ved hennes eget liv, sin norske og ukjente koreanske familie. Anne ønsker å belyse de forskjellige rollene - gitt, fått eller valgt når det kommer til adopsjon.

Jeg anbefaler alle som hører episoden om å lese romanen "Si vi har hele dagen".

Eirik og Jeroen skrev historie i Norge da de som første likekjønnede par fikk adoptere et barn fra utlandet - men mest av alt så føler de seg som ethvert nybakt foreldrepar.

De var forberedt på en lang prosess i adopsjonskø, men ting beveget seg ganske raskt.

Før de visste ord av det satt man på flyet til Colombia hvor de skulle møte sønnen sin for første gang.

Eirik og Jeroen forteller fra hentereisen, erfaringer de har gjort seg og om det å komme tilbake og inn i hverdagen.

I denne episoden får vi en annen vinkling på definisjonen adopsjon.

Renate er en pionèr i Norge ved å stå frem som surrogat. Hun har født 4 surrogatbarn, og Renate forteller om hver og enkelt av disse prosessene, og hvordan hun opplevde situasjonen fra sin side.

3 av disse barna har fått gjennomført en stebarnsadopsjon da barnefar har hatt gift partner. På grunn av lovverket får ikke barnefar til siste jente overta foreldreskapet alene da han ikke har en gift partner. Så her står Renate juridisk oppført som forelder da norsk lov krever at barnet skal ha 2 foreldre.

Renate har mange tanker rundt dette, for pr definisjon er ikke surrogati helt juridisk rett i dette landet. Men hva er rett og galt da? Voksne mennesker gjør avtaler seg mellom. Renate er en reflektert dame med mange år i tenkeboksen. Det er ingen økonomisk gevinst involvert, og jeg ser at Renate har et personlig engasjement i det å hjelpe andre i å få sin egen familie. Jeg lot meg fascinere av hvordan Renate forklarer sin tankegang rundt det å føde et barn for så å gi det bort til andre.

Torill føler hun har verdens beste jobb - og det er jeg helt enig i!!!

Fra å adoptere 2 barn fra India, har Torill jobbet i Adopsjonsforum helt frem til hun ble "pensjonist" for noen år siden.

Men Torill kunne jo ikke pensjonere seg - hun er fremdeles å finne på Adopsjonsforums lokaler hvor hun arrangerer tilbakereiser for adopterte og deres familier i egen regi.

Det ble en livsstil og et brennende engasjement som har gitt henne livsglede og kunnskap.

Så mange relasjoner og vennskap er blitt knyttet gjennom årene.

Torill forteller om sin yrkeskarriere, tanker rundt reisene og det å ville oppsøke biologisk opphav.

Over kjøkkenbordet får vi høre historien til Kari og hva som skjedde denne lille jenta som i løpet av sine første leveår opplevde å bli adoptert bort hele 2 ganger!!

Fra første adopsjonsprosess på Vestlandet, gikk ferden over til Østlandet hvor nye foreldre ventet,

Kari har brukt mye tid og krefter i å finne ut av historien sin, og hun har fått dokumentert mye. Det har vært viktig for henne, og viktig for å finne veien videre.

Kari snakker også om hvordan hennes historie har preget livet, på godt og vondt. Relasjonsbrudd preger mye av historien din. Karia har hatt hele 3 sett med foreldre som på hver sin måte brøt bånd med Kari - det har preget hennes liv.

Men Kari opplevde selv å bli mor, og var bevisst hva som manglet. Nå er hun så heldig å bli bestemor, og tar godt vare på sin egen nære familie.

Anja var en av de første som ble adoptert fra Sri Lanka, og kom hit som baby i 1975. Familien bosatte seg etter hvert i Steinkjer, og vokste opp med bror og foreldre der.

Anja har ikke vært spesielt opptatt av Sri Lanka og historien sin under oppveksten, men ble det i voksen alder.

Anja besøkte Sri Lanka ved et par anledninger i tidlig voksen alder, og det trigget nok en økende interesse for å finne ut av sin egen historie.

Anja tok til slutt steget ut og dro til Sri Lanka for å jobbe på barnehjemmet hun selv hadde bodd på. Herfra begynte informasjon og fakta å komme til syne - og Anja kunne til slutt se sin biologiske mor i øynene - 42 år siden sist gang!

Når jeg møter Anja er hun bare dager fra å reise ned til Sri Lanka igjen og bo med biologisk familie for å lære dem å kjenne.

En fantastisk reise for Anja, men også biologisk familie og familie her i Norge.

Jeg gleder meg til å følge Anja det neste halvåret, og høre hennes historie når hun er tilbake her i Norge.

Natalie ble adoptert fra Colombia, og vokste opp på Nordstrand med foreldre og bror.

Natalie ønsket å gi en stemme til de som ikke er spesielt opptatt av adopsjon og biologisk opphav, og tok kontakt med meg etter å ha hørt på andre episoder.

Natalie forteller fra sin oppvekst, og det å føle seg fullverdig både som "norsk", datter og søster.

Som mor har hun også gjort seg tanker og refleksjoner rundt det at hennes barn kanskje har et helt annet behov for kunnskap rundt biologisk opphav enn det hun selv har følt på.

Lindie skulle bli godt voksen da livet tok en ny vending.

Alle rundt Lindie visste at Lindie var adoptert, bortsett fra Lindie selv!

Først da adoptivforeldrene var gått bort kom sannheten frem.

For Lindie kom det som et sjokk og hun forteller om reaksjoner, tanker og følelser.

Lindie ønsker etter hvert å komme til bunns i egen historie, og starter prosessen med å finne dokumentasjon på adopsjonen.

Hun starter også søk på biologisk familie , og er så heldig å få møte sin biologiske mor før hun går bort. Lindie har funnet både søsken og øvrig familie, og gleder seg i dag over å ha doblet antall familiemedlemmer.