Afripod

Jurist, forfatter og joiker, Ánde Somby gir oss et blikk inn i samenes kamp og vi samtaler med Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

Mester Grønn har utbredt blomsterproduksjon i Øst-Afrika og har lenge hatt et samarbeid med Fairtrade Norge. Vi skal snakke om hvordan reisene til Øst-Afrika har påvirket hans syn på sitt eget og næringslivets ansvar for mennesker i samfunn der de opererer og om nødvendigheten av å være tett på.

Gjesteserie: «Kunsten, mennesket og makten. Historier om mennesket og et ansvarlig næringsliv»:
 
Denne gjesteserien er produsert av Fellesrådet for Afrikas utvalg for anstendig arbeid og publiseres av Nettmagasinet Afrika.no i forbindelse med Fellesrådet for Afrikas kampanje for en ny menneskerettighetslov for næringslivet. Programleder er Celina Jerman Bright-Taylor. Hver episode vil starte med et kunstverk som forteller om menneskers følelser og med det som utgangspunkt lar vi samtalen få utvikle seg.

Kan kunsten åpne opp for et annet utgangspunkt for samtale? Kan det hjelpe oss å starte samtalen fra et sted hvor mennesket og menneskelige opplevelser står i sentrum? Gjennom denne podkastserien skal vi lytte til kunstverk og snakke med mennesker som jobber i, eller tett på, næringslivet, og forstå hvordan de mener næringslivet påvirker eller bør påvirke menneskers emosjonelle tilknytning til samfunnet de lever i. Vi skal forsøke å ikke kritisere, men utfordre samtalepartnerne våre til å tenke videre og jobbe med sin egen forståelse av påvirkningen næringslivet har på menneskers liv.

Bildekreditering for hovedbilde: Photo by Rajeev Devalall on Unsplash.

Episode 1 av 4: Aaiún Nin og Johan H. Andresen

Da Oljefondet fikk rapporter om utbredt seksuell trakassering og overgrep ved tekstilfabrikker i Lesotho ble det starten på en endringsprosess.

Samtalen innledes ved dikt av poeten Aaiùn Nin, og med dette perspektivet som utgangspunkt skal vi snakke om hvilke tanker Johan H. Andresen, leder Oljefondets etikkråd og eier og styreleder i investeringsselskapet Ferd, gjør seg rundt dette spesielt og næringslivets påvirkning på menneskene generelt. Og kanskje starter hele historien med ørretfiske.

Gjesteserie  «Kunsten, mennesket og makten. Historier om mennesket og et ansvarlig næringsliv»:

Denne gjesteserien er produsert av Fellesrådet for Afrikas utvalg for anstendig arbeid og publiseres av Nettmagasinet Afrika.no, i forbindelse med Fellesrådet for Afrikas kampanje for en ny menneskerettighetslov for næringslivet.

Kan kunsten åpne opp for et annet utgangspunkt for samtale? Kan det hjelpe oss å starte samtalen fra et sted hvor mennesket og menneskelige opplevelser står i sentrum? Gjennom denne podkastserien skal vi lytte til kunstverk og snakke med mennesker som jobber i, eller tett på, næringslivet, og forstå hvordan de mener næringslivet påvirker eller bør påvirke menneskers emosjonelle tilknytning til samfunnet de lever i. 

Hver episode vil starte med et kunstverk og med det som utgangspunkt vil samtalen utvikle seg. 

Vi forsøker å ikke kritisere, men utfordre samtalepartnerne våre til å tenke videre og jobbe med sin egen forståelse av påvirkningen næringslivet har på menneskers liv. 

Foto av Rio Lecatompessy on Unsplash.

Hvordan står det til med transpersoners rettigheter på det afrikanske kontinent? Hvordan har kampen utviklet seg over tid? Hva betyr egentlig 'antigender bevegelsen', 'gag rule' og 'seksuelle rettigheter' i Afrika, og hva har Joe Biden med saken å gjøre?

Vi tar en prat med Kjersti Augland i Sex of Politikk, som har jobbet mye med seksuelel rettigheter i sørlige Afrika.




Les mer om Sex og politikk her. 
Rettelse (til det som blir sagt): Nyhetsklipp hentet fra SABC, Sør Afrika, og NBS Television, Uganda.  Musikk fra freesound.org. 

Hvor mye makt har egentlig afrikanske land i  FNs sikkerhetsråd? 

 Etter en lang og hard kampanje fikk Norge sin plass i FNs sikkerhetsråd. Der får de selskap av Niger, Tunisia og Kenya, - den såkalte "A3 gruppen".  

Spiller det noen rolle for disse landene at Norge er på vei inn? Hvilken rolle spiller disse landene  i rådet, og hvilke saker blir viktigst i året som kommer?  

Lars Heltne i Afripod prater med forfatter Tove Gravdal og  Cedric de Coning i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Er dette mino-kidsa's tid? 15.000 mennesker møte iallefall opp til den største demonstrasjonen noensinne foran Stortinget i sommer.  For å finne ut hvorfor har vi invitert to ildsjeler bak Black Lives Matter-markeringen i Oslo til en drink og uformell chat på takterrassen (ja, vi har en!). Hva er planen videre? 

Finn ut hvem av oss som satt fast i et tre gjennom hele revolusjonen, hvordan det er å stadig bli mistenkt av politiet, hva som skjer med Rahwa's old-School vifte, hvordan hvit overlegenhet er fargeblindt,  og ikke minst: healing = hvor viktig det er å connecte med andre som også har opplevd rasisme. Hør den nå!

NB. I denne episoden snakker vi mest  engelsk. 

Featuring: Rahwa Yohannes, Jonas Gamlem Njau & Marta Mboka Tveit

"To build our future we need to know our past", sier Ida Evita De Leon,  ildsjelen bak "Black history month Norway". 

BHM Norway er opptatt av å skape stolthet over POC identiteter gjennom historie.  Selve uka skjedde i oktober 2019 og det var stappfullt! Men frykt ikke - det skjer igjen neste år!  

Ida og jeg snakker blant annet om cognitive dissonanse, black entreprenører, POCs i norsk arbeidsliv, og 90's kids versus millienials i kampen for likestilling. 

Følg BHM: @bhmnorway
Følg oss på: @nettmagasinet_afrika.no


Musikk: "Eg Har ein Drøm", Svein Tang Wa (2007). 
Coverphoto: Fra "The urban legend" comic book vol. 2 issue 4 2015. By Josef Yohannes. 

Glade amatører som utforsker førkolonial afrikansk historie! I dag tar vi for oss super-soldaten, grunnleggeren av Zulu-staten, hyenen i menneskeskikkelse Shaka Zulu! Var han egentlig alt det legendene skal ha det til?

Hovedkilder:

1.Tore Linnè Eriksen: Sør-Afrikas Historie, førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring, 2016.

2. Sahistory.org, 2019.

3. David Blaire, «Zulu legend neither genius nor tyrant»,The Telegraph, 15. nove, 2006. 

Dronning Nzinga, som hersket i Ndongo og Matamba-rikene 1583 - 1663. Hun kriget mot den portugisiske invasjonen, forsvarte sitt folk mot slaveri, og skal ha hatt et harem med over 60 mannlige konkubiner!
Takk til Aslak Orre, Johan Hermstad og Jorunn Myhren for hjelp med denne episoden! 

Hovedkilder:
1.    https://allthatsinteresting.com/queen-nzinga-mbande
2.    ADEDEJI ADEMOLA, How queen Nzinga of angola held off portugese control for over 30 years, face2face africa, December 17, 2018 https://face2faceafrica.com/article/how-queen-nzinga-of-angola-fought-and-held-off-portuguese-control-for-over-30-years
3.    URVIJA BANERJI, Portugese Slave traders were no match for angolan queen nzinga Mbandi, JUNE 09, 2016, Atlas obscura https://www.atlasobscura.com/articles/portuguese-slave-traders-were-no-match-for-angolan-queen-nzinga-mbanga

Avkolonialiseringsbevegelsen handler om å utfordre de fremherskende måter å vite på og de rådende verdensoppfatninger. Avkolonialisering handler om å ta plass og å utfordre vitenskap og tankegang om blant annet frihet, skjønnhet, kjærlighet, åndelighet, utdanning og naturen, og hva det vil så å ha et godt og verdig menneskeliv. 

I Norge har debatten for det meste holdt seg innenfor akademia. Men litt av poenget med avkolonisering er at det også skal foregå utenfor akademia, at det er noe som angår hver enkelt, også afro-etterkommere her i Norge. Hvordan kan den abstrakte debatten gjøres konkret og til nytte for den jevne norsk-afrikaner? 

I denne siste delen av vår tredelt serie om avkolonialisering snakker vi om avkolonialisering i praksis. Jonas snakker fra erfaring om utfordringer han møter på i sine forsøk på å fremme prosjekter innenfor billedkunst, film og innenfor kulturlivet. Vi snakker også om suksesshistorien rundt filmen «Aisha», en av de første lokal-produserte swahili filmen til å bli vist i tanzanianske kinoer, som et eksempel på hvordan avkolonialisering kan fungere innenfor film, tross motstand fra flere hold. Hvordan kan dette litt svevende konseptet lede til konkrete og synlige resultater? 

På skolen lærer vi mer enn å lese, skrive og regne. Vi lærer normer og verdier, relasjonsbygging, og ikke minst hva slags kunnskap som er verdt å ta vare på. Hva slags kunnskap er det egentlig som teller? Hvorfor er bestemors snart-utdøde språk fra landsbygda liksom bare å glemme så fort som mulig, mens høy-tysk fortsatt undervises i den tanzanianske skolen?

I andre episode av serien om avkolonialisering snakker vi om skolen i Afrika, både grunnskolen og høyere utdanning. "“The colonized is elevated above his jungle status in proportion to his adoption of the mother country's cultural standards.” skrev Frantz Fanon en gang. Med fossile institusjoner og læremåter, er det dette som fortsatt implisitt blir banket inn i skoleelever den dag i dag? 

"Afrika står overfor en ungdomsbølge som vil få store konsekvenser de neste årene. Og blant ungdommene jeg har møtt er styrken nok til å skape en tsunami." skrev NRK-korrespondent Ida Titlestad Dahlback nylig. Dette gjør avkolonialiseringen av skolen desto viktigere. Kanskje skolen nå har en ekstra stor rolle å spille, - den er med på å avgjøre om den massive ungdomsbølgen i Afrika blir til en skapende eller en farlig destruktiv kraft.