I en tid preget av økende ulikhet, presset økonomi, klimakrise og velferdsspørsmål, står framtida til unge på spill.

Hvordan bygger vi et samfunn som både er rettferdig og bærekraftig for alle?

Tankesmien Agenda inviterte lederne av ungdomspartiene til å diskutere de store spørsmålene som vil forme Norge de kommende årene. Hva mener de om ulikhet, klima og fordeling? Og hva vil de prioritere om deres parti får mer makt?

I debatten møter du:

• Audun Hammer Hovda, Sosialistisk ungdom
• Gaute Skjervø, Arbeidernes ungdomsfylking
• Nils Forren, Senterungdommen
• Ola Svenneby, Unge Høyre
• Tobias Stokkeland, Grønn Ungdom
• Omar Svendsen-Yagci, Unge Venstre
• Hadle Rasmus Bjuland, Kristelig Folkepartis Ungdom
• Simen Velle, Fremskrittspartiets Ungdom

Samtalen ledes av Trygve Svensson, daglig leder i Tankesmien Agenda.

Med dagens trusselbilde vil ikke opprustning militært alene trygge oss. Norge må ha en bred og aktiv norsk fredspolitikk – der andre verktøy, som diplomati, fred og forsoning, humanitært arbeid og utviklingsbistand, får en sterkere rolle.

Det er nå et stort behov for investeringer i forebygging, konfliktreduksjon og fredsinitiativer i de mange pågående konfliktene. Norge har lang erfaring i freds- og forsoningsarbeid, men den mer ustabile politiske situasjonen og endringer i maktforhold i verden gjør det viktig å se på rollen, allianser og mulighetsrommet på nytt. Hvordan kan Norge bidra best mulig nå?

Redd Barna, Tankesmien Agenda og Norsk Folkehjelp arrangerte et spennende frokostseminar, hvor vi utforsket hvordan bistand, inkludering av sivilsamfunn og diplomati kan bidra til varig fred.

Møtet startet med tre korte innledninger fra:

• Sylo Taraku, Tankesmien Agenda
• Magnus Flacké, Norsk Folkehjelp
• Gunvor Knag Fylkesnes, Redd Barna

Deretter et panel med:

• Andreas Kravik, Statssekretær i UD (Arbeiderpartiet)
• Ola Elvestuen, Venstre
• Henriette Westhrin, Generalsekretær i Redd Barna
• Raymond Johansen, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Samtalen ble ledet av Trine Østereng, rådgiver i Tankesmien Agenda.

I år markerer vi at det er 80 år siden atomvåpen ble brukt i krig mot de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De humanitære konsekvensene sjokkerte en hel verden. På sekunder lå byene i ruiner, sykehus var jevnet med jorden og lidelsene var enorme.

I desember 2024 mottok Nihon Hidankyo, en organisasjon av overlevende etter atombombene, Nobels Fredspris for å ha vitnet om de grusomme konsekvensene og slikt styrket normen mot atomvåpen og advart verden om at disse våpnene må avskaffes.

Trumps inntog i Det hvite hus og dagens sikkerhetspolitiske situasjon har ført til at atomvåpen på ny diskuteres i Europa, bare måneder etter at de overlevende fra 1945 ble hyllet i Oslo. Veien mot nedrustning er nå satt i spill. Også i spørsmål rundt verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Vi spør:
- Hvordan kan Norge bidra til å redusere faren for bruk av atomvåpen?
- Hvilke muligheter finnes for nedrustning i dagens sikkerhetspolitiske situasjon?
- Hvordan kan Norge sikre at normen mot atomvåpen ikke svekkes?

Til å svare på disse spørsmålene:

Utenriksminister Espen Barth Eide
Barth Eide ledet den første mellomstatlige konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen her i Oslo for over 10 år siden.

Kjølv Egeland
seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris.

Tuva Widskjold
koordinator for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge

Samtalen ledes av Trine Østereng, rådgiver i Tankesmien Agenda

Siden Trump inntok presidentstolen for noen få uker siden, har han rukket å fryse nesten alle pengene USA bruker på bistand i 90 dager, trekke USA ut av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger og melde USA ut av en rekke internasjonale samarbeid.

Bistandsfrysen vil ramme millioner av mennesker over hele verden.

Hva vil konsekvensene være av Trumps bistandskutt, på kort og lang sikt? Hva bør Norge gjøre nå?

På dette frokostmøtet inviterte Tankesmien Agenda en rekke eksperter til Kulturhuset i Oslo for å svare:

• Håvard Mokleiv Nygård, kunnskapsdirektør i Norad
• Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna
• Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet
• Maria Bakken, prosjektleder for bistand- og utviklingspolitikk i Civita
• Trine Lise Sundnes, stortingsrepresentant for Ap
• Kari Helene Partapouli, generalsekretær Plan International

Samtalen ledes av Trine Østereng fra Tankesmien Agenda.

Europa står i en rekke kriser og utfordringer i 2025.

Det er krig i Ukraina, mange merker dyrtiden godt, og vi får stadig oftere ekstremvær. Donald Trump blir snart president i USA, og partiene på ytre høyre blir stadig sterkere i en rekke land.

Hvordan skal venstresiden i Europa svare i denne situasjonen? Hva må til for å gi folk håp, framtidstro og trygghet i årene som kommer?

Tidligere SV-leder Audun Lysbakken og tidligere Vänster-leder og nåværende representant i Europaparlamentet, Jonas Sjöstedt, stilte på Kulturhuset i Oslo for å diskutere.

Samtalen ledes av Trine Østereng fra Tankesmien Agenda.

Torsdag 17. oktober arrangerte Tankesmien Agenda frokostmøte om inflasjonen. Hvordan gikk det egentlig, og hva har vi lært?

For seks år siden fikk vi en ny sentralbanklov. Der fikk Norges Bank nytt mandat der uavhengigheten ble forsterket. Utvalget som la grunnlaget for den nye loven, understreket den gangen viktigheten av å jevnlig evaluere pengepolitikken.

I møte med høy prisvekst har Norges Bank ett eneste virkemiddel. Nemlig å sette opp renta. Siden 2021 har rentenivået i Norge økt 14 ganger.

Renteøkninger er kraftig kost for en økonomi. Særlig i Norge, der store deler av befolkningen har høye boliglån med flytende renter. Derfor har pengepolitikken fått kritikk fra flere hold. Hvordan gikk det?

Fungerer samspillet i den økonomiske politikken optimalt, slik at vi får færrest mulig kostnader når vi skal bekjempe økonomiske sjokk?

Er Norges Banks mandat tilpasset fremtiden?

I panelet hører du:
- Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV
- Roger Bjørnstad, sjeføkonom og leder for samfunnspolitisk avdeling i LO
- Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets
- Mahmoud Farahmand, finanskomiteen for Høyre

Samtalen ledes av Tiril Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Siden regjeringen tiltrådte i høsten 2021 har skattene for de med store formuer og inntekter økt, mens skatten for vanlige folk er redusert. Samtidig spås det at den politikken som føres i dag, på sikt vil sørge for at Norge mister alle med oppstartsevne og vilje.

Gjør regjeringen bare som lovet, eller har de dratt det for langt? Blir næringslivet og framtidig verdiskaping ofret på ulikhetens alter?

Til frokostmøte på Kulturhuset i Oslo, kom finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å redegjøre for regjeringens skattepolitikk. Her stilte han også til samtale om formuesskatten med gründer Karl Alveng Munthe-Kaas, forsker Knut Røed og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H).

Det nærmer seg startskuddet for årets lønnsoppgjør. 

Fjorårets mellomoppgjør kom til slutt i havn, etter en historisk streik. Like vel endte ikke oppgjøret med reallønnsvekst for arbeidstakere flest, og kravene om økt kjøpekraft er derfor fortsatt sterke i fagbevegelsen. Hos arbeidsgiverne er det store forskjeller: noen bransjer har rekordhøye utbytter, andre sender ut permitteringsvarsler. 

Like før jul, slo Frontfagsmodellutvalget (Holden 4-utvalget), nok en gang fast at frontfagsmodellen fungerer godt og etter hensikten. Og at måten vi forhandler lønn på bidrar til en god og stabil økonomisk utvikling i Norge. Hvordan skal vi lese lønnsoppgjør og krav på over 5 prosent inn i dagens økonomiske situasjon?

Du lytter til:
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO 
Victoria Sparrman, samfunnsøkonom, NHO 
Olav Slettebø, seniorrådgiver i SSB og spaltist i Morgenbladet
Anita Hoemsnes, kommentator Dagens Næringsliv
Tiril R. Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda

Hvordan skiller det Norge vi møter i statsbudsjettet seg fra det vi møter i norsk skjønnlitteratur?

I 2012 holdt Maria Berg Reinertsen foredraget «Norsk litteratur etter handlingsregelen» på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Her fant hun ut at vinnerne av Brageprisen for skjønnlitteratur i tiårsperioden siden handlingsregelen for oljepenger ble innført, var ganske så samstemte med finansdepartementets økonomer i hva som er viktigst i økonomien – ikke formuer, ikke finans, og i alle fall ikke oljepenger, men en stabil og solid tilknytning til arbeidslivet.

Siden den tid har mye skjedd både i den politiske økonomien og i den virkelighetsopptatte litteraturen. Siden den tid har også handlingsregelen blitt revidert (vi skal nå bruke 3, og ikke 4 prosent av oljefondet i året). Så nå spør vi: Hva med norsk litteratur etter revidert handlingsregel?

Hva skjedde i kommunevalget? Hvordan skilte Tolga seg fra Åmot? Hva skjedde i Bergen som var ulikt fra Oslo? Hvor forskjellig er egentlig politikken i Tromsø og Fredrikstad?

Det har vært 357 valg i 356 kommuner, og Axel Fjeldavli, statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda, drar oss gjennom årets valgresultater og setter dem i kontekst av lange linjer i partienes historie, lokale særegenheter og store saker i årets valgkamp.

Sammen med Tor Bjørklund har Axel nylig gitt ut boken Norske partier og velgere: Valgresultatenes historiske røtter (Cappelen Damm Akademisk, 2023).