Jeg klippet håret mitt, jeg stjal buksene til broren min, jeg startet en sakte forvandling. Jeg hørte historier fra andre som sa de var “født i feil kropp”, og kjente meg veldig igjen. Fra Rikshospitalet fikk jeg forespeilet at en prosess med å skifte kjønn ville ta tre år. Det hadde jeg ikke tid til! En bekjent av en bekjent var behjelpelig med å skaffe testosteron, som jeg begynte å ta jevnlig. Jeg begynte å like kroppen min. Jeg ble dratt lenger og lenger inn i den verden jeg hadde stupt inn i. Jeg kastet meg etter oppmerksomhet. «Jeg var bra, jeg var best». Så endret alt seg - igjen.