Hvem eller hva er vi egentlig? Et menneske sier vi kanskje kjapt og greit. Men hva vil nå det si? Hva er et menneske? Vi kjenner alle til noen grove trekk fra evolusjonslæren, og har vel hørt noen rykter om Darwin: På et eller annet vis oppstod altså den første encellede organisme. Vi fikk ved et forbløffende og usannsynlig sammentreff av ideelle omgivelser liv ut fra den livløse materien. Denne cellen begynte så å dele seg i to, og etter mange delinger så fikk vi noen celledelinger som hadde noe avvik – hva vi i dag kaller mutasjoner – fra morcellen.
Etter hvert får vi flercellede organismer. Tiden går og det blir mange forskjellige arter. Fra enkle mikroorganismer til forskjellige plante- og dyrearter, først i havet og så – det store skrittet – da det første dyret steg fra vann opp på landjorden. Først kravlende på bakken. Senere begynner noen av dyrene å reise seg. Vi kan nå dele dyrene inn i flere hovedgrupper, og en av disse er pattedyrene. Der finner vi i dag så ulike dyr som blåhval, rotter, geiter og aper.
Så begynner den ene rasen aper – en strengt tatt nokså svakelig og pussig ape uten pels – å gå rundt oppreist på to mens den bruker hendene til å holde enkle redskaper som stokker eller steiner. Utrolig nok slumper apen til å lære å lage ild, samt beherske forskjellige klimaforhold gjennom å drepe andre dyr og bruke skinnene deres utpå sitt eget skjøre. Etter noen titusen år – beskjeden målestokk i forhold til dinosaurenes æra – har denne apen tatt kontroll over store deler av kloden. Den grupperte seg inn i forskjellige stammer og som stadig gikk til angrep på og drepte andre aper.
Men den har også lagd fascinerende kunstverk og bygget opp en egen kultur og vært svært tilpasningsdyktig gjennom skiftende omgivelser. Denne apen reflekterer over sin egen eksistens og kaller seg selv homo sapiens. Mennesket.
Mennesket starter etter sammensmeltingen av sæd- og eggcellen med en eneste celle som deler seg etter 90 minutter… og ender opp med å bestå av 100 billioner celler…
Vi har 97,5% likt arvemateriale med apene. Men hva sier det egentlig? Samtidig har for så vidt to omtrent identisk like fluetyper kalt Drosophila bare 25% lik DNA-sekvens med hverandre. Og vi mennesker har også 88% likt hemoglobin med en hest.
Så langt utviklingslæren. Vel, er vi et dyr? Tja? Kommer kanskje an på hva vi legger i det? Her kan man velge flere svar: En såkalt naturalist vil si at vi kun er en ape, men med litt større hjerne enn de andre apene. Altså at det i så fall ikke noe vesensforskjell mellom oss og andre dyr.
Men er vi også noe mer? Hva betyr det for oss og vårt menneskeverd om vi er et dyr og bare det? Hva gir oss da verdi? Det at vi ser nokså like ut på utseende eller at vi har høyere iq enn andre arter?
Helt i starten på den jødiske og kristne hellige skrift, første mosebok, første kapittel vers 27 står det: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»
En som tror at det finnes en Gud vil her kunne åpne for flere ”dimensjoner” på hvem vi er. Da kan man kanskje tenke seg at hele universet med alle ting inkludert alt levende er skapt av et vesen som ønsket det slik. Altså at det er en villet eller planlagt utvikling eller skapelse hvor vi og skapningene rundt oss er ønskede mål fra denne skaperen.
Om det er slik, så kan det jo tenkes at Gud har gitt oss noe som er annerledes enn dyrene – noe som gjør at vi likevel skiller oss ut, selv om vi har mange fysiske og biologiske likheter? Kanskje vi er i en særstilling med spesiell frihet og ansvar i forhold til resten av skaperverket og dets Skaper? Eller kanskje anderledesheten går mer på en relasjon til Skaperen enn på våre egenskaper? Kanskje kan vi da snakke om at vi for så vidt er et dyr, men samtidig som skapt i Guds bilde, at vi er så mye mer enn det også?
