Mellom 1989 og 1991 gikk et stort antall østeuropeiske stater ut av autoritær eller totalitær overstyring og startet reisen mot å bli liberale demokratier.
Det var i hvert fall planen.
På 2010- og 2020-tallet velger stadig flere østeuropeere derimot partier og politikere som vil innskrenke demokratiet. Hvorfor skjer dette?

Marek Zagrobelny var en utdannet, ung mann i det nyfrie Polen som helt frivillig fant veien inn i partiet Lov Og Rettferdighet fordi han mente deres ideer for å rydde opp var nødvendige og riktige. Etter mange år som aktivist og politiker har Marek i dag tatt avstand fra partiets nedbygging av landets institusjoner og stadig tøffere kamp mot nasjonale minoriteter. Han har flyttet til Norge og ga i 2021 ut den meget leseverdige boka «Lov og rettferdighet! - slik lærte jeg å elske det autoritære» om sin tid som politiker i regjeringspartiet.

Sammen med Øst-Europa-ekspert Eva Sarfi og Marek selv prøver vi i denne samtalen å finne ut av hva som ikke har gått etter planen med de liberale byggverkene i øst, og hvor veien går videre.

Samtalen ble tatt opp på Drammensbiblioteket 21. mars, og dermed i kontekst av den pågående krigen i Ukraina, som satte episodens tematikk i et nytt lys.

Tusen takk til Øyvind Svaleng for live-lyd og post-miks, takk til Drammensbiblioteket for vertskap, og takk til Camilla Fjeld Gustavsen for bilder!

• Hva er felles fortellinger og symboler?
• Hva skjer når de kollapser, og hvordan kan det skje?
• Trenger vi disse felles historiene for at vårt liberale samfunn skal fungere som fellesskap? I så fall; hvordan?

Bli med på et fyrverkeri av en samtale med Cecilie Hellestveit og Carl Emil Vogt! Vi snakker om samhold, nasjonal identitet, Kong Haakon, Jemen, Sovjet, monarkiet, USA, Polen, Ungarn, folkeretten, 17. mai, FNs sikkerhetsråd, Oljefondet, bistand, utlendinger i norsk akademia, reaksjonær nasjonalisme, verdensborgere, offentlig sensurert læreplan – og mye mer. 

Takk til Drammensbiblioteket for vertskap av live-innspillingen, takk til Runar Nylende Huse for live-teknikk og Martin Nordli for post-miks, takk til Camilla Fjeld Gustavsen for bilder, takk til alle som kom for å se på, og takk til deg som lytter!

Bli med på en svært interessant samtale med Robin Wigglesworth fra Financial Times og Audun Wickstrand Iversen fra DNB Asset Management. 
Vi diskuterer.:
- Er grønn finans en bløff?
- Er indeksfondene verdens redning eller undergang?
- Er ESG-målene finansnæringens eller de folkevalgtes ansvar? 
- Hvor mye/lite bør liberale politikere regulere finansnæringen? 

Slapp av – du som kan lite eller ingenting om finans kommer til å lære mange fakta og begreper om faget og ha godt utbytte av samtalen!
Vi håper også å kunne plante mange gode spørsmål og ideer i hodet til deg som har sterke finanskunnskaper eller som jobber i næringen.

Takk til Drammensbiblioteket for vertskap av live-innspillingen, og takk til Martin Nordli for live-teknikk, lydmiks og bilder!

Omikron. Omfordelingskrise. Optimisme.
Hva kommer 2022 til å by på? 

Vi inviterte Karianne Braathen (freelancejournalist og forfatter) og Jan Moberg (administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad) til å bli med på å titte inn i spåkula og gjette oss fram til hva som vil prege det nye året fra liberalt ståsted.

Vi diskuterer blant annet:
– Kan det vokse fram nye, bærekraftige medier som bidrar til en bedre offentlig samtale? Kommer folk til å få nok av clickbaiting og de konfliktskapende SoMe-algoritmene og søke seg til noe annet?
– Hvordan kan politikerne hjelpe næringslivet med å skape nye verdier? Hvilke bransjer vi bør følge med på neste år? Hvor kommer innovasjonen til å skje?
– Hvordan vil samfunnet se ut etter pandemien – hvis den går over i 2022? Hva kommer til å være borte når vi kommer ut på den andre siden?
– ...og hva skjer i Drammen?

Samtalen ble tatt opp på Drammensbiblioteket 21.12.2021. Tusen takk til Drammensbiblioteket for gratis lån av scene og gratis hjelp til opptak!
Øyvind Svaleng var tekniker og Camilla Fjeld Gustavsen var fotograf.

Psykisk helse(-vern) er et mye diskutert og vanskelig tema denne høsten. To tragedier i Kongsberg og Oslo har fått mange til å stille seg spørsmålet: Hvor mye frihet er for mye?

For å diskutere dette vanskelige dilemmaet inviterte vi Randi Rosenqvist (rettspsykiater, arbeidet i Kriminalomsorgen, tidl. overlege ved Aker Sykehus, kommandør av St. Olavs Orden mv.) og Bengt Karlsson (leder av Senter for psykisk helse og rus (SFPR) og professor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge campus Drammen) til en spennende samtale.

Samtalen ble tatt opp live med publikum på Drammensbiblioteket 30.11.2021. 

Tusen takk til Martin Nordli for strålende arbeid som live- og opptakstekniker, og tusen takk til Drammensbiblioteket for gratis og meget hyggelig vertskap!
Leif Ekle har copyright på bildet.

Som lytteren raskt blir oppmerksom på har Anders Wengen (gyldig) forfall med vond rygg, det er derfor kun Herman Ekle Lund som er å høre av de faste Bar Liberalerne.

Gjestene fikk følgende oppspark før samtalen:
I 1973 var det 13.763 sengeplasser i norsk psykiatri. I 2020 var tallet 3284. (Kilde: Dag og tid) Utviklingen fra oppbevaring, asyl og overgrep til samtykke, poliklinisk behandling og frihet har i stor grad vært velment og fylt med gode intensjoner.
- Men finnes det mennesker som faktisk trenger å vernes mot seg selv?
- Har vi medmennesker som rett og slett ikke er i stand til å vurdere hvor mye frihet de bør ha?
- Hvor mye av denne utviklingen er snarere økonomisk enn etisk motivert?
- Hvilke etiske og yrkesmessige dilemmaer møter fagpersoner og frontlinjearbeidere i møte med rammene som er satt for deres arbeid med psykisk syke pasienter?
- Er den somatiske medisinens pakkeforløp i det hele tatt kompatibelt for psykisk helsearbeid?
- Finnes det alternativer til dagens praksis - uten å reversere til lobotomi og full frihetsberøvelse?

Bli med på en reise gjennom utviklingen av fag og politikk innenfor temaet psykisk helse, fram til dagens situasjon hvor vi drøfter dilemmaet om hvor mye frihet som er forsvarlig å gi til enkelte mennesker før det går på friheten løs for andre individer. 

Norge har fått ny regjering og 17.10.21 presenterte AP og SP sin samarbeidsplattform. Etter å ha studert det omfattende dokumentet i tre dager møtes Anders og Herman for å diskutere: er Hurdalserklæringen liberal? Vi pløyer oss gjennom Co2-avgift, abortnemder, formuesskatt, kommunalt selvstyre, tapsgrense i Rikstoto og mye annet, før vi forsøker å sette et foreløpige terningkast på denne ikke alltid like tydelige erklæringen. Og så ønsker vi den nye gjengen masse lykke til!

Er den politiske friheten til Norges befolkning under press? Har rådgiverne fortrengt medlemmene i de norske partiene? Hva gjør dette med innbyggernes interesse og deltakelse i demokratiet vårt? Hva skjer når nyhetsbildet fylles med skatte-skandaler og politikere i svingdør mellom folkevalgtverv og PR-rådgivning? Hva blir konsekvensene dersom folk slutter å oppleve at demokratiet er viktig? Og hvordan kan vi gjenreise denne politiske friheten og tilliten? 

Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap med interesse for samtidshistorie og politisk filosofi, er på besøk hos Bar Liberal for å diskutere disse viktige spørsmålene med oss.

Kan samfunnet bli så tolerant at det står i fare for å gjøre seg selv mindre tolerant? Hvor går grensene for paranoia og naivitet på hver sin side – og hvor er det den liberale bevegelsen bør plassere seg?

Når skaper økonomisk frihet økonomisk ufrihet? Hvilke reguleringer trengs eller trengs ikke for å sikre alle et mest mulig fritt samfunn? Hva er viktige argumenter i diskusjonen om økonomisk liberalisme og hva er avsporinger?

Ytringsfrihet – så mye som mulig – eller? Kan ytringsfriheten bli en fare for seg selv? Hvem kan og bør definere og bestemme dette?