Er jeg introvert eller ekstrovert? Hva trenger jeg når livet rister? Hvordan kan jeg møte meg selv og andre med forståelse i sorgen? Hvordan vi håndterer det å være pårørende eller etterlatt varierer enormt. Noen søker fellesskap. Andre trenger ro. Men visste du at mestringsstrategiene våre ofte henger sammen med hvem vi er som person?

Med oss i studio er sosionom Knut Andersen, som deler innsikt og verktøy for å forstå egne reaksjoner.

Hva er det som er vanskeligst med å være pårørende og etterlatt? Hvilke typer reaksjoner er det vanlig at vi får? Hvorfor reagerer vi så forskjellig? Og er det noe som er unormalt? Knut Andersen har lang erfaring med å snakke med mennesker som er i sorg, enten det er som pårørende eller etterlatt. I denne episoden deler han litt av denne erfaringen med Ung Kreft sine lyttere.

Hanne ble enke da hun var 22 år, og etter at mannen døde, satte sorgen seg fast og tok over hele livet. Det som hjalp henne til slutt, var da hun endelig fikk riktig diagnose, nemlig komplisert sorg. 

Kines foreldre prøver å skåne henne for alt vondt, og derfor forteller de henne ikke om alvorlige ting som skjer i livet - som for eksempel at faren har fått kreft. Det hindrer henne i å stille opp så mye som hun faktisk ønsker for foreldrene sine. 

Hva gir livet mening for meg? Hva er det som er viktig for meg som menneske? Hvorfor måtte dette skje, hva er meningen med det?

Disse eksistensielle spørsmålene kan ofte dukke opp når vi er pårørende eller etterlatt. I denne episoden har vi med oss sosionom og høgskolelektor Knut Andersen. Han har møtt mange mennesker i sorg og deler sine erfaringer om hvilke tanker og følelser som kan oppstå. I denne episoden forteller Knut om sine møter med unge mennesker i sorg, og deler gode tips og råd som kanskje kan hjelpe akkurat deg.

For mer informasjon, besøk ungkreft.no 

Da barndomsvennene Emma og Ragnhild vokste opp sammen, var vennskapet preget av utallige latterkramper, hytteturer og daglig skravling på skolebussen. Så dør moren til Emma, og begge foreldrene til Ragnhild. Vennskapet skulle nå vise seg å få en helt ny betydning...

For mer informasjon, besøk ungkreft.no 

I sesong 6 av vår podkast Bekreftet er den røde tråden gjennom episodene at gjestene våre har skrevet en personlig tekst, hvor vi får et nært innblikk i deres tanker og refleksjoner. I vår aller siste episode for i år snakker vi med Karin Klouman, som har lest flere av tekstene skrevet av gjestene våre. Her forteller Karin om hvordan det var å lese en tekst som er skrevet til barnet sitt i visshet om at du skal dø.

Om å se sin gode venninne kjempe sitt livs viktigste kamp.

Og til slutt noen kloke tips om å gi gode klemmer!

For mer informasjon, besøk ungkreft.no 

Dette er historien om Nima. Russegutten, som var med på hver eneste time moren hadde på sykehuset da hun fikk kreft, fikk lillebror i barnehagen før skolen startet, tok ansvar for alt og alle rundt seg. 

Viktig for denne historien, er også sykepleier Elisabeth.  Verdens beste Elisabeth, kaller Nima henne. Hun som pleide moren hans da hun var kreftsyk – men som også gjorde så mye mer enn det. Hun som SÅ Nima. Hun som sørget for at han så seg selv, fikk hjelp, ikke druknet av alt det som ble så vanskelig.

Vi håper sykepleier Elisabeth hører dette der ute et eller annet sted.

For det var hun som reddet Nima.

For mer informasjon, besøk ungkreft.no 

Hos Jonathan ligger det en dyp takknemlighet for at moren hans ble kreftfri. Det gikk bra, til slutt.Men han lurer på om de kan begynne å snakke litt om det som skjedde? Selv om det gikk bra? For han synes at det var, og er, ingen liten greie - det som skjedde. 

I denne episoden har Jonathan tatt med sin kreftfrie mor for den vanskelige, men veldig viktige samtalen. Også når det går bra.

Den samtalen de aldri har hatt før.

For mer informasjon, besøk ungkreft.no 

På en tirsdag går Silje (25) til optiker.På torsdag er hun ferdig operert for en svulst i hjernen på 7x7 cm.

Hun var 17 år da hun begynte å få flimring foran øynene. Prøvde å vifte bort fluer som stadig surret rundt henne, som ingen andre kunne se. Hun var også 17 år, første gang hun gikk til legen for å få hjelp. Det skulle gå fem år til med stadig nye legebesøk. Hun trengte hjelp til plager som hodepine, ekstrem trøtthet, fluer, flimring og øresus. Forklaringen fra legen var alltid migrene, tinnitus eller traumer fra barndommen.

For mer informasjon, besøk ungkreft.no