Den som forkynner Guds lov og vilje må rekna med stor motstand i ei fallen verd. Det er ikkje minst aktuelt på ei tid som dette.

I denne vesle refleksjonen legg eg vekt på dette med tilgjengelegheit. At evangeliet om Jesus etter første pinsedag er blitt gjort tilgjengeleg for alle jordas folk, og at alle kristne har fått tilkgang til Guds kraft.

Me lever i ei tid då ting endrar seg fort på mange områder. Det er lett å bli svimmel. Men Guds ord står fast, og alle som står fast i Guds ord, står også fast.

Å vera kristen er å elska og tilbe Jesus, ikkje å oppføra seg fint og kunna uttrykka kristne meiningar

Offensive og frimodige kristne får mange motstandarar, særleg dersom dei hevdar at Guds lover faktisk er gyldige for alle mennesker. Slikt kan resultera i ulike grader av forfølging. Det skaper bekymringa for korleis framtida vil bli. Men Gud ber oss om å ta ein dag om gongen.

Her får du vita kvifor demokrati berre fungerer i nasjonar som er bygd opp på kristne verdiar, og der Gud vert teken på alvor.

Dersom me nedvurderer våre medmenneske er det eit symptom på at Gud ikkje bur i oss, eller at han er på veg ut av liva våre.

Gud nedvurderer ingen, men bøyer seg ned for å løfta opp alle som ligg nede.

Guds frelse kjem med Guds ord. Når Gud talar, kjenner me oss adresserte, og lyder me hans ord, blir me frelste, om det er frå synd eller ut av ein eller annan vanskeleg situasjon

Å halda Guds bod av plikt har sin verdi. Men berre når me held dei av hjarta, vil folk sjå Gud i oss.

Gud fører oss ut i vanskelege ting for å utdanna oss til sjelesørgarar.