En gammel, innesluttet og definitivt talentfull mann. Vesaas er alt dagens mediehorer ikke er - han takket nei til en plass i offentligheten til fordel for en gård, papir og en penn. Sånt blir det god litteratur av, men ikke nødvendigvis hyggelig litteratur. Hovedtema er Fuglane, men vi gir også litt rom til Is-Slottet.
Ensomhet, fremmedgjøring, skrevet i det som er en nydelig, poetisk stil. Vesaas tar opp i sine to viktigste bøker - Fuglane og Is-slottet, historier og skjebner som berører oss alle. Både i sitt vakre, lyriske språk men også fantastisk gode skildringer av bygden og menneskene som bor der. Mattis, hovedpersonen i Fuglane har noen mentale begrensninger og sliter med å finne sin plass i virkeligheten. Hans desperate, tragiske jakt etter å passe inn er skrevet slik at man høster sympati og medfølelse for de mindre heldige. Vesaas selv så mye av seg selv i denne personen, og det gjør vi i Bokbaren også. Det er varmt og vakkert, det er sårt og tragisk, det er 100% menneskelig og satans god litteratur.