I denne episoden forteller vi om hvorfor skikken med bunad og folkedrakt har levd i flere hundre år. Lytt til opphavet til bunad og folkedrakt som en følge av utfartstangen til nordmenn fra midten av sekstenhundretallet og frem til første halvdel av attenhundretallet.

Dette er årsaken til at skikken med bunad og folkedrakt har levd i flere hundre år

Vi vil gjerne starte med å gjengi hva Bunadsrådet og Folkedraktrådet har skrevet om bunader og folkedrakter:

Veien fra nasjonaldrakter bunad og folkedrakt til bunader, festdrakter og høgtidsdrakter

”Den tidlegaste interessa for folkedrakter fekk ein i Noreg på midten av søttenhundretalet. Ein byrja då å dokumentere draktene i forbindelse med kartlegging av næringsvegane innanfor bondestanden. Folkedraktene gjekk mange stader ut av bruk på midten av attenhundretallet. Men med nasjonalromantikken på attenførtitallet, vart bondekulturen sett på som verdifull, og dermed også draktene deira. Folkedraktene vart ei populær motivkjelde for kunstnarar, og etter kvart uttrykte folk også si nasjonalkjensle ved å bruke desse draktene. Slik vart folkedraktene igjen aktuelle, men i ei anna form og med eit anna innhald.

Frå midten av attenhundretallet fekk dei også nemninga ”nasjonaldrakter”. Klede frå ulike delar av Noreg blei brukt som nasjonaldrakt, men Hardangerdrakta blei spesielt populær. Rundt nittenhundre kom det reaksjonar på dette. Norskdomsrørsla, som ivra for det norske og som var i mot unionen med Sverige, ville gjenskape den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne. Dette var noko anna enn romantisk svermeri dei ville føre folkekulturen tilbake til bygdene i forbetra versjon.

Hulda Garborg trakk bunad og folkedrakt inn i politikken

Med Hulda Garborg i spissen blei folkedraktene eit viktig element i den kulturpolitiske kampen. Gamle folkedrakter vart tekne opp igjen, men det vart også laga nye som berre hadde element frå dei gamle folkedraktene i seg. Det er no folkedraktene vert ”bunader”: fest- og høgtidsdrakter som i større eller mindre grad er ei gjenopptaking av lokale folkedrakttradisjonar. Fram til første verdskrig var det gjerne nyleg avlagde plagg som vart tekne i bruk som bunad, eller var bakgrunn for bunadsarbeidet. Dette skulle snart endre seg, og bunadsomgrepet vart brukt om det meste som vart laga. Det er dette som seinare har vore blitt stridens eple i bunad soga: Om bunadane helst skal føre bunad og folkedrakt tradisjonen vidare, eller om ei fritt komponert drakt er like god.

I dag er bunadane fest- og høgtidsplagg for folk over heile landet, som vert verdsett høgt av brukarane, uansett type og opphav.”

Dette er en faksimile fra nettsiden til Bunad og Folkedraktrådet.

Grunnen til at draktskikken med bunad og folkedrakt lever videre

Jeg skal ikke bestride oppfattingen som Bunad og Folkedraktrådet legger til grunn for den spesielle og særegne draktskikk vi i Norge setter så stor pris på. Opphavet til bunad og folkedrakt er en følge av utfartstangen til nordmenn fra midten av sekstenhundretallet frem til første halvdel av attenhundretallet. Dette er et forsøk på å forklare hvorfor denne særegne draktskikken har fortsatt å leve videre i flere hundre år etter at de ulike ”bunadstypene” gikk ut av bruk andre steder i Europa. Ser du nærmere på norske mannsbunader vil du se at denne draktskikken strekker seg over en periode fra midten av sekstenhundretallet og frem til attenåttitallet. Som følge av dette vil jeg se nærmere på et assortert utvalg av norske mannsbunader. Disse har etter min mening sitt opphav i militære og sivile uniformer fra samme periode.

I denne episoden kan du lytte til historien om Snapp Hanenene. Nordmenn som døde i kamp mot undertrykkelse og urettferdighet. Disse frihetskjemperne lever fortsatt videre i Østfoldbunaden, selv om skjebnen til disse tapre motstandsfolk har havnet i historiens glemmebok. Vi forteller om etnisk rensing av nordmenn i Sverige og dødstraff med radbrekning, steile og hjul.

Østfoldbunad er for alltid knyttet til de NorskDanske frihetskjempernes uniform.

Østfoldbunad minner oss om de NorskDanske frihetskjempernes uniformer.

Når vi ser Østfoldbunad kan vi minnes Gyldenløvefeiden og Snapphanenene

Østfoldbunad er et godt eksempel på en bunad hvor de viktigste trekkene som kjennetegner en militær uniform er beholdt. Frakk, bukse og vest er av samme type som var i bruk på siste halvdel av sekstenhundretallet. Det er mange felles trekk her med uniformen til de såkalte Snapphanene. Under Gyldenløvefeiden spilte Snapphanenene en viktig rolle i den Skånske krigen fra sekstensyttifem til sekstensyttini.

Friskytterkorps og lokale militser brukte uniformer som senere har inspirert til Østfoldbunad

På denne tiden opererte friskytterkorps i de østdanske områdene som besto av Skåne, Blekinge og Halland. Dette var ikke noe nytt, lokale militser og friskyttere hadde kjempet mot svenskene, også i tidligere kriger. Svenskenes fremferd var usedvanlig brutal. Mange steder nektet svenskene å anerkjenne friskytterne som militære styrker og utsatte dem for brutale represalier. Den DanskNorske siden i konflikten utøvet en langt mildere form for represalier ovenfor Svenskene sin bondemilits og friskyttere, også kjent som Frikårer.

Politisk motivert historieskrivning

Det finnes ulike definisjoner på Snapphaner. Det offisielle svenske syn på Snapphanene har i ettertid vært preget av at disse modige opprørerne var en gjeng med simple røvere og kriminelle, som var like fryktet blant lokalbefolkningen som de svenske soldatene selv. Denne type skille mellom friskyttere som hadde militære distinksjoner og Snapphane som neppe var mer enn opportunistiske røvere ifølge svenske historikere, faller på sin egen urimelighet. Dette er etter mitt syn et eksempel på politisk motivert historieskrivning. Krigføringen på sekstenhundretallet trengte mannskaper for å holde hærstyrkene ved like.

Henrettelse var oftest eneste avstraffelse

Sivilbefolkningen måtte mer eller mindre frivillig gi bidrag i form av matvarer, pengestøtte og materiell til hærstyrkene i sitt nærområde. Grensen mellom plyndring og frivillig tvang var derfor svært flytende. Den svenske krigsmakten benyttet brutale virkemidler i forsøket på å bekjempe Snapphanene, som under krigen var ansett som ulovlige stridende og opprørere mot det svenske styret. Henrettelse var oftest den eneste form for avstraffelse. Henging og halshogging var vanlige henrettelsesmetoder, men det ble også tatt i bruk mer ekstreme metoder som radbrekning, steile og hjul. Snapphaner kunne også bli grillet til de døde.

Spidding på påle, grilling og radbrekning

Den form for henrettelse som forbindes mest med Snapphaner var spidding på påle. Denne form for henrettelsesmetode var som regel ikke sanksjonert av overordnet myndighet og ble ofte utført av bondemilits og svenske soldater på eget initiativ. Vi vet lite om de norske Snapphaner i norsk krigshistorie. De som var nordmenn blant Snapphanene i Bohuslän Jemtland og Härjedalen ble raskt glemt etter at krigen var over. Nå lever litt av historien videre i vår Østfoldbunad.

Krigen om tidligere norske områder i Sverige

Fra Gyldenløvefeiden er det antydninger om at norske Snapphaner hadde vært i kamp med svenskene selv om deres kamp var mindre intens og mer basert på å gi indirekte assistanse til de norske styrkene i form av rekognosering og spionasje. Etter mitt syn er det mye som tyder på at nettopp befolkningen i de tidligere norske områdene av Sverige, har spilt en viktig rolle i kampen mot svenskene. Det er ingen tilfeldighet at Østfoldbunad bærer preg av den draktskikk som var i bruk blant Snapphanene i opprøret som førte til et knusende nederlag for den norskættede befolkningen i Bohuslän. Befolkningen i dette området hadde vært under den svenske krone siden sekstenfemtiåtte.

Etnisk rensing av nordmenn i Sverige

Vi vet med sikkerhet at etter sekstensyttini ble det i de tidligere norske områdene av Sverige, iverksatt en systematisk etnisk forsvensking av befolkningen. Straffen for å ha støttet DanmarkNorge i krigen mot Sverige var at den tidligere norske befolkningen i Sverige nå måtte gi avkall på alt som hadde med deres norske identitet å gjøre. I tillegg ble hver tiende bonde i Bohuslän henrettet til skrekk og advarsel mot nye opprør. Når Snapphanene sin uniform er bevart i mannsbunad fra Østfold må dette ha en direkte sammenheng med at bøndene på begge sider av grensen, med tilhørighet i områdene Sverige hadde erobret tjueen år tidligere, var en del av Snapphanene sin motstandsbevegelse.

Snapphanene døde forgjeves, men vi husker dem gjennom Østfoldbunaden

Historiene om Snapphanene som døde i kamp mot undertrykkelse og urettferdighet lever fortsatt videre i Østfoldbunaden, selv om disse tapre motstandsfolk sin skjebne har havnet i historiens glemmebok. Husk det er vinnerne av en krig som skriver historien. Svenskene har i ettertid hatt gode grunner til å skjule de grusomheter som ble påført den norskættede befolkningen i de tidligere norske områder av Sverige. I Norge er Østfoldbunaden et diskret vitnesbyrd om tidligere tiders urett.

Besøk podkastens nettside

I denne episoden forteller vi om hvordan det har seg at bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på søttenhundretallet. Lytt til årsaken til at det kom mange sølvmynter fra dronning Theresa til gårdsbruk i Norge. Ikke minst får du høre om sjørøver uniformers påvirkning på bunaden.

Bunaden har sitt opphav i de militære uniformene og kvinnemoten i Frankrike på 1700 tallet

Bunad inspirert av uniform og mote. Bunad har sitt opphav i militære uniformer og 1700 talls kvinnemoten i Frankrike.

Herre bunad inspirert av uniform

I Norge har det gjennom de siste 100 år blitt skapt et bilde av bunaden som noe særegent og norsk, Det hevdes at bunaden har opphav i et rotekte norsk bondesamfunn fra før industrien sin fremvekst på slutten av 1800 tallet. Etnologer bygger sine teorier om disse særegne norske bondedrakter på malerier fra norske kunstnere. Dette var i den såkalte nasjonal romantiske epoke på begynnelsen av 1800 tallet. Som ung student på Etnologi grunnfag fikk jeg selv erfare at mann ikke under noen omstendighet må tvile på at bunaden er en særnorsk draktskikk med svært lite påvirkning fra det store utland.

Trampet med begge beina ut i et minefelt

Jeg husker fortsatt reaksjonen jeg skapte hos en kvinnelig professor. Min påstand er at bunaden må ha opphav i militære uniformer og franske kvinnemoter på 1700 tallet. Det er ingen overdrivelse å si at jeg dermed trampet med begge beina ut i et minefelt. Jeg hadde på godt norsk vis gjort i buksa. Det er som følge av denne noe følelsesladede episode at min lidenskapelige interesse for draktskikk ble grunnlagt. Jeg vil her fortelle min versjon om hvordan mange av de norske bunadene ble til.

Bunad inspirert av uniform og bondens klesdrakt

Norske bunader var opprinnelig et samlebegrep brukt av skuespillere ved Nasjonal Teateret på slutten av 1800 tallet. Bunad var en betegnelse på bonde drakter til bruk ved oppsetning av Nasjonal romantiske skuespill. Eksempel på en slik oppsetning er Synøve Solbakken av Bjørnson. Bunad er med andre ord et samlebegrep for ulike typer folkedrakter brukt i Norge over en lengre historisk epoke. Det er lett å følge denne tankegangen når du ser nærmere på hvilken tidsepoke de forskjellige mannsbunadene stammer fra.

Hardanger bunad inspirert av uniform

For å illustrere dette vil jeg starte med en mannsbunad fra Hardanger. Hardangerbunaden har mange likhetstrekk med en kaperskipper uniform fra Port Royal på Jamaica fra 1600 tallet. Gjennom hele 1600 tallet fram til 1692 var Port Royal på Jamaica hovedbase for pirater i Karibia. I Port Royal hersket det lovløse tilstander. I 1692 ble Port Royal utslettet av et jordskjelv. Ikke noe annet sted i verden var mulighetene større til å skaffe seg gods og gull for menn med erfaring som sjømenn. Langs hele kysten av Norge fantes det eventyrlystne gutter og menn som gjerne ville prøve lykken under andre himmelstrøk. Det er for meg ingen tvil om at rykter om eventyrlige mengder rikdom også påvirket norske menn til å reise ut for å søke lykken.

Mannskap på sjørøverskuter

Vi må huske at mange nordmenn var drevne sjøfolk med erfaring fra den Dansk Norske krigsflåte. Erfaringen fra marinen gjorde sjøfolkene til ettertraktet mannskap for sjørøver kapteiner i Port Royal på Jamaica. Et nylig utgravd kaperskip som lå på land i Port Royal da jordskjelvet og tsunamien rammet i 1692 er identisk med de seilskip som går under navnet ”Hardangerjakt” her hjemme. Det er spennende å tenke på at det kan ha vært norske gutter som tjenestegjorde på et kaperskip fra Port Royal. Det kan også tenkes at har vært norske gutter som tjenestegjorde under den myteomspunne sjørøver kapteinen Svartskjegg langs kysten av USA og i kariben.

Øst-Telemark er en typisk bunad inspirert av uniform

Tar vi for oss en mannsbunad fra Øst-Telemark er det liten tvil om at bunaden har sitt opphav i en Fransk kavaleri uniform fra midten av 1700 tallet. Det er også vært å merke seg at den tradisjonelle beltestakken for kvinner også kalt Rautrøya, er hentet fra Fransk mote i samme periode. På denne drakten brukes det ellers et brikkevevsbelte fra spansk draktskikk. Norske menn var kjent som gode soldater og svært ettertraktede som blant annet kavalerister og artillerister.

Den lille istid gjorde det vanskelig for nordmenn

Min påstand er at Norske menn reiste ut og tok seg tjeneste i leiehærer på kontinentet. Det er for meg naturlig at også kvinnene reiste ut og tjente til livets opphold ved å følge i soldatenes fotspor. Det er i denne perioden av Europas historie vi i dag omtaler som ”Den lille istid”, hvor nøden var spesielt stor i Norge.

Fana er en annen bunad inspirert av uniform

En av de bunadene som i den senere tid har fanget min interesse som historiker er Fana bunaden for menn. Fanabunaden er etter mitt syn en tidligere offisers uniform fra den Dansk-Norske flåten. Bunaden er utstyrt med to vester i tillegg til jakke og bukse. Slik var også orlogsuniformer for kadetter på begynnelsen av 1800 tallet. Det var vanlig i Norge fra slutten av 1600 tallet at velstående bønder og borgere i byene langs kysten betalte for at sønner fikk hyre som kadetter i marinen. Unge gutter som nettopp var konfirmert ble på denne måten tatt vare på av skipets kaptein og gitt opplæring som la grunnlaget for offisers utdannelse i marinen.

Sotra bunad er inspirert av marinens uniform

På Sotra utenfor Bergen hvor befolkningen stort sett var fattige fiskere og småbrukere, tjenestegjorde sønnene som gaster i marinen. Det er her vært å merke seg at Sotra bunaden for menn er helt lik en mannskaps uniform fra den Dansk Norske marinen fra begynnelsen av 1800 tallet. Dette henger sammen med at skipets kaptein tok seg godt betalt for å ta inn unge gutter som aspiranter, noe som fattigfolk ikke hadde mulighet til å gi sine sønner. Alternativet var å starte som mannskap med mulighet til å gjøre karriere som underoffiser i marinen.

Dronningen Theresa er koblet til vår bunad inspirert av uniform

Det er et annet forhold som vanskelig lar seg bortforklare og som støtter opp under min teori om våre forfedres utfartstrang. Faktumet at Norge som det eneste land i verden med 830 sølvstandard. 920 er ellers den internasjonale sølvstandarden. Det betyr at norsk sølv inneholder 820 promille rent sølv, istedenfor 920 promille rent sølv som er den internasjonale sølvstandard. Årsaken til denne særnorske sølvstandard må sees i sammenheng med opprettelsen av Norges Bank i 1816. Stortinget finansierte Norges Bank gjennom å pålegge norske bønder en engangs avgift i sølv utregnet etter hvor mye jord bonden eide.

Betaling til soldater ble gjort med sølv mynter

Den såkalte ”sølvskatten” førte til at Norges nye nasjonal bank fikk inn store mengder med Teresa-daler som inneholder 830 promille sølv. Teresa daleren var regnet som den vanligste betalingsenhet for leiesoldater rundt om i Europa på 1700 tallet. Mynten avbilder den Østerrikske dronningen Teresa. Mynten var i daglig bruk mange steder i verden helt fram til begynnelsen av 1900 tallet. Norske bønder hadde store mengden med Teresa-daler liggende på kistebunnen. Det er et bevis på at norske kvinner og menn reiste ut og søkte lykken som soldater, sjøfolk og eventyrere.

Nordmenn som sloss for Napoleon

Ser vi nærmere på alliansene mellom stormaktene ute i Europa på slutten av 1700 tallet var Danmark Norge knyttet både kulturelt og militært til Frankrike. Mange Norske sjøfolk tjenestegjorde på Franske skip både som mannskap og offiserer. Vi må ikke glemme at vi under Napoleons krigen var en alliert av Frankrike og sloss på fransk side helt fram til nederlaget var et faktum i 1814. Nå ser du hvordan det har seg at bunad inspirert av uniform?

Besøk episodens nettside

I denne episoden forteller vi om den militære uniformens forvandlig til bunad slik den har fortonet seg for mange bunader. Om opiumsvalmuen på bunadsknappene som du også finner hos Mong folket i Myanmar og nord i Thailand. Hør om hvorfor det er Skotsk Tartan mønstre i tre norske bunader. Slaget ved Otta i sekstentolv. Ikke minst om koblingen mellom frigjøringen i nittenullfem og bunaden. Her er det mye bunadshistorie å hente.

Uniform til bunad har vært prosessen for mange folkedrakter til mann.

Telemarksbunadens opiumsvalmuer

Motene i Norge utvikler seg i tråd med tiden. Det som i utgangspunktet var uniformer går over til å bli folkedrakt for deretter å bli bunad. Folk skaper sin egen identitet og tilfører draktskikken mange nye elementer som gjenspeiler viktig symbolverdier for folk flest. Et interessant eksempel er knappe mønstrene i Telemark bunaden. Mønsteret symboliserer blomsten på opiumsvalmuen. Mønsteret er identisk med Filigran arbeider som fortsatt er i bruk hos Mong folket i Myanmar og Nor Thailand. Hos Mong folket er det fortsatt tradisjon for at fattige utslitte bønder ute i provinsen røyker opium. Eldre i Mong folket trenger å lindre smertene i den nedslitte kroppen etter et liv med fysisk hardt arbeide under fattigslige kår. Mong folkets situasjon i dag er ikke så forskjellig fra hvordan folk flest hadde det i det før industrielle bondesamfunnet.

Opiumforbudet i 1852

I Norge kom det forbud mot å røyke opium i 1852. Dette førte til at det ble slutt på å nyte opium rundt om på vertshus i norske byer. Det er spennende at selv om opium ble forbudt levde symbolet på opium videre i norske folkedrakter. Eksemplene er mange på tilsvarende bruk av viktige symboler som gjenspeiles i Norske folkedrakter.

Skotske uniform mønstre i Norsk bunader

Ser man nærmere på mønstre brukt i vester til mannsbunader fra Valdres, Østerdal og Gudbrandsdalen kan du kjenne igjen kiltmønstre fra flere skotske familier. Kiltmønstrene kalles Tartan. I skotsk kultur er kilt mønstre en viktig med røtter langt tilbake i historien. Når ulike Tartan mønstre finnes i norske folkedrakter forteller dette om den status og ære det må ha vært å kunne vise samtiden at man hadde deltatt i motstanden mot skottene. Kampene førte til at skottehæren på 300 mann ledet av Kaptein Georg Sinclair ble tilintetgjort sør for Otta i Gudbrandsdalen i 1612.

David mot Goliat og bønder mot svensker

Hendelsen vakte stor oppsikt ute i Europa. Den Dansk Norske kongen brukte historien om den frie stolte norske bonde sin seier over skottene til å skaffe penger for å kunne fortsette krigføringen mot svenskene. Bøndene ble sammenlignet med ”David sin kamp mot Goliat” som førte fram til at det gode seiret over det onde. Sannheten er at bondehærer var sammensatt av erfarne tidligere soldater med lang erfaring fra leiehærer rundt om i Europa. I motsetning til skottene hadde bondehæren god tid på seg til å forberede et bakhold. Forberedelser som tilintetgjorde mennene til Sinclair. Ingen av skottene fikk beholde livet etter møtet med den norske bondehæren.

Skotsk krigsbytte inspirerte prosessen fra uniform til bunad

Det må ha vært stor stas å kunne vise fram en vest laget av kiltstoffet til en fallen skotsk soldat. Det historiske slaget i 1612 mellom skotter og bønder viser hvordan prosessen kan være fra uniform til bunad. Historien til slekten var en viktig del av fortellertradisjonen i det gamle norske bondesamfunnet. Fortellingene om forfedrenes kamp mot skottehæren levde videre sammen med Tartan mønstrene fra de skotske soldatene sine kilter. Mønstre som fortsatt er i bruk i mannsbunader fra Valdres, Østerdalen og Gudbrandsdalen. Bunadene vesten brukes med tilhører en draktskikk fra begynnelsen av 1800 tallet. For meg vitner dette om at symbolverdien i en gjenstand kan leve videre selv om moter og tradisjoner endres over tid.

Lensmannsuniformer og Europas mote kombineres i forvandlingen fra uniform til bunad

Det finnes norske bunader som har opprinnelse i senere tids by borger drakter og lensmannsuniformer fra siste del av 1800 tallet. Det er med andre ord grunnlag for å kunne hevde at de norske bunadene strekker seg over en periode på minst 300 år. Bunaden representerer mange ulike former for klesdrakter og moter i Europas historie. Hvorfor har vi akkurat her i Norge beholdt ulike klesdrakter fra forskjellige historiske epoker som nasjonaldrakter? Etter mitt syn har dette sammenheng med fremveksten av en egen norsk identitet utover på 1800 tallet. Slik ser vi hvordan uniformen til lensmannen har blitt med i prosessen fra uniform til bunad.

Egen Norsk identitet og løsrivelse fra Sverige

Resultatet av denne nasjonale bevisstgjøring ble som vi alle vet løsrivelse fra Sverige og opprettelsen av en egen selvstendig Norsk stat i 1905. I gledesrus over å ha vunnet vår frihet som en selvstendig nasjon vokste behovet for en egen identitet fram. Gamle klær ble funnet fram fra stabbur og loft og satt sammen til bunadene vi har kjær i dag. Det er ingen tvil om at disse folkedrakter som her ble skapt har vært med på å gi norske menn og kvinner en særegen nasjonal tilknytning. Denne nasjonalfølelsen er det viktig å ta vare på. Vi skal være stolte av å ha skapt en bunadstradisjon basert på ulike klesplagg hentet fra ulike perioder av vår felles Europeiske kulturarv. Mange bunader har sitt opphav i det militære og vært gjennom en prosess fra uniform til bunad.

Besøk episodens nettside

I denne episoden forteller vi om opphavet til bunadstradisjonen i Norge.

Hva er årsaken til at bunad er både viktig og populært?

Velkommen til Bunad For Menn! Mitt navn er Henning Kumle, jeg er historikker av profesjon, og i dag skal jeg prøve å fortelle dere litt om hva jeg tror norske bunader er.

Fra tidligere tider var det ikke slik at man gikk kledd i en Gudbrandsdalsbunad i Gudbrandsdalen, og en Østerdalsbunad i Østerdalen. Vi hadde ikke den type tradisjonen i Norge. Norske bunader blir til i lys av 1905, Nansen og Johansen ishavsimperialismen og ikke minst danningen av en ung nasjonalstat som vi har formet til å bli det den er blitt.

Det var viktig etter 1905 å finne noen egne holdepunkter å bygge vår identitet på, og det ble faktisk bunader. Vi har tatt draktskikk gjennom 200 år i Europa og gjort til våre nasjonaldrakter. Og det er jeg stolt av. Og mitt syn er faktisk også det at hadde ikke vært for barnetog, borgertog, 17 maifeiring, på den måten vi gjør, så hadde denne draktskikken forsvunnet for lenge, lenge siden.

Jeg ser på det som positiv etnisitet, og jeg er stolt av å kunne være med og bringe det norske folk, og andre, alle som har lyst på bunad, bunad av kvalitet med riktig etnisk fremstilling. Det finnes masse der ute. Det finnes bunader som er fine, det finnes bunader av god kvalitet og av dårlig kvalitet, og det finnes faktisk ting som ikke er noe særlig det hele tatt.

Når dere skal ha bunader, så tenk litt på at dette er gamle klær. Det er en klær fra 1700- og 1800-tallet. Dette er ikke en moderne slim-fit-dress. Du har ull på ull, du har en varm jakke. Det skal være god plass i buksa, buksa skal henge i bukseselene, og det var nok plass i buksa til at du kan sitte behagelig, uten å få skvisa edle deler. Tenk litt på det, og tenk på at ting skal være korrekt utført.

Det er ikke hendene som skaper bunaden som er viktig, men kunnskapen som er bak, og der er Bunad For Menn unike. Den kunnskapen jeg har som historiker, den har jeg brakt med meg, og gjennom 18 år nå, produsert bunader av beste kvalitet. Min påstand er at 70-80% av disse bunadene har innslag av tidligere uniformer. Vi nordmenn, vi produserte faktisk soldater. Fra Christian IV tid, på slutten av 15-tallet og frem til 1800-tallet, så var det fire års krigstjeneste for en bondesoldat. Halvparten av våre offiserer lånte vi ut til andre land, eller leide ut, mens vi leide tilbake fra andre land som Prøysen, Frankrike, Østerrike, ikke minst Østerrike Ungarn, fordi man hadde den filosofien at utenlandske offiserer var tøffere med bondesoldatene enn vår egne.

Alle norske menn som hadde avtjent krigstjeneste, hadde også et yrke, og Europa var fulgt av kriger. Det var alltid en krig å føre. Moren til Marie Antoinette, hun var en stor, sint, mektig kvinne, Maria Teresa. Hun hadde sågar sin egen mynt som ble brukt som betalingsenighet for leiesoldater, og det er ikke noe tilfeldighet at når Norges Bank ble åpnet eller dannet i 1816, så ble det pålagt en sølvskatt på grunneiere og bønder.

Det kom inn så mye Maria Theresamynter at Norge er det eneste land i Europa med 830 sølvstandard, noe som var innholdet av sølv i Maria Teresa dalerne, og ikke 920 Sterling som resten av Europa har. Dette må jo fortelle noe om at disse pengene har vært brakt med seg hjem fra folk som har tjenestegjort og drevet handel i andre land.

Når jeg begynte å se på dette og se nærmere på bunadene våre, så jeg innslag av uniformer mange steder. Så er det noen av dem som er rene borgerdrakter. Men en storbonde på Hedmarken gikk ikke noe annerledes kledd enn en byborger i Kristiania.

Vi må huske at når slottet ble bygd, var diskusjonen hvorfor man skulle legge slottet utenfor bykjernen. Dette skal vi ta med oss. Vi skal være stolt av de bunadene vi har. Vi skal ta vare på de bunadene vi har, og vi må sørge for at de ikke blir maskeradeball.

At vi beholdersnittene riktig. At vi bruker den kunnskapen vi har om etnisiteten og hvordan disse bunadene skal lages. Slik at vi også om 50, 60, 70 år har de samme draktene identiske draktskikk.

For dette er ikke slim-fit-dresser, dette er gamle klær. Ta vare på bunadene, finn dem frem, ta gjerne kontakt med Bunad For Menn hvis det er noe dere lurer på.

Jeg er levende opptatt av bunader, og jeg svarer på alle spørsmål uansett hvem som ringer meg. Jeg ønsker dere lykke til, og så gleder jeg meg til å kunne se alle de fine norske bunadene på TV på 17 mai.

I denne episoden forteller vi om hvordan du kan unngå å blir lurt når du skal handle bunad. Typiske luretriks er falske broderier. Om hvordan du kan bli jukset med feil knapper. Videre gir vi deg tips om hvordan du kan sjekke at stoffet er av riktig kvalitet. Ikke minst forteller vi om juksesølv. Ikke betal full pris for en dårlig bunad.

Hei!

Velkommen til Bunad For Menn.

Mitt navn er Henning Kumle.

Jeg er historiker og har det faglige ansvaret hos Bunad For Menn.

Kunnskap

Det er faktisk ikke slik at man gikk med utejakker inne i gamle dager heller, de hadde råd til å fyre den gangen også. Dette viser at når du skal kjøpe en bunad, ha fokus på kvalitet. Husk, det er ull på ull ofte, det skal være silkebrokadevest. Kunnskapen bak som er viktig når man skal kjøpe en bunad.

Ansatte eier 48%

Bunad For Menn har sin fabrikk i Thailand, der har vi gitt 48% av bedriften til våre ansatte. Vi har utrolig lojale medarbeidere. Men kunnskapen bak Bunaden er det vi som innehar. De har kunnskapen om det skreddertekniske, jeg har den faglige historiske kunnskap om hvordan ting skal være. I den forbindelsen vil jeg vise dere litt av de tingene som veldig ofte fuskes med når folk lager bunad.

Broderier

Hos Bunad For Menn så håndbroderer vi Øst-Telemarkbunadene våre. Vi håndbroderer alle bunader som skal broderes for hånd. Spesielt stolt er jeg av Øst-Telemark. Her lager vi alle broderier i Moulinegarn, det er et bomullsgarn, det er en fransk draktskikk. Moulinegarn kommer fra Frankrike. Noen av våre konkurrenter klipper ut mønstrene for det billigere enn å brodere.

Knapper

En annen ting vi gjør er at vi sørger for å lage håndlagde filigran sølvknapper. Vi støper ingen ting. En Øst-Telemark med støpte knapper, det blir som en Dressmann-dress i mine øyne. Det kan være greit å gå med, men det er kanskje ikke det samme som en Bossdress. Sørg for at det er håndlagde filigranknapper, sørg for at det er håndbroderte broderier.

Riktig stoff

Og at det er brukt Engelsk klede. Engelsk klede var for rikfolk i gamle dager. Vadmel som det heter, tung gammeldags vadmel. Det var en billig variant i Engelsk kledes iblandet merinoull. Noe som er dyrt og var dyrt tidligere. Dette gjør at jakken holder pressen og den trekker ikke til seg en masse støv. Dette er viktig ting å se på.

Jukse sølv

Det er også viktig ting å se på sølvknapper som i sin helhet. Sølv er blitt dyrt. Under Coronaen så har sølvprisene gått helt i været. Nå blir knappene tynnere og tynnere, jeg vil nesten si at det er bare blikk som produseres. Bunad For Menn, vi er nøye med å håndlage våre knapper i den forstand at det støpes sølvknappen, men vi lodder på øysken bak og bruker masse tid på å bearbeidet de sølvknappene som skal være støpte i etterkant av støpningen. Og de som skal være håndlagde filigrans knapper, nå er filigrans knapper en måte hvor du bruker tynn tråd, som er spunnet på hånd, legger opp en voksform og så smelter du det sammen. Det tar masse tid å lage. Men det er viktig at det som skal lages på den måten, det lager vi korrekt slik man har gjort i hundrevis av år, og det som skal støpes, sørger vi for at det er nok sølv i til at vi kan kalle er en sølvknapp og ikke en blikk-knapp.

Ring Henning på 975 34 439

Ha søkelys på kvalitet og ikke være redd for å ringe til meg. Gå inn på nettet der du finner Bunad For Menn dere finner bilde av meg der. Og jeg skiller aldri på om folk skal kjøpe bunad for oss eller ikke. Når du ringer folk og spør om området, så får de råd. Jeg er levende opptatt av bunader Det er bunadene som står i fokus her hos Bunad For Menn. Takk for meg.