
Sign up to save your podcasts
Or


- Ambisiøse mål er viktig. Ambisiøse mål gir motivasjon til handling. Men det er ikke nok. Verdens fineste visjon har aldri reddet noen arter. De reddes og tapes på bakken, sier professor Vigdis Vandvik.
Vi er halvveis inn i naturtoppmøtet COP15 i Montreal i Canada.
Vigdis Vandvik er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen og leder senter for bærekraftig arealbruk. Hun bidrar inn i arbeidet til FNs naturpanel og det er i denne rollen hun deltar på naturtoppmøtet COP15.
Det er et håp om at når møtet avsluttes 19. desember så er 196 land enige om en ny, global naturavtale.
Avtaleutkastet inneholder 22 mål, men hvor mange og hvor tydelige disse målene er når møtet avsluttes, er foreløpig uvisst.
- En hovedkonfliktlinje går mellom land som ønsker ambisiøse og tydelige mål og land som ønsker mindre ambisiøse og mer vage formuleringer. Et eksempel er land som ønsker formulering om at 30 prosent av jordens arealer skal vernes og land som ønsker formuleringer om at «mye av jordens arealer» skal vernes. 30 prosent er mulig å etterprøve. Hva som er «mye» er uklart og dermed lite etterprøvbart, forteller Vandvik.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
By Energi og Klima- Ambisiøse mål er viktig. Ambisiøse mål gir motivasjon til handling. Men det er ikke nok. Verdens fineste visjon har aldri reddet noen arter. De reddes og tapes på bakken, sier professor Vigdis Vandvik.
Vi er halvveis inn i naturtoppmøtet COP15 i Montreal i Canada.
Vigdis Vandvik er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen og leder senter for bærekraftig arealbruk. Hun bidrar inn i arbeidet til FNs naturpanel og det er i denne rollen hun deltar på naturtoppmøtet COP15.
Det er et håp om at når møtet avsluttes 19. desember så er 196 land enige om en ny, global naturavtale.
Avtaleutkastet inneholder 22 mål, men hvor mange og hvor tydelige disse målene er når møtet avsluttes, er foreløpig uvisst.
- En hovedkonfliktlinje går mellom land som ønsker ambisiøse og tydelige mål og land som ønsker mindre ambisiøse og mer vage formuleringer. Et eksempel er land som ønsker formulering om at 30 prosent av jordens arealer skal vernes og land som ønsker formuleringer om at «mye av jordens arealer» skal vernes. 30 prosent er mulig å etterprøve. Hva som er «mye» er uklart og dermed lite etterprøvbart, forteller Vandvik.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Listeners

37 Listeners

27 Listeners

12 Listeners

3 Listeners

16 Listeners

10 Listeners

11 Listeners

109 Listeners

3 Listeners

0 Listeners

17 Listeners

13 Listeners

11 Listeners

15 Listeners