En gang for cirka 900 000 år siden gikk istidene fra å vare i omtrent 40 000 år til å vare i 100 000 år. Og vi vet ikke hvorfor det skjedde.

– Vi har noen teorier, men vi håper denne iskjernen vil gi svar, sier klimaforsker og professor ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret, Hans Christian Steen-Larsen.

For første gang er det boret en nesten 3 kilometer dyp iskjerne fra Antarktis. Isen er fraktet med skip til Tyskland hvor den er delt opp i mindre biter og fraktet videre til forskningslaboratorier i flere land i Europa. Ved et laboratorium i Sveits måles CO2-innholdet i isen mens i kjelleren på Geofysisk institutt ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret leder Hans Christian Steen-Larsen, arbeidet med å gjennomføre temperaturmålinger.

– Ved å måle hvordan temperatur og klimagasser endres over tid kan vi forstå hvilke prosesser som førte til endringene i istidsyklusene. Denne gamle isen kan også gi kunnskap om hvordan klimaet vil endre seg fremover. Og det er viktig fordi vi er i ferd med å endre sammensetningen av atmosfæren når vi slipper ut klimagasser, sier Steen-Larsen.

I denne podkast-episoden har vi tatt turen til laboratoriet ved Geofysisk Institutt i Bergen for å se hvordan klimaforskerne tar prøver at den eldgamle isen fra Antarktis. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er budsjettuke, og konsekvensene for klima- og energifeltet er hovedsak i denne ukens Klimax-episode.

Ett tall stakk seg ut da Jens Stoltenberg denne uken la frem revidert statsbudsjett: 27 milliarder kroner. Det er statens utgifter til norgespris og reduserte drivstoffavgifter i 2026.

– Dette viser at de virkelig store pengene går til kortsiktige løsninger som i hvert fall ikke hjelper oss på klimafronten. Snarere tvert imot, sier Anne Karin Sæther.

Ine Schwebs reagerer på at det kuttes i internasjonal klima- og miljøbistand for å dekke utgifter for mottak av flyktninger i Norge. 

– Det at det flyttes fra bistandsbudsjettet og inn i det norske innenriksbudsjettet er det mange som reagerer på fordi det går utover de fattigste, som igjen må betale prisen for verdens kriser. 

Lars-Henrik Paarup Michelsen spør om dette er en finte fra Arbeiderpartiregjeringen.

– Nå foreslås det kutt som vil tvinge SV og MDG til å bruke politisk kapital på å reversere. Da unngår regjeringen at de må gi miljøpartiene seire på andre felt, sier han.

I denne episoden av Klimax tar vi også opp regjeringens forslag om å stille klimakrav til offshore-fartøy fra 2029 og MDGs krav om en miljøfaglig definisjon av iskantsonen – og hva det kan bety for fremtidig olje- og gassaktivitet i Arktis. Og som alltid kåres ukens klimaks og antiklimaks.

Episoden ble tatt opp onsdag 13. mai og ukens panel består av:

• Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og Klima
• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse

Produsent er Elise Mangersnes.

Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:

• Regjeringen.no: Revidert nasjonalbudsjett 2026
• Energi og Klima: Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energi
• Energi og Klima: Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høst
• Miljødirektoratet: Høring av standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser
• E24: Nye klimakrav til offshoreskip
• Panorama nyheter: Hjerterått å la verdens fattige betale flyktningutgifter i Norge

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU har mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030. Lenge så målet helt urealistisk ut. Og kanskje er det ennå veldig vanskelig å nå. Men noe er i ferd med å skje.

- I fjor snakket man om at hydrogenboblen hadde sprukket og hypen var død. Men det skjer. Det bygges anlegg. Det tildeles penger. Det er en ny vår for hydrogen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Målet var å bli en ledende batteriprodusent. I stedet er Morrow i Arendal konkurs. Høyre sliter med å få flertall for omkamp om Utsira Nord. Og på Svalbard er siste kullgruve lukket og låst. 

Vi snakker om de viktigste energi- og klimanyhetene fra denne uka.

Denne ukas Klimax er med:

Olav Øvrebø, journalist og redaktør i Energi og Klima

Lars Ursin, redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse

Kirsten Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Det er kjempe vanskelig å få folk til å ta bærekraftige valg hvis det er mer komfortabelt, billigere og enklere å velge det som ikke er bra for klimaet, sier Siv Skard, professor i forbrukeratferd ved Norges Handelshøyskole.

Det går an å nudge eller dulte for å påvirke menneskers adferd. Men det er ikke alltid nok.

– Jeg har mest tro på det minst populære: reguleringer og forbud, sier professor Siv Skard ved NHH.

I denne podkastepisoden snakker hun om:

• Hva som får fotballsupportere på Brann stadion til å kildesortere
• Pølsesalg i fotballkiosken
• Når og hvordan nudging eller dulting virker
• Alle dumme ting som stimulerer overforbruk
• Hva som må endres for at forbrukere skal ta mer bærekraftige valg
• Og….cupfinalen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge er på toppen i spredning av desinformasjon per innbygger i vindkraftdebatten, viser en ny undersøkelse. Og hva ledet egentlig til at Høyre – igjen – snudde i drivstoffdebatten?

Denne uken kom en ny undersøkelse som viser at Norge er helt i toppen blant europeiske land når det kommer til spredning av feilinformasjon i vindkraftdebatten. Norske vindkraftmotstandere kobles også til prorussiske informasjonsmiljøer.

Hvordan i alle dager skjedde dette? Og hva er egentlig forskjellen på desinformasjon og sunn kritikk som gagner lokaldemokrati i vindkraftdebatten? Det er blant temaene som diskuteres i ukens Klimax.

Høyre tok en ny snuoperasjon i drivstoffdebatten og vil ikke lenger støtte de fire avgiftskuttene som skulle tredd i kraft 1. mai. Men er dette egentlig vingling, eller politisk spill fra Arbeiderpartiet?

En alternativ løsning på drivstoffkrisen, foreslo Frøya Skjold Sjursæther under MDGs landsmøte forrige helg: Bilfritt sentrum på søndager. Forslaget fører til splittelse selv i Klimax-redaksjonen.

I tillegg gjør Lars Ursin et hederlig forsøk på å forklare «det ingen forstår»: Hvorfor strømmen blir dyrere til tross for at det blåser for fullt på Norges mest omstridte vindkraftprosjekt på Fosen – og hva som kan være løsningen.

I denne episoden hører du:

• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse
• Lars Ursin, redaktør og journalist i Norsk klimastiftelse
• Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og Klima

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Prisen har doblet seg og det er frykt for at Europa vil mangle flydrivstoff om noen uker.

Advarslene kom først fra IEA-sjef Fatih Birol. I følge EUs energikommisær, Dan Jørgensen, er det en risiko for at sommerferieplanene blir spolert av kansellerte flyvninger eller veldig dyre flybilletter.

– Det kommer nok til å merkes på kafeer i Paris og på stranden i Barcelona, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er et av temaene i ukens Klimax, der vi hopper fra fossilt til fornybart og snakker om den nye meningsmålingen Fornybar Norge har fått gjort om folks syn på vindkraft. Befolkningen er delt på midten, men det er store forskjeller på synet velgerne i ulike partier har på spørsmålet. Mens det er flertall mot vindkraft blant Rødts, Frps og Sps velgere, er det flertall for vindkraft blant velgerne til Ap, Høyre, MDG, Venstre og SV.

Fornybar Norges leder Bård Vegar Solhjell håper på ny giv for vindkraften, men må overbevise folk lokalt. Prosjekter i Grenland og på Hitra kan bli en test på om han får det til.

Forrige ukes kjernekraftutvalg følges også opp. Flere forslag fra Frp skal behandles i Stortinget i vår, blant annet om pilotprosjekter for små modulære reaktorer. Dette er stikk i strid med tilnærmingen Kjernekraftutvalget anbefaler. Om Norge skal gå i gang med et kjernekraftprogram er et veldig stort spørsmål, der staten uansett må ta stort ansvar for kostnader og risiko gjennom flere generasjoner. Kjernekraft er ingen ordinær investering.

Vi er også innom Klimastiftelsens nye tilnull-rapport som setter søkelys på omstillingen når det gjelder vare- og lastebiler.

I tillegg: ukas klimax og anti-klimax.

I denne episoden hører du:

• Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og Klima
• Kirsten Øystese, prosjektleder for Tilnull og programleder for podkaster på Energi og Klima
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse
• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner og kommentator i Energi og Klima

Elise Mangersnes var produsent.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– At et høyreautoritært prosjekt – som har vært et forbilde for mange – så til de grader kan kollapse, er veldig interessant, sier Olav Øvrebø.

«Ungarn har valgt Europa», sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da det ble klart at Péter Magyar vant valget i Ungarn søndag 12. april og overtar som statsminister etter at Viktor Orbán har sittet med makten i 16 år.

EU blir nå kvitt en bremsekloss, en torn i siden, en stein i skoen, en urokråke. Men hva betyr maktskiftet i Ungarn?

Det er tema i denne EU-podkast-episoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Sier Norge ja til kjernekraft eksponeres hele landet for kostnader og risiko i mange generasjoner. Den beslutningen kan ikke overlates til enkelte kommuner eller private selskap å ta, sier medlem av kjernekraftutvalget, Jørgen Bjørndalen.

Kjernekraftutvalget er tydelig i sin anbefaling: Kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid til at Norge nå bør starte prosessen som leder frem til at vi kan bli et kjernekraftland.

For økonom, sjefskonsulent i DNV og medlem av utvalget reiser spørsmålet om kjernekraft også et etisk dilemma:

– Norge har alternativer til kjernekraft. Andre land vil trenge kjernekraft mer for avkarbonisering. Skal vi da stille oss i kø om de samme ressursene? For meg har dette en etisk dimensjon som jeg synes det er grunn til å stoppe opp ved, sier Bjørndalen.

Han har ett råd til kjernekraftkommuner:

– Ikke la entusiasmen for kjernekraft stå i veien for gode vindkraftprosjekter og andre gode prosjekter for energiomstillingen.

I denne podkastpraten er vi også innom:

- Hvorfor kjernekraft er dyrt

- Hvorfor kjernekraft tar lang tid

- Hvorfor avgjørelser om kjernekraft må tas med stor støtte i befolkningen

- Hvorfor desentrale, off grid- kjernekraftverk ikke er en god modell

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.