Frida Steinbakk sa opp jobben som fast sykepleier. Hun ofrer fritiden – turene i fjellet og på snowboard – for å organisere aksjoner, drive folkeopplysning og mobilisere.

Hun er talsperson for organisasjonen Folk mot fossilmakta og mener forstyrrende demonstrasjoner og sivil ulydighet er helt nødvendig.

– Det brenner virkelig rundt oss og det er ingen som responderer, sier Steinbakk.

Hun stormer fotballkamper, stanser trafikken og forstyrrer kulturarrangement. Men ordet klimaaktivist har hun et ambivalent forhold til.

– Jeg er først og fremst sykepleier. En vanlig borger. Og en bekymret person som ser at politikere ikke handler, sier Steinbakk. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For fire år siden la EU-kommisjonen frem den mest omfattende politikkpakken noen sinne, kjent som Fit for 55.

Den inneholdt politikk og virkemidler som skal bidra til at EU når målet om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050.

Så kom energikrisen, krigen i Ukraina, inflasjon, en politisk høyrevind, Trump og økt uro.

Alf Ole Ask har vært korrespondent i Brussel for Energi og Klima gjennom denne perioden.

I denne episoden ser han tilbake på de viktigste milepælene og frem mot hva som blir de store klima- og energipolitiske sakene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

IKEA ønsker å bygge nytt varehus på Forus utenfor Stavanger, men får kun lov til å ha 183 parkeringsplasser for biler. Dessuten må de ha 1099 sykkelparkeringsplasser. Dette har skapt overskrifter og debatt som vi har kunnet følge via Stavanger Aftenblads nyhetsdekning og debattspalter.

I tiår har vi lagt til rette for bilens dominerende plass i samfunnet. Fra forskningen vet vi hva vi må gjøre og hva vi absolutt ikke må gjøre hvis vi ønsker å endre dette. 

Det handler ikke og at vi må frakte IKEA-sofaen hjem på sykkel, men først og fremst om bedre arealplanlegging. 

I denne podkast-episoden er seniorforsker innen byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aud Tennøy, gjest og snakker om alt vi vet fungerer og hvorfor kommuner, fylkeskommuner og staten, likevel ofte gjør det motsatte. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Målet innebærer at Norge skal kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet skal vedtas i klimaloven og meldes inn til FN som Norges nye, forsterkede bidrag for å oppfylle målene i Parisavtalen.

Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om det nye klimamålet.

Høyre valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.

Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høye med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.

Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU.

Men er venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig?

Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges?

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Dette er verken et taktskifte eller en ny dreining i norsk klimapolitikk, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

Den 3. juni leverte energi- og miljøkomiteen på Stortinget sin innstilling til forslaget til nytt klimamål for 2035 og regjeringens klimamelding.

Det er foreløpig ikke flertall for et nytt klimamål for 2035. Kun ett av 178 forslag støttes av hele komiteen mens hele 167 forslag kun har mindretallets støtte.

Hva betyr dette for norsk klimapolitikk?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hensikten var god, men kravene til bærekraftsrapportering vokste til et byråkratisk skjemavelde. Direktør Bærekraft i Finans Norge, Kristian Ruth mener forenkling er helt nødvendig.  

– Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,.

I vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft.

Noen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det.

- Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeiderpartiet inviterte til et bredt klimaforlik.

Men ett etter ett forlot partiene forhandlingene.

Er det likevel håp om å komme til en enighet?

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik P. Michelsen og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas kanskje viktigste klimapolitiske sak i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– På de siste møtene har EU-kommisjonens representant, Maroš Šefčovič, vært tøff i klypa mot Norge på grunn av dette berømte etterslepet av EU-lovgivning. Det er 571 rettsakter som ligger i kø. Men nå som regjeringen har tatt tre av de omstridte direktivene innenfor energi, var han fornøyd med at det var fremgang. Men han understreket samtidig at Norge har forpliktelser etter EUS-avtalen, og det er en måte å si at de ikke er så veldig fornøyd med at statsminister Jonas Gahr Støre sparket de fem andre direktivene i Ren energipakken til etter neste stortingsperiode. Så dette kommer til å dukke opp igjen etter valget, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel.

I tillegg til en stemningsrapport fra møtet i EØS-rådet er vi i denne podkastepisoden innom at EU vil åpne for produksjon av lavkarbon-hydrogen fra kjernekraft og at støtten til 90 prosent utslippskutt i 2040 svekkes mer og mer.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

100 GW havvind er i drift eller under bygging globalt. Norges andel av markedet er én promille i dag og synkende til en halv promille i 2030. – Det gir ikke mening at vi skal ha så lave ambisjoner, sier Ivar Slengesol, VP Wind & MetOcean i TGS og leder av styringsgruppen i industriklyngen Norwegian Offshore Wind.

Er flytende havvind en næring Norge skal ta en ledende rolle i eller kommer vi til å sløse bort titalls milliarder uten å få noe særlig igjen for det?

De politiske ambisjonene er uklare og Norge har ramlet ned fra andreplass til femteplass – bak Storbritannia, Frankrike, Sør-Korea og Japan – på TGS 4C Offshores indeks over de mest attraktive markedene for flytende havvind.

– Norge risikere å havne bakpå og vi er dekoblet det som skjer globalt, mener Slengesol.

Det er 100 GW havvind i drift eller under bygging i dag og markedsanalysene viser at kapasiteten kan øke til i underkant av 400 GW i i 2035. Flytende havvind kan vokse fra 0,5 til 26 GW.

– Det har skjedd mye positivt innen flyende havvind globalt det siste halve året, sier Slengesol og utdyper:

– Flere store prosjekter har fått konsesjon og det er også tatt investeringsbeslutning i en håndfull store prosjekter i Korea, Storbritannia og Frankrike. Dette er prosjekter på flere hundre og opp mot tusen megawatt og er i en helt annen skala enn de prosjektene som er bygd til nå, sier Slengesol.

I denne podkastepisoden forklarer Slengesol hva som skjer innen havvind I Europa, Kina, USA og Norge. Hva Kinas vekst innen havvind betyr for Europa, hvordan kostnadene for havvind utvikler seg, hvilke land som satser mest og hva som kan bremse havvindambisjonene.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

–  Det beste jeg kan gjøre er å lage et rammeverk for næringsliv og investorer som er dønn tydelig på hva vi skal oppnå. Jeg skal ikke fase ut næringer, jeg skal fase ut utslipp. Hvis din næring ikke klarer å fase ut utslipp – da faser du ut deg selv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

12 år gammel meldte han seg inn i AUF med et engasjement for å få lyntog mellom Oslo og Stavanger. 21 år senere, ser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at også lyntog har store kostnader – både i kroner og naturtap.

I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker vi med Bjelland Eriksen om Arbeiderpartiets klima- og energipolitikk, om hvorfor Arbeiderpartiet har forlatt omstillingsmålet, om Norges nye klimamål for 2035 og sjansen for at et flertall på Stortinget finner sammen i et klimaforlik og om Arbeiderpartiets letepolitikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.