– Jeg kan ikke se på klimatoppmøtet COP30 som noen seier, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO Senter for klimaforskning.

Tilbake i Norge etter å ha fulgt klimaforhandlingene i Belém i Brasil, konstaterer han at det kom lite ut av årets klimatoppmøte som bringer verden nærmere å nå målene i Parisavtalen. 

– Det er de store fremvoksende økonomiene og oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Gulfstatene og Russland som har aller mest grunn til å være fornøyde, dessverre. Det er ingenting etter dette møtet som tilsier at de ikke skal kunne produsere like mye olje som før eller ikke forbruke like mye kull som før, sier Bjørnæs.

Den største seieren for land som ønsker å motarbeide den globale klimaomstillingen er fraværet av forpliktende diskusjoner underveis om hvordan alle land skal bidra til utslippskutt.

Likevel er det ikke helsvart, og Bjørnæs trekker frem to grunner til optimisme etter COP30.

– Mange av de fattigste og sårbare landene ser at flere land må påta seg forpliktelser om vi skal nå målene i Parisavtalen. Dette er nytt og endrer dynamikken. I tillegg er jeg optimistisk til det frivillige initiativet om veikart for utfasing av fossil energi. Det har potensial til å kunne bli viktig, sier han.

Hør Christian Bjørnæs oppsummere klimatoppmøtet COP30 i denne podkast-samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det best for folk i distriktene å få billigere bensin, eller bør staten heller gjøre elbilene i grisgrendte strøk rimeligere? Hvor stor er egentlig folks støtte til oljesektoren? Dette og mer kan du høre om i ukens Klimax.

Først i denne episoden av Klimax sveiper vi innom Stortingets budsjettforhandlinger og et intervju Klassekampen har med Trygve Slagsvold Vedum denne uken. Partilederen i Senterpartiet vil senke avgiftene på bensin og diesel for å gjøre det billigere for fossilbileiere i distriktene. I Klimax får du presentert et alternativt regnestykke.

Så handler det om at nordmenn ifølge en ny undersøkelse er rekordpositive til oljenæringen. I Klimax får du nyanser og kritisk blikk på det såkalte Klimabarometeret til Kantar.

Vi diskuterer også det store lobbyløpet som er på gang for at oljenæringen skal slippe unna CO₂-avgiften på sokkelen. Hva dreier dette seg om i klartekst? Og finnes det grep som kan gjøres for at oljenæringen skal bidra mer inn i klimaomstillingen? 

Og så er vi innom landbruket og forrige ukes sak om at forsøket med metanhemmere i fôr er stanset, noe som skaper trøbbel for landbruksnæringens mulighet til å nå klimamålene. Hva skal næringen gjøre nå? Bonde- og småbrukarlaget krever nye forhandlinger om klimaavtalen landbruket har med staten.  

Og som vanlig får du klimax og antiklimax.

Med i denne podkasten er: 

• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner 
• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse 
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør i Energi og Klima. 

Elise Mangersnes er teknisk ansvarlig.

Episoden er tatt opp torsdag 20. november.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober slapp Norge med skrekken. Vi fikk unntak fra EUs nye toll på stål. Denne uka gikk det ikke like bra.

Tirsdag ble det klart at EUs nye toll på ferrolegeringer også rammer Norge.

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjedde i kulissene da EUs medlemsland vedtok at Norge ikke skulle skånes mot EUs nye toll på ferrolegeringer, hvorfor andre industrivarer kan stå for tur og hvilke konsekvenser toll-spliden kan få for Norges forhold til EU fremover.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er klart for forhandlinger i Stortinget mellom de rødgrønne partiene og Arbeiderpartiet. Motsetningene er store blant annet når det gjelder CO₂-avgift på bensin og diesel. 

Budsjettforhandlingene i Stortinget er en av sakene som drøftes i denne utgaven av Klimax. Blant de mer prinsipielle spørsmålene er om økte CO₂-avgifter på bensin og diesel skal kompenseres med lavere veibruksavgift. Dette er Senterpartiet for, SV og MDG imot. 

Vi diskuterer også at EU trolig innfører toll på norske ferrolegeringer og spør om dette vil gi økt press på Norge når det gjelder innføring av EU-direktivene som ble satt på vent i vår. 

En sak som har fått stor oppmerksomhet denne uken er at det inntil videre er satt stopper for innblanding av metanhemmere i kufôr. Dette er et klimatiltak som det var store forventninger til, men motstanden har også vært stor – blant annet på grunn av rapporter om negative virkninger for dyrehelsen i Danmark.  

Den store saken på den internasjonale arenaen denne uken er at Det internasjonale energibyåret IEA har presentert sin årlige rapport, og i Klimax drøfter vi noen hovedpoenger i rapporten. Årets IEA-rapport inneholder det vi kan kalle Donald Trumps drømmescenario, nemlig fortsatt vekst i olje, kull og gassforbruket – og dermed utslippene – helt frem til 2050. Et annet scenario viser at «peak demand» er nær forestående både i olje og kull, mens gass er mer usikkert. 

Med i denne podkasten er: 

• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner.  
• Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse 
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse 

Podkasten er tatt opp torsdag 13. november. 

 Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: 

• Ny rapport fra Global Carbon Project – ekspertintervju med Cicero-forsker Glen Peters. 
• Viktigste funn i IEAs World Energy Outlook – kommentar signert Anders Bjartnes. 
• Marginal fremgang når det gjelder utslippskutt – rapport fra sekretariatet til FNs klimakonvensjon. 
• Trolig toll på norske ferrolegeringer – nyhetssak signert Energi og Klimas korrespondent Philippe Bédos Ulvin. 
• Bruken av metanhemmere stoppes inntil videre – sak i VG. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kina står for 32 prosent av verdenes CO2-utslipp. Kina er verdens største forbruker av kull, verdens største produsent av sement og verdens største utbygger av fornybar energi. Kina er både verst og best. Så hva er status for Kinas klimaomstilling?

I denne podkastepisoden forklarer forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Jan Ivar Korsbakken, hva som skjer med utslippene, kullet og fornybarveksten i Kina.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske klimagassutslepp fell, sauer slepper ut mindre enn vi tidlegare har trudd, og norsk industri planlegg milliardar i nye klima- og energisparingstiltak.

Bakgrunnen er at SSB nyleg har lagt fram utsleppstala for 2024, og at Miljødirektoratet har godkjent industrien sine planar for kutt i utslepp og betre energibruk. Dette heng saman med at bedrifter som får CO₂-kompensasjon, heretter må bruke minst 40 prosent av støtta på slike tiltak.

Til saman planlegg norske industriverksemder å bruke rundt 30 milliardar kroner på nye klima- og energitiltak, ifølgje regjeringa.

– Det er betydeleg, men det skulle òg berre mangle. Industrien får enorme summar i CO₂-kompensasjon. Eg meiner alt burde gå til klima- og energitiltak, seier Anne Jortveit.

Episoden er òg innom Stortinget sitt nei til auka skatt på småkraftverk – og EUs nye klimamål. Kva vil det få å seie for Noreg? Og har dei som meiner at vi bør justere ned våre eigne klimaambisjonar, eit poeng?

Som alltid kårar vi vekas klimaks og antiklimaks.

Med i denne podkasten er:

• Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse
• Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse

Podkasten er teken opp torsdag 6. november.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

• Er EUs nye klimamål ambisiøst? (Energi og Klima, 05.11.2025)
• EUs klimamål for 2040 kan bli 90 prosent – men med kvoter og en fransk nødbrems (Energi og Klima, 04.11.2025)
• Industribedrifter skal bruke milliardbeløp på klima- og energitiltak (Regjeringen.no, 05.11.2025)
• Norge har rapportert altfor høge utslepp frå sauer: 30 prosent kutt (Nationen, 05.11.2025)
• Stanford-professor med brannfakkel inn i norsk klimadebatt (02.11.2025)
• Vedum: – Dette kan bli tidenes tabbe i norsk klimapolitikk (DN, 05.11.2025)
• Høyre snur – krever at regjeringen bruker klimakvoter for å nå klimamål (DN, 31.10.2025)
• Batterigevinst på nær milliarden – tar nok et tap på Morrow (DN, 06.11.2025)
• Vindr oppgitt over vindkraft-nei ved motorsportsenter: – Hvis ikke her, hvor da? (Energiwatch, 06.11.2025)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onsdag 5. november vedtok EUs sitt nye klimamål for 2040.

– Innad er det stor uenighet om klimamålet er ambisiøst, men utad presenteres målet som et ambisiøst mål som gjør at Europa bevarer lederskapet i klimakampen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva koster Norges medlemskap i Acer? Hvor mye hadde Norgesprisen gitt hver husholdning om pengene ble delt ut på den måten? Svarene får du i ukens Klimax.

I denne ukens Klimax har vi sett nærmere på en del av spørsmålene som opposisjonen på Stortinget har sendt Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dette er en meget god kilde til faktainformasjon, men forteller også mye om sakene partiene vil profilere.

Frp er på jakt etter «grønn sløsing» og vil vite hva satsingen på karbonfangst og -lagring har kostet siden 2005. Svaret: 39 milliarder kroner, men også seks milliarder i inntekter.

Senterpartiet er som kjent mot norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer og vil vite hva kontingenten koster. Svaret: 6,7 millioner ved dagens valutakurs.

Det er mange spørsmål om CO2-kompensasjon, Norgespris, og andre viktige saker. Fordelt per husholdning, ville pengene som går til Norgespris gitt nesten 6000 kroner til hver husholdning i Sør-Norge, har MDG fått vite.

Utover statsbudsjettet snakker vi i denne ukens Klimax om Norsk klimastiftelses nye rapport om Equinor. Vi snakker om Strasbourg-dommen i klimasøksmålet, og om den nye rapporten «Klima i Norge» som forteller om klimaendringene i Norge frem mot år 2100.

I denne ukens Klimax hører du:

• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser.
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima.
• Kirsten Øystese, prosjektleder for Norsk klimastiftelses tilnull-prosjekt og ansvarlig for Energi og Klimas intervju-podkaster.
• Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  

Podkasten er tatt opp 30. oktober.

Lytt til Energi og Klima i Spotify, Itunes eller Podbean 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Silva Green Fuel tror fremdeles Norge har en unik mulighet til å produsere biodrivstoff fra flis, kvist og bark. Men selskapet har dårlig tid. Uten nye investorer, er det kroken på døra. 

Norske klimagassutslipp har gått ned seks år på rad.

Det er flere grunner til at utslippene synker. Vi elektrifiserer sokkelen. Vi elektrifiserer bilparken og vi blander inn stadig mer biodrivstoff i det fossile drivstoffet.

Bruk av biodrivstoff er blant klimatiltakene som har bidratt mye til at utslippene synker.

Fordelen med biodrivstoff er at all bruk av biodrivstoff teller som null utslipp i klimaregnskapet. Men biodrivstoff er på ingen måte problemfritt. Produksjonen av biodrivstoff fører til utslipp, nedbygging av natur og det kommer i konflikt med matproduksjon.  

Nesten alt biodrivstoff i Norge er importert. Mye kommer fra Kina og USA og er laget av frityrolje og slakteavfall.

Det har vært et politisk mål at Norge skulle satse på egen produksjon av bærekraftig biodrivstoff fra skogsråstoff.

For to år siden så det lovende ut. Norge hadde to store biodrivstoffprosjekter under utvikling. Det ene var Silva Green Fuel i Asker og det andre var Shell sitt Biozin-prosjekt i Åmli. Begge hadde en ambisjon om fullskala biodrivstoffproduksjon innen 2025/2026.

Sånn gikk det ikke.

Silva Green Fuel mener de har et unikt produkt, men trenger to år til med utvikling og de trenger minst én investor inn på eiersiden.

Shell trakk seg ut i 2023. Equinor overtok lokasjonen i Åmli i 2024, men har rykket tilbake til start og en eventuell investeringsbeslutning kan tidligst tas i 2028/2029.

Så hva har skjedd? Hva er status for det som var to veldig lovende biodrivstoffprosjekter for to år siden? Og kan Norge fremdeles ta en ledende posisjon i produksjon av biodrivstoff.

Joakim Sværen, administrerende direktør i Silva Green Fuel, Magnus Frantzen Eidsvold, pressetalsperson i Equinor og Duncan Akporiaye, forskningsdirektør ved Sintef og leder ved FME-senteret Bio4Fuels er med i denne ukas podkastepisode om status for norsk biodrivstoffproduksjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljebransjen svikter klimamål, men det er greit for regjeringen. Er det så farlig, da? Kanskje oljebransjen også skal få slippe unna CO2-avgift? 

Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett forrige uke, og der finnes det enormt mye informasjon om alt som skjer (og ikke skjer) på klimafeltet. I denne ukas Klimax snakker vi blant annet om:

• Oljebransjen klarer ikke klimamålet det er pålagt for 2030, men Regjeringen mener det er “til å leve med”
• Regjeringen vil utrede den doble virkemiddelbruken i petroleumssektoren (både CO2-avgift og kvotepris) – og ser ut til å ønske å gjøre det billigere for oljebransjen å forurense
• Regjeringen har foreslått et forbud mot å bygge ned myr – og flere kommuner og fylker er skeptiske
• Biodrivstoff-svindel og usikkerhet: Kanskje det er på tide å trappe ned bruken?
• Oljefondets nye klimaplan – og ansvarsrisiko

• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse
• Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og programleder for Energi og Klimas intervju-podkaster
• Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Klimastiftelsen (Klimax-programleder denne uka)

Produsent: Elise Mangersnes

Her finner du lenker og bakgrunn om noe av det vi snakket om i dagens episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.