Har de rike blitt en pariakaste?

Da Stein Erik Hagen i fjor klaget i Dagens Næringsliv på at «Å være rik er blitt et skjellsord», skrev Andreas Christian Halse følgende tweet: «Pariakaste, definisjon: 1: Folkegruppe tvunget til slavearbeid, utsatt for vedvarende hatkriminalitet og ekstrem fattigdom. 2: Norges rikeste». Så var det i gang. VG ringte til brorparten av norske rikinger, men ingen ville stille opp til intervju. Her var det mildt sagt ingen oppside.

Faren med stor ulikhet i et samfunn er åpenbar. Men hva om vi tok Hagen litt på alvor? Blir ikke vi også rikere når en riking blir rikere, skapes ikke arbeidsplasser, økes ikke skatteinntektene? Etter den industrielle revolusjon og den enorme veksten som derigjennom er skapt har vi nå på godt og vondt endt opp med den samfunnsformasjonen vi har. Trenger vi ikke da rikingene både i debatten og samtalene, i politikken og organisasjonslivet, og ikke bare for seg selv gjemt bak en kjede av selskapsnavn langt inne i næringslivet?

Vi har invitert et par rikinger, herunder stifteren av KÅKÅ kverulantkatedralen og KÅKÅnomics, fjorårets festivaløkonom og en skjønnlitterær forfatter som også er økonom til å reflektere over ståa. Den nøytrale programlederen har tidligere bl.a. skrevet boka «De superrike. Sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer». Ordstyrer er Mímir Kristjánsson. Hør episoden i appen NRK Radio