Hva får en tilsynelatende ordinær mann med fast jobb og stille tilværelse til å lokke unge, hjemløse menn inn i leiligheten sin – for så å drepe dem? Dennis Nilsen drepte minst 15 unge menn i London på 70- og 80-tallet, og ble i ettertid kalt "den britiske Jeffrey Dahmer". Var Dennis en iskald drapsmaskin fra start, eller ble han utsatt for et traumer i barndommen som forstyrret ham så pass at det ikke fantes noe håp - eller var det kanskje begge deler? 

I denne episoden tar Jonas og Susanne nok en gang fatt på diskusjonen om arv og miljø. Og kan man egentlig forstå seg på en mann som spiste middag mens likene til de han hadde drept fortsatt var i leiligheten?