
Sign up to save your podcasts
Or


Based on Podcast App listening data
Rett på sak er direkte tydelige meninger og usensurerte nyheter kl. 09.00.Som alltid får du de usensurerte nyhetene og ærlige perspektivene du ikke finner hos NRK.Bli med i chatten! Kom gjerne med forslag til saker ved å sende oss en e-post eller skrive i kommentarfeltet.
Har Norge en voldtektskultur, eller har vi begynt å bruke begrepet så bredt at vi mister viktige nyanser?
Jannicke Almenning møter advokat Lise Ligaard, som nylig skrev debattinnlegget «Nei, Norge har ikke en voldtektskultur» i Dagbladet.
Vi tar et oppgjør med påstander, generaliseringer og den polariserte debatten som har oppstått etter Cornell-saken og diskusjonene med Iselin Guttormsen.
Hvorfor blir menn som gruppe trukket inn i debatten? Hva er egentlig forskjellen på seksuelt press, manglende samtykke og voldtekt? Og hvorfor snakker vi så lite om hva som faktisk skjer med voldtektssaker i det norske rettssystemet?
Vi diskuterer også henleggelser, falske anklager, samtykkeloven, rettssikkerhet og politikernes ansvar.
For en ting bør vi alle kunne være enige om. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes. Men hvordan skal vi finne gode løsninger hvis vi ikke klarer å være uenige om hva problemet er?
Hans Rustad deler sine tanker og refleksjoner mens han går tur med hundene i skogen. Hvis du setter pris på skogpoddene, så vipps oss gjerne på 64673. Alle bidrag hjelper.
Følg oss også på Spotify og alle steder der podkaster finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!
Rett på sak er direkte tydelige meninger og usensurerte nyheter kl. 09.00.Som alltid får du de usensurerte nyhetene og ærlige perspektivene du ikke finner hos NRK.Bli med i chatten! Kom gjerne med forslag til saker ved å sende oss en e-post eller skrive i kommentarfeltet.
Hun var 13 år da barnevernet hentet henne. Nå har Tonje Omdahl sonet 30 dager i fengsel for det hun har skrevet om barnevernet, og politiet er ikke ferdig med henne.
I et videointervju med Document, som sendes i kveldens Dagsorden kl. 20, forteller den selvbeskrevne barnevernsaktivisten at hun nå har status som mistenkt i fem nye saker.
– Jeg har ikke innsyn i veldig mye. Det er fem saker der jeg har rolle som mistenkt, opplyser Omdahl.
Én av sakene gjelder en episode i fjor, da politiet kom hjem til henne for å ta DNA-prøve. Omdahl hadde to ganger latt være å møte opp på politistasjonen. Hun filmet hele prosessen, fra politiet sto på døren til hun ble kjørt til legevakten, der helsepersonell var til stede.
– Skal man liksom gjøre det fordi man går ut på Facebook og ytrer seg? spør hun.
En annen sak er en ny anmeldelse fra hennes tidligere saksbehandler i barnevernet. Ifølge innkallingen til avhør strekker forholdene seg fra 2017 til 2025.
– Jeg synes det er veldig bemerkelsesverdig at det er en saksbehandler, som sitter med all makten, som gjentatte ganger går og anmelder meg for ytringene jeg har gjort mot systemet, som hun representerer, sier Omdahl.
Historien begynte da hun var 13 år. Ifølge Omdahl mente barnevernet at faren hadde utsatt barna for omsorgssvikt og vold. Hun og brødrene ble splittet og plassert i fosterhjem og på institusjon, avhørt på Barnehuset og undersøkt av lege for blåmerker.
– Inngrepet var så brutalt. Hverken jeg eller mine brødre fikk vite hva som skulle skje, eller hvor pappa var, forteller hun.
Da hun kom i fosterhjemmet, gikk hun som 13-åring til naboene og sa at barnevernet hadde kidnappet dem fra faren. Hun startet en blogg om saken, og fikk til slutt flytte hjem igjen. I dag har hun et godt forhold til faren.
– Det er bare takket være bloggen og det motet jeg hadde, sier hun.
Siden har hun skrevet om barnevernet på Facebook og andre plattformer, også med fullt navn på sin tidligere saksbehandler. Påtalemyndigheten mente navngivningen svertet saksbehandleren. Omdahl er dømt to ganger, blant annet for hensynsløs atferd etter straffeloven § 266.
– Jeg går ikke på hennes privatliv. Jeg går bare på det hun har gjort i sin yrkesutøvelse, og det tenker jeg ikke skulle vært straffbart i det hele tatt, sier hun, og legger til:
– Hvordan skal du ansvarliggjøre dem som jobber i barnevernet, hvis du ikke kan navngi navn?
Også kommentarer andre har skrevet under innleggene hennes, er lagt frem i sakene. Ifølge Omdahl mener påtalemyndigheten at det er hennes ansvar å fjerne dem.
– De går på meg, som ikke har skrevet en kommentar med trusselen. Det er jeg som er trusselen, sier hun.
Hun forteller om tiden i kvinnefengselet Ravneberget, hennes egen sak hvor hun ble fratatt sin egen far og hva hun tenker om å få barn i Norge i dag.
Få med deg sendingen kl. 20.00!
Hans Rustad deler sine tanker og refleksjoner mens han går tur med hundene i skogen. Hvis du setter pris på skogpoddene, så vipps oss gjerne på 64673. Alle bidrag hjelper.
Følg oss også på Spotify og alle steder der podkaster finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!
Rett på sak er direkte tydelige meninger og usensurerte nyheter kl. 09.00.Som alltid får du de usensurerte nyhetene og ærlige perspektivene du ikke finner hos NRK.Bli med i chatten! Kom gjerne med forslag til saker ved å sende oss en e-post eller skrive i kommentarfeltet.
I andre episode om Barnevernets grusomme historie, gir historiker Yngve Nedrebø innblikk i oppstarten av det moderne barnevernet i Norge. Den tidligere lederen for statsarkivet forteller hvordan gatene ble ryddet, og barn ble sendt på hjem og øyer, hvor de levde under dårlige kår og opplevde seksuelt misbruk.Kan utnyttelsen av små barn være mer organisert enn vi ser for oss? Og hvilke psykiske og fysiske konsekvenser har det for barn som blir tatt vekk fra foreldre?Nedrebø forteller om studier som viser at stressnivået til barn øker dramatisk når det tas vekk fra biologiske foreldre. Spesielt høyt blir det hos et spedbarn som tas vekk fra en ammende mor; noe som skjedde med Bodnariu-familien, portrettert i filmen «Fjord».Det er skremmende høy forekomst av barneautisme blant dem som skilles fra familiene sine, og plasseres vekk, ifølge Nedrebø. Under andre verdenskrig ble mange barn i England plassert i sikkerhet på landet, mens det senere viste seg at det gikk bedre med dem som ble igjen med familien i byen mens krigen herjet rundt dem.Yngve Nedrebø hadde et godt samarbeid med Rodgeir Vinsrygg. Sammen jobbet de med å løfte frem barnevernssaker. Men når det kom til Shada-saken var de uenige. Sommeren 2023 skar det seg.Historikeren hadde Shadas telefon liggende i arkivet, og han har lest notatene hun har gjort over lang tid. Han beskriver dem som poetiske, og at de vitner om en fortvilet jente med selvmordstanker. I dette intervjuet forklarer Nedrebø hva som skjedde da en politimann kom til Bergen for å få hjelp med en barnevernsak, og samtidig tok en titt på Shadas mobil.Etterforskningen av saken har vært skandaløs, sier Nedrebø. Men spør om fokuset kanskje heller bør være på hvordan institusjonen ikke fanget opp at Shada slet psykisk.Følg med på Brennbart i kveld, klokken 20.00.
Hans Rustad deler sine tanker og refleksjoner mens han går tur med hundene i skogen. Hvis du setter pris på skogpoddene, så vipps oss gjerne på 64673. Alle bidrag hjelper.
Følg oss også på Spotify og alle steder der podkaster finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!
Rett på sak er direkte tydelige meninger og usensurerte nyheter kl. 09.00.Som alltid får du de usensurerte nyhetene og ærlige perspektivene du ikke finner hos NRK.Bli med i chatten! Kom gjerne med forslag til saker ved å sende oss en e-post eller skrive i kommentarfeltet.