− Noen vil kanskje si at det er skummelt å se et dødt menneske for første gang, men samtidig er det en ro over det.

Hans Magnus Gulliksen er 26 år og gravferdskonsulent. Tross ung alder har han allerede lang fartstid i gravferdsbransjen. Hans var bare 13 år da han var med på likhenting sammen med faren sin for første gang. Han minnes opplevelsen med et smil om munnen.

− Hun så så fredelig ut. Du så også på hendene hennes at hun hadde sovna rolig inn. Hun var helt avslappa, spente seg ikke på noe vis. Så det virka som om hun hadde dødd på en god måte.

Gjennom tenårene fortsatte Hans Magnus å hjelpe til i begravelsesbyrå, og da han var 16-17 år var han bestemt på at dette var en bransje han ville gjøre karriere i. Som 23-åring ble han fast ansatt som gravferdskonsulent.

Å følge Hans Magnus en hel dag, føles som å bli innvia i en hemmelighet. Du befinner deg plutselig på den andre, profesjonelle siden av en begravelse. Stedet der døden gjøres til noe som er håndterbart. Hans Magnus henter våre døde, vasker de og smører den kalde huden inn med krem. Kammer hår og kler på. Er den siste som ser de før kistelokket skrus igjen.

Men selv om Hans Magnus har hverdagen sin på baksiden av sorgen til oss andre, har også han erfart hvor fortvilende hudløst det kan være å miste noen.

En dokumentar av Frid K. Hansen. Hør episoden i appen NRK Radio