I denne episoden av Pedagogisk intelligens har vi invitert inn en kritisk stemme til bruken av kunstig intelligens i skolen og samfunnet.

Einar Bratteng er førsteamanuensis ved NMBU, og har bakgrunn som jurist, forsker og advokat.

I denne episoden presenterer han – og vi diskuterer – den kritiske og delvis dystopiske artikkelen han har skrevet: «How curiosity killed humankind – a critical reflection on the trajectory of artificial intelligence.»

Einars beskriver utviklingen av kunstig intelligens som en mulig teknologisk revolusjon uten klare grenser, og inviterer til refleksjon over hva dette kan bety for menneskelig tenkning, læring og samfunnsutvikling. Med utgangspunkt i antakelsen om at mennesker er semirasjonelle – at vi ofte velger den letteste veien – skisserer han fire utviklingsfaser for KI:

forvirring, eskalering, omfordeling og degenerering av det menneskelige intellektet.

Han advarer mot at overbruk av KI kan føre til at vi trener hjernen mindre, mister evnen til dyp forståelse og bryter koblingen mellom pedagogikk, biologi og psykologi i læring. Samtidig peker han på hvordan global konkurranse, befolkningsendringer og økonomisk konsentrasjon kan forsterke presset mot å la teknologien overta stadig mer av menneskelig arbeid og vurderingsevne.

Etter Einars fremleggelse av artikkelen går diskusjonen friskt i samtalen med Magnus og Eva om KIs rolle i skole og læring.

Transkribering: https://hiof-my.sharepoint.com/:w:/g/personal/magnusn_hiof_no/EV_R53CTWgtLvHV4by1568gB75ffAQ-MX5aeP7JdkYjGUQ?e=dv3QLJ