I denne episoden snakker jeg med Henriette fra klassen min om ulike temaer og erfaringer fra hverdagen. Samtalen er åpen og uformell, med rom for både refleksjon og humor, uten at fokuset ligger på mental helse.

En litt annerledes episode av Er det bare meg?, der vi lar samtalen gå naturlig og deler tanker om ting som opptar oss i hverdagen.

I denne episoden deler jeg noen tanker om veien videre med Er det bare meg?. Ilse og jeg har laget podcasten sammen en god stund, og det har vært en utrolig fin reise – full av gode samtaler, latter og refleksjon.

Nå fortsetter jeg alene, men med masse takknemlighet for alt vi har skapt sammen, og ikke minst for alt jeg har lært underveis. Dette er et lite takk og et lite blikk fremover – for Er det bare meg? lever videre, bare i en litt ny form.

I denne episoden har jeg besøk av Else Kåss Furuseth – en som både får oss til å le og tør å snakke om det som gjør vondt. Vi snakker om psykisk helse, politikk og hvordan livet ofte er en blanding av latter og tårer.

Samtalen handler om hvordan humor kan hjelpe når ting blir vanskelig, og hvorfor det å være åpen kan føles både skummelt og viktig på samme tid. Else deler ærlig fra sitt eget liv, og vi prøver å finne ut hvordan man kan stå i det som er tungt – uten å miste seg selv helt.

En ekte og varm prat om det å være menneske, og en liten påminnelse om at du ikke er alene, selv når det føles sånn.

Når oppgavene blir vanskelige hjelper det med noen som pusher deg gjennom det - og feirer sammen med deg etterpå. For Mathias var dette morfar Arild Alf Danielsen. Som akademiker, pådriver og motivator var han en sentral person for barnebarnets skoleresultater.

Den siste episoden i serien «Er det bare meg?» med Mathias og Ilse, løfter den nære relasjonen mellom Mathias og morfar som har betydd så mye for dem begge. Dette er nok et eksempel på at det er lettere å komme seg gjennom utfordringer med støtte. Vi snakker om viktigheten av å finne tilgjengelige ressurser rundt deg og hvordan mennesker i livet vårt har forskjellige kvaliteter og egenskaper de bringer til bordet. Hvor lett er det egentlig å se hvem det er du har rundt deg? Og hvor lett er det å spørre om hjelp når det er tid for det? Hvordan ser verden ut når man har sterke ressurspersoner rundt seg? 

Vi begge har sterke støttespillere i livet, men det er det ikke alle som har. Uansett så er det like viktig å tørre å be om (hjelp), tørre å tilby (med det man kan bidra med) og tørre å ta i mot (når noen tilbyr seg). 

Hvis vi som er ressurspersoner kan strekke ut hånda, vil vi vise at vi tar vare. 

For oss selv, og de rundt.

Den siste episoden vi spilte inn, blir den nest siste «Er det bare meg? Med Mathias og Ilse - ungdommen er på nye eventyr, og hva passer vel bedre å snakke om enn IDENTITET! For hva gjør miljøet og kulturen rundt deg med din identitet?

Vi følger opp forrige episode og graver i leveregler og narrativer vi og andre lager for oss selv.«Jeg er ikke flink på skolen» er et sterkt utsagn. Hva betyr det egentlig? Ane og Mathias er så forskjellige - kan de ha noe til felles? 

Vårt konstruktive bidrag til lytterne i denne episoden:

1. Ta valg som gir deg BÅDE motgang og mestring

2. Møt motgang med et åpent sinn og tør å spør om hjelp

3. Sjekk inn med deg selv - hvilken historie forteller du deg om deg selv?

I denne episoden har vi besøk av Ane, som deler ærlig om hvordan det er å vokse opp med et toppresterende forbilde– og om presset som følger med når man har bestemt seg for å gå for toppkarakterene. Men hva skjer når du gjør ditt beste, men likevel føler du ikke leverer godt nok? Vi snakker om skole som førsteprioritet, intern - og ekstern motivasjon, og hvordan mangel på venner noen ganger kan gjøre fokuset enda skarpere. Og hvordan andres vurderinger påvirker våre liv.

Ane og Mathias er på hver sin ende av “skolespekteret” - hennes laveste karakter er høyere enn hans beste. Hva har foreldre og familie å si for tiden på skolen? De er forskjellige på mye, men noe er de enige om - viktigheten av samspill i team, “vårt beste er bra nok” (..men…) og at det å være gode mennesker er til syvende og sist det aller viktigste å prestere godt i.

På slutten av barneskolen fikk Mathias sitt første epilepsi-anfall. På toppen av en islagt bakke mistet han plutselig grepet og seilte nedover. Dette var det første av en rekke uforutsigbare episoder over lang tid, hvor han var prisgitt å ikke få anfallet på feil sted til feil tid. Mathias forteller om hvordan det er å leve med denne uforutsigbarheten, og hvordan han har tatt forholdsregler og koblet på menneskene rundt seg. Ilse må reflektere - vi som ikke har sånne type utfordringer tett på - hvor forberedt er vi på slike plutselige situasjoner? 

I tillegg har Mathias dysleksi, noe som har gitt han litt andre læremuligheter enn andre. Han var ikke alene i klassen om det, og forteller om det fine med å ha et fellesskap knyttet til en utfordring som lærevansker. I en tid med økt diagnosistering vil vanskene få en stemme, og stemmene kan finne hverandre - kan dette være et positivt aspekt med dem?

Denne episoden handler mer om å måtte ta stilling til utfordringer som kommer innenfra, og ikke utenfra. 

Ilse har kommet over “solsikkebånd” som synliggjør usynlige utfordringer synlige;  "Målet (med solsikkebånd) er å gjøre det enklere for personer med slike behov å få den hjelpen og forståelsen de trenger i ulike offentlige miljøer, inkludert fornøyelsesparker, flyplasser og andre steder med lange køer eller store folkemengder.”

Les mer her: https://www.worthy.no/hvaersolsikkeband

Før sommeren var Mathias og Ilse med i juryen i en pitchekonkurranse på KVT (Kristen Videregående Skole).

Oppgaven var «RUSSETID = UTENFORSKAP?» og var en flott måte å utfordre den kommende russen på hvordan de kunne skape en inkluderende tid for alle. Vinneren? En løsning i ekte DEIA ånd! 

Årets russ er allerede i gang med forberedelsene - men alle er jo ikke med på det, og om du er - trenger du ikke å være med på alt. Eller?

Mathias selv var ikke russ. Å velge en skole på andre siden av byen, kan også bety å ikke tilhøre grupperingene som setter seg allerede før VGS er i gang, og Mathias’ forhold til FOMO hjelper han å slå seg til ro med at russefeiring ikke er hans greie. Han stiller også spørsmål til all den tiden og pengene som går med, og hvordan foreldre kan være med på finansieringen av denne! Svaret har han egentlig selv. Det handler om tilhørighet. 

Men må man være russ for å være innenfor?

Mathias skal begynne på VGS og tar et valg som mange ikke ville tatt, men som ga han muligheten til å starte helt på nytt. Nytt miljø. Nye folk. Blanke ark. Er det bare positivt?  Hva gjør vi når vi kan forme vår egen historie? Hvordan møter vi nye, og hva om vi får nei? 

Vi snakker om av team i forutsetninger, personlighet og motivasjon - og det å danne en gruppe på felles interesse foran tilfeldige sammensetninger. Og kanskje det viktigste av alt. Tørre å prøve. Ikke gi opp.

Musikkvideo - 'Little lover' et prosjekt fra media på VGS

https://drive.google.com/file/d/1_OlW7omClKtNnozX6PaMMHVEXaqZ6ZhF/view?usp=drive_link

Hvordan er det egentlig å knytte seg til en annen person – og samtidig bevare seg selv? I denne episoden snakker vi om det å være i forhold. Hvordan vi prioriterer tid og relasjoner, og at vi ofte er mer oss selv med bestevenner enn med kjærester.

Vi tar en omvei innom fenomenet OME TV – en plattform der du kan “skippe” folk live – og hvordan denne måten å møte nye mennesker på kan være en aktivitet. Å hoppe fra en person til den neste kan gjøres på mange måter. Hvordan er det ansikt til ansikt - på skjerm?

Viktig og vanskelig er å skape felles forståelse, samtidig som vi eier oss selv. Sammen og hver for oss. Hvordan gjør vi det, og hvordan prioriterer vi hverandre og oss selv når vi er i forhold? Hvordan kommuniserer vi egne behov for alenetid uten å såre og hvordan tåler vi hverandre - også på dårlige dager?

__________________________

Det å starte - og bygge - nye relasjoner kan være både utfordrende og gøy, og måten å komme i kontakt med andre på er mange. Vi har lagd to episoder om de aller næreste relasjonene (utenfor familie), hvor vi snakker om hvordan man kan komme i kontakt, hva vi går inn i en ny relasjon med, hva vi gjør med den og hva den gjør med oss. Da vi skulle spille inn disse episodene var Ilse’s 16 år gamle niese på besøk, og hun fikk spørsmål om hun kanskje ville bli med å gi hennes perspektiver. 

Heldigvis ville hun, med varme, innsikt og gode refleksjoner i sitt bidrag.