Learn Norwegian with NorwegianClass101!

Don't forget to stop by NorwegianClass101.com for more great Norwegian Language Learning Resources!

-------Lesson Dialog-------

----Formal Norwegian----

DINOSAURER

DINOSAUR FOSSILER

Lenge før menneskenes tid regjerte dinosaurer på jordkloden.

Noen av disse dyrene var enorme!

Mennesker har visst om dinosaurer siden 1800-tallet.

Siden da har folk ønsket å lære mer.

Vi vet om dinosaurer fordi vi har funnet fossiler.

Noen fossiler er bein, tenner og andre kroppsdeler gjort om til stein.

Andre fossiler er ting som fotspor, reir og egg.

Fossiler kan hjelpe oss lære om kroppene og livene til dinosaurer.

HVA SLAGS DYR?

Dinosaurer er del av en stor dyregruppe som heter reptiler.

De fleste reptiler idag har tørr, skallet hud.

Under dinosaurenes tid var det noen reptiler som ikke hadde skjell. De hadde fjær!

Dinosaurer gikk på en annen måte fra dagens reptiler.

La oss sammenligne en øgle og en dinosaur.

Øglens bein stikker ut på sidene.

Dinosaurens bein er under kroppen.

HVOR DINOSAURENE LEVDE

Dinosaurer levde på alle kontinenter.

Noen typer dinosaurer levde på mange forskjellige steder.

Andre typer levde bare noen få steder.

Når dinosaurene levde var alle kontinentene nærme hverandre.

Det var lettere å komme seg fra et kontinent til et annet.

Vitenskapsfolk som studerer dinosaurer heter paleontologer.

De har funnet hundrevis av typer dinosaur.

Noen dinosaurer er kjent fra bare noen få bein.

Andre har blitt funnet med mesteparten av skjelettet sitt.

Paleontologer plasserer dinosaurer i en av to grupper basert på hoftene deres.

Øgle-hoftede dinosaurer har hoftebein som moderne øgler.

Fugle-hoftede dinosaurer har hoftebein som fugler.

La oss lære om dinosaurene i hver gruppe.

ØGLE-HOFTEDE DINOSAURER

Den mest kjente dinosauren er Tyrannosaurus rex eller T. rex.

Denne gigantiske kjøtteteren hadde sterke bakbein og en lang, sterk hale. Frambeina var bittesmå.

Ingen vet hva T. rex brukte dem til.

T. rex hadde en tjukk, tung skalle. Bittet var det sterkeste til noen landdyr noensinne.

Munnen var full av store tenner.

Fortennene var for å ta tak i og dra.

Sidetennene rev kjøtt og baktennene kuttet opp kjøttet.

T. rex spiste for det meste store, planteetende dinosaurer.

Det jaktet noe av maten sin. Det spiste også dyr som allerede var døde.

Mer enn femti T. rex skjelett har blitt funnet.

Det største er på utstilling i Chicago.

Velociraptor var en annen kjøtteter.

Denne dinosaurer var mye mindre enn T. rex.

Det var forskjellig på en annen måte også.

Det hadde fjær!

Derimot var armene for korte for å fly.

Det hadde lang hale og en stor klo på hver bakfot.

Brachiosaurus hadde en veldig lang nakke. Forbeina var lengre enn bakbeina.

(Brachiosaurus betyr "arm øgle.")

Denne dinosauren var en løveter.

En voksen Brachiosaurus spiste mer enn 360 kilo løv hver dag.

FUGLE-HOFTEDE DINOSAURER

Triceratops var en planteeter med et digert hode.

Det hadde tre horn og en beinete "krage" eller "rysj".

Hornene ble lengre ettersom dinosauren ble eldre.

Triceratops brukte hornene sine til å sloss mot andre dinosaurer, blant annet T. rex.

Ankylosaurus hadde rustning på toppen av kroppen sin.

Rustningen var laget av beinete plater og knokler som vokste på huden.

Ankylosaurus hadde også horn på hodet sitt og en klubbe på halen.

Denne planteeteren var halvparten så lang som en skolebuss.

Stegosaurus var en annen beskyttet planteeter.

Det hadde et lite hodet med brede plater som stod opp fra ryggen.

Tuppen av halen hadde pigger.

Paleontologer tror at Stegosaurus brukte den piggete halen sin for å holde fiender borte.

Shantungosaurus var en type hadrosaur eller ande-nebbet dinosaur.

Hadrosaurer var de største fugle-hoftede dinosaurene og Shantungosaurer var de største h [...]