Hva tror du skjedde i fiskeværet Andenes på 1950-tallet, da utbyggingen av en Nato-flyplass startet tett ved bebyggelsen? Tidsvitne Finn Alsos forteller at han og andre unger hang i fiskehjellene og stirret storøyd på landgangsprammen som kom med maskiner med hjul mange ganger større enn de selv. Et fantastisk eventyr utspilte seg i hamna. Senere forsto Alsos at en dramatisk omveltning var i gang: Fiskere forlot fiskeskøytene for å jobbe på flyplassen, i likhet med sjauerne på kaiene. Den som forsto endringene best og fulgte tettest med på utbygginga, var trolig Russe-Olga i Radio Moskva. Hver formiddag rapporterte hun hva som foregikk. Til og med at ei ung dame på 18 år hadde begynt å jobbe som lastebilsjåfør. 

Nato-flyplassen ble et skille mellom den gamle og den nye, moderne tida på Andøya, og folk fikk mer penger mellom hendene.  Om du vil høre om et tidsskifte og om utfordringene med å anlegge en flyplass på et myrområde i et fiskevær i ei tid hvor verken verneutstyr eller andre sikkerhetsregler var obligatorisk, så gå ikke glipp av «Klondyke, Will West og spiona»!

- På de gamle garnbøter-buene på Bleik og Andenes sto fortellertradisjonen sterkt, og mang ei artig historie huskes fortsatt.  Noen av disse historiene ble fortalt på en fortellerkveld på Andenes tidligere i år. I denne siste av Fiskeribølgens to spesialutgaver kan du høre to kvinner og seks menn fortelle.

 Arne Hjalmar Hansen - kjent fra Andøya Space - var den som tok initiativ til fortellerkvelden på Andenes. Han samarbeidet med kunstneren Bent Aune, og på rekordtid hadde sponsorer med tilknytning til Andenes sagt ja til å sponse arrangementet og dekke utgiftene til lyddesigner. Så når lytterne hører lyder som en rakett-nedtelling på Andøya Space, Orion-fly over hustakene, fiskebåter, hav og måker, børseskudd og imaginær lyd fra doktor Killingberg fra sin bil - pluss tydelig hører hva som sies - da er det lyddesigneren sin fortjeneste, og han heter Øystein Vesaas. Og så var det Simen Bergvik som gjorde lydopptakene på Fortellerkvelden. Det var fullt hus på Lysthuset, der det ble servert mølje, sang og musikk. Jørn Aune gjorde video-opptak, og en videosnutt med tre avfortellerne vil blant annet være tilgjengelig på vol.no og Facebook-siden til Fiskeribølgen Podkast.

Gode historier en heil kveld, høres det

Noen historier er blott til lyst og

Av alle de fabelaktige fortellerne, er det

Episoden «Når feskarn bei sjuk» handler om to fiskerheimer på Andenes under og etter krigen. 

I åtte år gruet fiskerdatter Lillian Toften seg til jul – til «svinarbeidet» som ventet: Å binde nett av tykt, stivt, stikkende hampegarn, impregnert i svart tjære. Nettene eller luene skulle dekke store, avlange glasskuler (dubbel) som holdt fiskegarnene flytende. Før jul forberedte fiskerne seg til det store vinterfisket.  Aldri trengte fiskerne så mange nett som før jul. Dermed hopet nettene seg opp i gangen, i kjøkkenet, i loftstrappa og oppe på loftet. Og i kjøkkenet lå lag på lag av helsefarlig støv. Det gikk så langt at Lillian fikk blemmer og feber, og hun ble til og med nektet adgang til Husmorskolen i Kabelvåg på grunn av svullene.  

Men hvorfor måtte Lillian binde hampenett? Jo, fordi faren, Lauritz Berg-Olsen, fikk tuberkulose under krigen. Da måtte moren Klara skaffe familien inntekt pluss ta vare på ungene og huset. Hun ble nødt til å torve for andre, ta klesvask for tyskerne i tillegg til såkalt dubbelbetting, som datteren måtte hjelpe til med.  

Selv om Lillians far hadde tuberkulose, var han likevel så opptatt av fisket at han ofte sto opp i 4-tida om natta når de andre fiskerne gikk ned til kaiene. Da satt han ved loftsvinduet og fulgte de andre fiskerne med øynene. Og han la nok merke til at fisker Åsmund Sivertsen måtte stø seg til sykkelen for å komme seg fram. Åsmund Sivertsen hadde trolig MS og var til slutt så svekket at kona, ho Agnes, måtte nekte han å dra på havet. Dermed fikk også hun forsørgeransvaret for hele familien.  Da Agnes Sivertsen ble enke, var hun 41 år, og hun vasket i 26 år på skolen for å brødfø familien. Episoden er nok et eksempel på sterke, seige og hardtarbeidende fiskeværskvinner. 

«Havet, fesken og kjærligheta» handler om ekteparet Rune Solvang og Lisa Paulsdatter Solvang; det er ei usminket fortelling om utfordringer på havet og heime. På det meste hadde Rune 310 reisedøgn i året, mens Lisa jobbet som lærer og var alene med ungene. Kjærligheten dem imellom går som en rød tråd gjennom episoden, som er krydret med musikk der Rune spiller i lag med venner. Både Rune og Lisa engasjerer seg: Rune er leder i Andøy Fiskarlag og Lisa er leder i Andøy Fiskarkvinnelag. 

Rune er leieskipper på MS Skolmen, som fisker med not og snurrevad. Lisa har vært med han «på silda» mange ganger, og gir lytterne et innblikk i hvordan det er ombord under sildefiske.

Pensjonert fiskeskipper Sigve Larsen er hovedperson i «Fra Fritt Fiske til Arrest». I saftige ordelag forteller han om måter å overleve på da torskekvotene var så lave i 1990 at flere fiskebåter gikk konkurs. Selv ble Larsen arrestert for ulovlig salg av fisk i Harstad etter at kontrollverket kom om bord. I hui og hast jaget Larsen sønnen, Yngve, på land med tusenvis av svartpenger skjult på kroppen. Rett etter entret tre politikonstabler båten og tok beslag i fangsten.  

Spørsmålet er om kvotene ble satt for lavt i 1990? Verdens største torskestamme befinner seg i Barentshavet. Norge og Russland har forvaltet denne torskestammen forbilledlig i rundt 50 år, men hva skjer i dagens spente situasjon?  Et knippe eksperter uttaler seg om forvaltning og fiskeripolitikk: professor emeritus i havrett Peter Ørebech, seniorforsker ved Fridtjov Nansens institutt, Anne-Kristin Jørgensen, tidligere havforsker Jens-Eric Eliassen og pensjonert fiskeskipper Tor Wold, som har vært leder i Norges Fiskarlag, Norges Råfisklag og Reguleringsrådet.

Episoden er laget av Åshild Eliassen. Lyddesign: Øystein Vesaas

Hvilke utfordringer hadde fiskeriene under andre verdenskrig? Hva endret seg? Hvilken betydning hadde Råfisklaget? Hvordan samarbeidet fiskerne med tyskerne? Hva mente den norske regjeringa i London? 

Dette er blant spørsmålene som Åshild Eliassen og Rigmor Dava får svar på i Fiskeribølgens episode 7. 

Fiskere og sjauere i et fiskevær er ikke bare fiskere og sjauere, de kan for eksempel være musikere, revyartister og komponister. I denne episoden er det fokus på arbeid og kultur i fiskeværet Bleik for noen ti-år siden. Også kvinner er med, og de skryter av det gode arbeidsmiljøet på kaia og fnyser av våre dagers «Me too»- oppstyr. Her er ni intervju, og ni musikkinnslag, blant annet er her tre komposisjoner av bleiksværingen Bjarne Olsen, med profesjonelle utøvere. 

Hva skjer når drømmen er å bli fisker og du plages med sjøsyke? I episoden «Mine største Helta» møter du fiskersønnen Frank Einar Hansen fra Andenes. Han elsker å være på garnbøterbuene og lytte til skryte- og lygarhistorier. Faren, fisker Fred Hansen, er Frank Einars store helt, og han fotfølger faren. Frank Einar går så opp i yrket til faren at han lager sin egen fiskeribølge, der han diskuterer og imiterer ulike fiskeskippere.

 «Mine største Helta» tar lytterne med ut på havet, på kaiene, til «enkegata», der de fleste kvinnene hadde mistet ektefellene sine på havet.

Episoden gir også innblikk i et aktivt musikkliv med hornmusikk, kornettsolo, duett- og solosang. Et par, tre fiskerfamilier ledet an musikklivet i fiskeværet, og flere fiskere var aktive baptister. Var det noen sammenheng mellom fiskere og baptister? Episoden avslører også at Frank Einar ble en helt, om enn ikke på havet. 

Daniel Toften (1908 - 2006) begynte som fisker på seil-åttring da han gikk ut av folkeskolen. Men lenge før den tid jobbet han hardt med tarebrenning, torving og annet gårdsarbeid. Den store omveltningen kom i 1953, da vedtok staten å anlegge en NATO-base mellom Andenes og Haugnes. Staten ekspropierte hus og jord på Haugnes, og det endte med at alle innbyggerne der - om lag 300 personer - måtte flytte fra heimplassen sin. De var blitt lovet stor nok erstatning til å etablere seg på nytt, men de aller fleste måte låne penger for å bygge seg nye hus. Dette er en urett som ikke glemmes så lett.