Forum for vitenskap og demokrati

Norge er et at få land som ikke bare er positiv til mineralutvinning på havbunnen, men også aktivt jobber for å starte. Der andre land har satt på bremsene frem til vi vet hva vi driver på med, så har Stortingets flertall åpnet for kommersiell utforskning og utvinning.

Energiministeren har lovet at det bare skal skje dersom det er bærekraftig, men hva vil bærekraftig mineralutvinning på havbunnen si?

Hvordan organiseres og utføres kunnskapsutredninger, som grunnlaget for ‘kunnskapsbasert politikk’, i denne prosessen når kunnskapsgrunnlaget er spesielt mangelfullt? Hva sier fagmiljøene? Vet vi overhode hva som er der nede? Og om vi ikke har oversikt over hva som er der, hvordan kan vi da si noe om gruvedriften er bærekraftig?

Laura Drivdal, førstebibliotekar med fagansvar for politikk og forvaltning, sosiologi og sammenliknede politikk. Drivdal har erfaring fra forskningsprosjekter innen forskningsetikk / forskningsintegritet og akademisk redelighet, føre-var prinsippet, og ansvarlig forskning og innovasjon.

Peter Haugan, fagdirektør ved Havforskningsinstituttet og professor i oseanografi ved Institutt for geovitenskap. Haugan er ofte brukt til å formidle sitt kunnskapsfelt i alt fra små møter til store regjeringskonferanser. 

Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Referanser

Ottar Brox var en av de mest kjente samfunnsviterne og debattantene i Norge. Disse rollene integrerte han tett.

Det er ikke uvanlig å høre kritikk om politisert forskning, men om Brox kunne en heller si at han forskingiserte politikken. Han insisterte på den politiske viktigheten av utilsiktede konsekvenser. Dermed ble samfunnsvitenskapelig analyse avgjørende for politikken. Dette er en rød tråd som forbinder hans tidlige analyser av Nord-Norge-planen med hans senere kritikk av arbeidskraftimport, via den prinsipielle kritikken hans av utopisk politikk. 

Magne Flemmen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.

Møteleder: Anders Johansen

Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie Café)

Tid: 23.05.2024 - 08.30–10.00

Læringskulturen og kunnskapssynet i høyere utdanning er presset. Hvordan påvirkes sektoren av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur?

Vinterens plagiatskandaler og innføringen av generativ kunstig intelligens er eksempler på utfordringer for den tradisjonelle skrivepraksisen ved universitetene. Men hvordan står det til med lesingen? Ved noen institusjoner legges bokhandlene ned, og ansattes boksamlinger fremstår som et problem i kontorforvaltningen.

Samtidig byr den digitale distribusjonen et enormt tilfang av kunnskap, gjennom tidsskrifter og digitaliserte boksamlinger. Selv studentenes kompendier er for lengst blitt digitalisert, men mange opplever vansker med å lese disse tekstene. Hvordan påvirkes arbeidet i høyere utdanning av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur? 

Espen Ytreberg er professor i medievitenskap ved UiO. I flere år har han vært involvert i arbeid med å trene studenter i konsentrert lesing.

Joel Halldorf er professor i kirkehistorie ved Enskilda Högskolan Stockholm. Siste bok: Bokens folk – en sivilisasjonshistorie fra papyrus til piksler (norsk utgave 2024). 

Møteleder: Kristoffer Jul-Larsen

Tid: 24.04.2024 - 08.30–10.00

Think tanks are situated at the interface of politics, media, business, and academia. The number of think tanks is growing, with increasing influence on the relationship between knowledge and politics. Academics from universities and research institutes sit on think tank boards and perform a variety of functions for think tanks. Is this why think tanks are considered more successful “knowledge advisors” than universities?

Academics at university continue to occupy a particular intellectual authority based on their distance to interest groups. Can such a claim to special positions of public intellectuals be maintained if university professors act both inside and outside the protected realm of the university?

Dieter Plehwe, senior research fellow at the Wissenschaftzentrum Berlin, is a co-editor of The Road to Mont Pelerin (2009), Nine Lives of Neoliberalism (2020) and Market Civilizations (2022). His current project on the Atlas Network maps the scope and influence of neoliberal think tanks (like Civita) in five world regions.

Møteleder: Tor Halvorsen

Noreg har ein stor instituttsektor, med eit mangfald av forskingsinstitutt – CICERO, NORCE, SINTEF, CMI, PRIO, FAFO og mange fleire. Sektoren er no både ein konkurrent, særleg om ressursar, og ein samarbeidspartnar for universiteta. Korleis kan endringar i universitetas roller overfor instituttsektoren bli forstått? Blir institusjonane meir og meir like? Kva då med grunnforsking og forskingsbasert undervisning?    

Tid: 07.03.2024 - 08.30–10.00

Sted: Universitetsmuseet

For å ta best mulige beslutninger, trenger samfunnet et best mulig kunnskapsgrunnlag.

For å få best mulig kunnskapsgrunnlag, trenger vi fri forskning, som også kan komme med ubehagelige svar. For at kunnskapsgrunnlaget og beslutningene skal bli akseptert, må folk kunne stole på at forskningen er best mulig, og virkelig fri.

Da de nye, felles ernæringsrådene til Nordisk ministerråd ble lansert tidligere i år, følte enkelte næringer, og politikere som støtter disse næringene, seg truet. Da valgte de å angripe forskerne bak rapporten.

Helene Ingierd var i vår ute og kritiserte maktpersoner som sår tvil om vitenskapen bak slike råd.  Dette kan gi alvorlige konsekvenser for vårt demokrati.

Helene Ingierd er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene. Siste bok: Interessekonflikter i forskning (2019).

Møteleder: Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

Kva rolle bør vitskapen spele?

Jon Naustdalslid har framstilt klimakrisa som ei «krise for demokratiet». Representantar for vitskapen krev «meritokrati». Aksjonistar tek saka i eigne hender (t.d. Extinction Rebellion). Andre vil ha «miljødiktatur».

Men om klimakampen skal lukkast, må vel heller demokratiet styrkast?

Spørsmåla er då kva rolle vitskapen bør spele. Kor lagt kan det sivile samfunnet gå i sine protester? Er demokratiet i stand til å handle raskt nok? Er det ikkje – trass alt - den rikaste 10-prosenten som bestemmer?

Jon Naustdalslid har bak seg ei lang karriere frå høgskulesystemet og den samfunnsvitskaplege instituttsektoren, mellom anna som leiar for By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Han har skrive mykje om samfunnsstyring, klima og miljø, og er aktuell med boka Klimatrusselen. Krise for demokratiet? (2022)

Møteansvarleg: Tor Halvorsen

Under koronaepidemien ble det tydelig hvor små forventninger samfunnet har til humaniora, og samtidig hvor lite beredt eller villig de ulike fagene er til å «gå inn i sin tid»... I Koronakommisjonens to rapporter var ikke humaniora nevnt én gang.

Slik skriver Espen Stueland i boka Historien med eller uten kropp? Han etterlyser her en humanistisk tenkning som ivaretar tverrfaglige perspektiver på menneskekroppen, og på biologi og natur i det hele.

Hvor finnes i dag filosofiske perspektiver som overskrider den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom natur- og kulturfagene? Stueland fremhever bl.a. Sheila Jasanoff og Catherine Malabou. Han viser at utelatelsen av perspektiver på helse, kropp og natur i norske historieverk har ført til fortielser og fordreininger.

Espen Stueland er lyriker, kritiker, essayist m.m., og pioner i moderne sakpoesi. Han tok doktorgraden ved UiB på boka Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2008). Siste utgivelser: Eilert Sundt-tilstanden (2019), Pandemiarkivene (2021), Gaffadiktene (2023) – og Historien med eller uten kropp? (2023).

Møteleder: Anders Johansen

Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.

Unge strømmer inn i høyere utdanning samtidig som Norge mangler fagarbeidere. Klima-utslipp skal ned, men ferdigheter for selvberging og reparasjon blir stadig sjeldnere. "Mer kunnskap" skal løse det meste samtidig som anti-intellektuelle vinder rammer universitetene. Kort sagt: Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.

Tømrermester Ole Henrik Thorstensen har gjennom to bøker (En snekkers dagbok, 2016 og Bare en jobb, 2022) skildret hvordan Norge oppleves for "de manuelle". På Forum for vitenskap og demokrati vil han dele sine tanker om kunnskap, arbeid og utdanning i samtale med Kristoffer Chelsom Vogt.

Møteleder: Kristoffer Chelsom Vogt

The interview is in English.

Hva må akademia bidra med for å nå bærekraftsmålene innen 2030? Thomas Völker presenterer UNESCO-rapporten «Knowledge-driven actions» som peker retning for akademia.

I mai 2022 la en uavhengig ekspertgruppe frem en rapporten Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainability for UNESCO og Verdenskonferansen om høyere utdanning. Rapporten peker på tre ting universitetene må bidra med om det skal bli mulig å nå bærekraftmålene:

1. mer tverrfaglig kunnskapsutvikling og deling

Er det mulig med slik omstilling – er det ønske og vilje?

Thomas Völker er gjesteforsker ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og var sekretær for UNESCOs ekspertgruppe som i vår leverte rapporten Knowledge-driven actions: Transforming higher education for global sustainability. Völker har utdanning fra Universität Wien, og erfaring fra Europakommisjonens Joint Research Centre (JRC).

Intervjuer: Ingjald Pilskog (HVL)