Så ope som mogleg – så lukka som nødvendig

Skotta mellom sivil og militær forsking må brytast ned. Forskningsrådet vil frå 2026 opprette eit nytt portefølgjestyre (delvis sikkerheitsklarert) «for forsvarsevne, nasjonal sikkerheit og beredskap». Men all forsking kan vere relevant.

Er denne militariseringa av forskinga ny? Kva med samspelet mellom det sivile og militære under den kalde krigen (t.d. atomforskinga)? 

Med bakgrunn i boka Det dolda universitetet. Militær forsking i kalla krigets Sverige innleier Per Lundin frå Chalmers tekniske høgskole om kor viktig militærforskinga var, sjølv om den var skjult og lite omdiskutert. Kanskje har det militær-industrielle-akademiske kompleks eksistert i heile etterkrigstida?   

Innan EU (og Horizon-programmet) blir den militære satsinga også framheva, men ikkje utan protestar. The League of European Research Universities (LERU) hevdar dette skjer utan debatt og bryt med reglane for akademisk fridom. Og kva med "fredsforskinga"?

Vera Schwach, frå NIFU kommenterer Per Lundin sitt innlegg med bakgrunn i pågåande forsking om sivile/militære relasjonar i Noreg.

Ordstyrar: Tor Halvorsen, UiB

Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater.

Ola Innset 

Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. De rikeste gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Ola Innset har nylig kommet med en kritikk av de ideologiske premissene for denne offensiven, blant annet som svar på Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt».

Ved å rykke opp i fastlåste forestillinger om verdiskaping og produktivitet viser Innset at det ikke er slik at privat sektor skaper verdier mens offentlig sektor bruker dem opp. Hovedargumentet er at velferdsstaten både kan og bør bli større, og at det er nettopp det som må til for å hindre at høyreradikale bevegelser får ytterligere vind i seilene. 

Ola Innsets siste bok: Kampen om verdiene - Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike (2025).

Møteleder: Anders Johansen

Stadig mer makt i Norge utøves av direktører bak lukkede dører – ikke av folkevalgte. Hvordan skjedde dette, og finnes det mer demokratiske måter å styre samfunnet på?

Paul Bjerke

De siste tiårene har det skjedd noen langsomme, betydelige endringer i hvordan Norge styres. Avgjørende makt og myndighet er flyttet fra folkevalgte organer til et nytt sjikt av direktører. Fra lukkede møterom bestemmer de over grunnleggende infrastruktur og sentrale deler av velferdsstaten, og får betalt med skyhøye lønninger og bonuser. Hvordan havnet vi her? Fins det andre – og mer demokratiske – måter å organisere samfunnet på?

Møteleder: Anders Johansen

Paul Bjerke er professor emeritus ved Høyskolen i Volda, avdeling for mediefag. Siste bok: Den skjulte makta. Om direktørvelde og bonusfest i staten – og hvordan en annen vei er mulig (2025).

This talk will share a perspective on how the Israeli society at large, and academia in particular, have responded to the ongoing war in Gaza. Increasingly, voices from across Israeli society are calling for an immediate end to the war and to the atrocities being committed in the Gaza Strip (and the West Bank).

In this talk, Professor Ido Shahar will describe the initiatives led by the "Black Flag in Academia" action group, which seeks to mobilize resistance against the endless war, the crimes against humanity perpetrated by Israel in Gaza, and to the plans of ethnic cleansing promoted by Israeli politicians. He will also address the question of why similar calls are still relatively marginal in Israeli media and in public discourse.

Ido Shahar is an Associate Professor and Chair of the Department of Anthropology at the University of Haifa. He specializes in legal anthropology, with a focus on the legal sphere in Muslim societies. He is a member of the "Black Flag in Academia" action group, a coalition of more than 1,300 Israeli academics protesting against the war and the war crimes in Gaza.

Chair: Anders Johansen

Time and place: September 18. 2025, Café Christie at Natural History Museum Bergen

Eit problem for rettstryggleik, tillit og demokrati

Kva gjer du om du vert saksøkt av ein nabo som vil ha vegrett over eigedomen din, eller du vil saksøkja kommunen fordi barnet ditt vert mobba på skulen? Straks du går til ein advokat, innser du at det i dag er så dyrt å krevja sin rett for domstolane, at dette er eit gode for dei med god råd. Slik er den klassedelte rettsstaten, som særleg har vakse fram dei siste tiåra. Den tar frå innbyggjarane rettstryggleiken deira. Og den skadar både demokratiet og tillitssamfunnet. For når domstolane vert irrelevante for mange, ligg alt til rette for framveksten av eit illiberalt demokrati.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Siste bok: Har eg rettstryggleik? Om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati (2025).

Møteleder: Anders Johansen

Er det en motsetning mellom fokus på økonomisk vekst og behovet for å møte globale utfordringer, og i så fall, hvordan bør vi transformere forskning og undervisning?

Universities are expected to contribute with knowledge to meet the global challenges. Both in the UN Agenda on Sustainable Development, the Paris agreement, and Kunming-Montreal biodiversity framework, new knowledge and the revision of old is asked for. 

But for the most part, research councils and university leaders, in line with OECD´s knowledge politics, align the relevance of knowledge with capitalist economic growth.

Is there a contradiction between this «knowledge for growth», and the need to meet the global challenges? If so, how must universities transform its research and teaching?

Don Kalb is a professor at the Department of Social Anthropolgy (UiB) and the leader of GRIP (Global Research Programme on Inequality). Latest book: Insidious Capital: Frontlines of Value at the End of a Global Cycle (2024).

Kjetil Rommetveit is professor at Centre for the Study of the Sciences and Humanities. He is the initiator of the cross-disciplinary «Master on sustainability» at the same centre. He will comment on Kalb's talk and the overall topic.

Chair: Tor Halvorsen

Treng vi forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga, eller er institutta i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta?

Noreg har mange og store forskingsinstitutt. Fleire bidreg til utdanning av ph.d.- kandidatar (Meld.St. 14.2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker tid s. 88). Samstundes er universiteta oppdragsorienterte (Meld.St. 14, s. 22). Og, vi er alle forskarar – anten vi arbeider i den eine eller andre sektoren. 

Kari Tove Elvbakken, professor emerita ved Institutt for politikk og forvaltning ved UiB, og Vera Schwach, forskar 1 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har skrive og redigert boka: Kunnskap og politikk. Forskning, forvaltning og forskningsinstitutter (Fagbokforlaget 2025).

På frukostmøtet drøfter dei arbeidsdelinga mellom universitet og institutt over tid her i landet og i Skandinavia. Ein kan spørje seg om vi treng forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga i Noreg. Eller; ser det ut til at institutta  er i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta

Møteleiar: Tor Halvorsen

Forum for vitenskap og demokrati markerer 200-årsdagen til universitetsmuseet.

Fra den spede starten i 1825 vokste Bergens Museum raskt til en institusjon på høyde med sin europeiske samtid. Samlingene fikk en tredobbel funksjon: De tjente den lokale kulturhistoriske forskningen, det bergenske borgerskapets kulturelle dannelse og den nasjonale «selverobring» i kjølvannet av 1814. Siste halvdel av 1800-tallet var det særlig de naturhistoriske samlingene med tilhørende forskning som drev museets utvikling. 

Men fra 1901 ble den kulturhistoriske virksomheten revitalisert. Som i den første tiden dannet disse samlingene på en gang en infrastruktur for forskningen og del av byens borgerlige kulturoffentlighet. Slik kan man hevde at 1800-tallet ved Bergens Museum varte helt frem til den tidlige etterkrigstiden.

Fredrik Thue er professor i historie ved OsloMet

Møteleder: Anders Johansen

All kunnskapsutvikling som de nye makthaverne ikke liker, skal det settes en stopper for. Forskingsområder blir avviklet, ansatte blir oppsagt, data blir fjernet.

Institusjonene blir pålagt selvsensur i tråd med lange lister over forbudte ord. Brysomme personer risikerer utvisning, eller innreiseforbud. Dette angår oss selv, ganske direkte: Mye av forskingen ved UiB er tett innvevd i samarbeid med USA. Men hva kan vi gjøre? Boikotte fora der vi ikke kan uttrykke oss fritt uten å skade våre amerikanske medforfattere? Satse på kunnskapslagring og infrastruktur i europeisk regi? Tilby asyl til forfulgte kolleger?

I panelet:

Kikki Kleiven – førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB, og direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking

Jill Walker Rettberg – professor i digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB, og nestleder ved Senter for digitale fortellinger. Initiativtaker til Stand Up for Science-markeringen på Muséplass 7. mars.

Med kommentar fra viserektor for forskning og internasjonale relasjoner ved UiB, Benedicte Carlsen.

Møtet ble holdt i Café Christi, Naturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen.

«Kvalitetsreformen» førte til store forandringer av universitetet. Ledelse, ikke demokrati – og læringsutbytte, relevans og studieløp, ikke frie studier – er noen stikkord.

Hvorfor støttet studentene opp om disse reformene? Hvorfor kaller de seg nå «elever», ser på universitetet som en «skole», og på professorene som leverandører av undervisningstjenester?

Med bakgrunn i sin bok om studentbevegelsens historie vil Åsmund Borgen Gjerde innlede om hva som har skjedd. Hvor er det blitt av den akademiske alliansen mellom studenter og professorer som preget universitetet før kvalitetsreformen?

Åsmund Borgen Gjerde er historiker, og for tiden postdoktor ved UiB. Siste bok: Pamper og opprørere. Den norske studentbevegelsens historie (2024). 

Møteleder: Anders Johansen

Møte ble avholdt 13. mars 2025 i Forhandlingsrommet ved Universitetsmuseet i Bergen.