Når krig igjen fremstår som en trussel mot Norges sikkerhet, blir det et spørsmål hvilken rolle fredsforskningen skal ha i Norge i dag: Bør den være en kritisk motstemme til militær sikkerhetstenkning, slik den var i utgangspunktet – eller snarere en integrert del av landets totalforsvar og beredskap?
I dette intervjuet forteller Kristoffer Lidén, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), om hvordan fredsforskningens rolle endres i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Han diskuterer:
hvordan fredsforskning oppsto som et alternativ til tradisjonell sikkerhetstenkning og politisk realisme etter andre verdenskrighvordan feltet endret seg etter den kalde krigen, med større fokus på borgerkriger og sammenfall med en liberal internasjonalistisk agendahvordan dagens forskningspolitikk i Norge vris mot nasjonal sikkerhet og forsvar, og risikoen for at kunnskap om konflikter og fredsarbeid andre steder i verden forsvinnerbetydningen av en bred sikkerhetsforståelse som omfatter pandemi, klima, naturkriser, energi, IKT osv. – ikke bare krig og militære truslerhvordan kritisk sikkerhetsforskning gir nødvendige perspektiver på totalforsvar, beredskap og de antakelsene som styrer dagens sikkerhetspolitikkat fredsforskning også handler om hverdagslig fredsarbeid og lokale praksiser, ikke bare internasjonale operasjoner og stormaktspolitikkLidén advarer mot å redusere fred til nasjonal sikkerhet og argumenterer for at fredsforskning fortsatt må være både kritisk og globalt orientert – samtidig som den bidrar konstruktivt til å forstå og håndtere dagens alvorlige stormaktskonflikter og krigsfare.
For ordens skyld: Lidéns refleksjoner er hans egne som forsker, og representerer ikke PRIO som sådan.