Fra stillestand til hjertedans!

Jula ryddes bort... og huset skal tilbake til sin "Nytt år" tilstand.

Men denne gangen handler det om mer enn å pakke ned all pynten. Det ble en prosess i å rydde plass til meg og min nye utgave. Bare meg..

Det kjennes både rart, sårt og godt på samme tid.

For hvordan rommer jeg både følelsen av glede, frykten for å såre, frykten for å bli oppfattet på en viss måte? Dele nok til at folk kan forstå men holde nok igjen til å verne om?

I denne episoden deler jeg litt fra overgangen mellom det som var og det som er i ferd med å bli.

Om sorg, skyldfølelse, lettelse.. og små glimt av en fremtid som ligger foran der.

Hjertedans føles godt ut.. men ordet hjertefred er også kommet til meg nå. Det føles nesten enda bedre ut.

Midt i det såre og vonde så er det også mye godt. Alt fokus på det som ikke har vært bra er ryddet bort og igjen står vi da med en kjærlighet for hverandre som mennesker til tross for at vi er midt i ett brudd. Tror mange som avslutter ett forhold hvor det også er mye fint kan kjenne seg igjen i dette. Og at dette kanskje ofte er grunnen til at man ikke klarer å gå likevel.

Var også så heldig å få en god behandlig av Georigina på senteret.. Noen ganger kommer det noen fine gaver på veien altså!

GK naturterapi, på Rjukan. Anbefales!

Ellers setter jeg ett ben forran det andre og jobber meg sakte men sikkert fremover på denne veien som er ganske tung å gå. Jakten på hjertedansen fortsetter.

Det er lett å tenke tanken om å gå.

Det er noe helt annet å faktisk gjøre det.

Det krever styrke og det krever mot.

Det føles ut som om jeg er en sitron på innsiden for tiden... Men håper snart jeg kan være en litt lettere utgave av meg selv igjen.

Akkurat nå jeg er sliten.... Men det må bare rulle videre nå..

Hva har du i vente for meg 2026?

Å avslutte ett år og begynne ett nytt..

Feire en slutt og starte på nytt...

Symbolikken lever sterkt når 2025 går over i 2026.

Men det er mye sorg knyttet til å gå inn i feiringsmodus..

når alt man egentlig ønsker, er å krype under dyna og bli der lenge..

Å feire nyttår som en "ekte" familien for siste gang.. det er tungt.

Masken fortsetter å bæres.

og jeg kjenner på hvor mange som også går rundt og bærer lignene masker.

Vi er nok mange.

For å klare å gå, fokuserte jeg ofte på alt som ikke føltes riktig.

Men nå, når jeg står midt i det..

kjenner jeg også mye på alt jeg er i ferd med å miste.

Og livet under overflaten fortsetter å leves til det fulle.

Vår siste juleaften... som samboere.

Alt ser ut som før.

Ingenting er som før..

I denne første episoden tar jeg deg med inn til mitt kanskje såreste sted hittil i livet.

Dette er begynnelsen på slutten av ekteskapet mitt....

Her deler jeg tankene mine om det som skjer.. om å stå i endring, holde fast selv når motet svikter og samtidig prøve å finne veien tilbake til meg selv.

Og du er hjertelig velkommen til å følge meg på denne reisen.

Hva er det egentlig jeg har gjort som har fått kroppen til å få en overload av energi? Og er det ene trikset jeg deler i dag også noe for deg? Det er i allefall helt sikkert at vi selv har muligheten til å gjøre hverdagen vår, (NÅet) bedre med noen enkle og mindre enkle grep:) Men jeg er glad i de enkle grepa!

I denne episoden har jeg fått med meg nydelige Therese Mehlum. En reflektert, varm og raus dame som igjennom en hyggelig og hjertenær samtale kommer med noen gode råd og fine livsbetrakninger. God Lytting!

Det er faktisk sånn at det man naturlig er god på.. det opplever man ofte selv at man ikke er så god på. Håper denne episoden kan hjelpe deg til å endre litt på tankene om deg selv.