Jula ryddes bort... og huset skal tilbake til sin "Nytt år" tilstand.
Men denne gangen handler det om mer enn å pakke ned all pynten. Det ble en prosess i å rydde plass til meg og min nye utgave. Bare meg..
Det kjennes både rart, sårt og godt på samme tid.
For hvordan rommer jeg både følelsen av glede, frykten for å såre, frykten for å bli oppfattet på en viss måte? Dele nok til at folk kan forstå men holde nok igjen til å verne om?
I denne episoden deler jeg litt fra overgangen mellom det som var og det som er i ferd med å bli.
Om sorg, skyldfølelse, lettelse.. og små glimt av en fremtid som ligger foran der.
Hjertedans føles godt ut.. men ordet hjertefred er også kommet til meg nå. Det føles nesten enda bedre ut.