Frokost for hjernen

– Sekstiåtterne tar feil når de mener at de var den ungdomsgenerasjonen som brydde seg. Dagens ungdom bryr seg akkurat like mye, sier Trine Skei Grande i samtale med forlagssjef Jan Swensson.

I boka Oppreist forteller hun om oppveksten i Overhalla i Nord-Trøndelag, om formende dager som ungdomspolitiker og organisasjonsleder, og ikke minst om livet i topp-politikken. Hun forteller åpenhjertig om seire og nederlag, om basketak og maktkamper i eget parti, i Stortinget og regjeringen, og om det politiske spillet som førte til hennes dramatiske avgang. Vi blir med på bakrommet når viktige beslutninger fattes, og møter både støttende kollegaer og tøffe politiske motspillere. – Jeg tror at jeg med denne boka kan bidra til å avmystifisere politikken litt, og vise at vi politikere ikke bare er det bildet som blir presentert i media. Først og fremst er vi vanlige mennesker med styrker og svakheter som alle andre.

Og hva skjedde da Trine stemte mot Arbeiderpartiets forslag om at DDE skulle drive en kampanje mot alkohol?

Få med deg denne morsomme og inspirerende samtalen!

«Trine Skei Grande leverer en dristig bokbombe. Det er uvanlig, åpent og ærlig. Åpent, fordi hun tar oss med bak lukkede dører og røper interne forhold. Ærlig, fordi hun innrømmer feil og reflekterer rundt egne eller partiets ulemper.» Lars Nehru Sand, NRK

Les mer om boka her! 

– Du kunne ta deg selv ganske høytidelig, forteller Dan Børge om sine første år i Dagsrevyen tidlig på åttitallet. Det var på den tiden det bare var NRK. Det har vært mange oppturer i Dan Børges eventyrlige TV-karriere. Vi snakker om sendinger med opp mot 2,5 millioner seere og det ene suksessprogrammet etter det andre. Parallelt med Dan Børges karriere, har medielandskapet gjennomgått enorme endringer, med viktige milepæler som NRK-monopolets fall og opprettelsen av TV2, der han var en sentral aktør.

Men hva er det Dan Børge angrer på i karrieren? Og hva er egentlig et familiært lagkakeprogram?

Forfatteren Dag Kullerud bringer oss nærmere mennesket Dan Børge i boka Fenomenet Dan Børge. Les mer om boka her. 

«Vi ser etter alle ting. I et pent, ryddig hjem ser vi etter om det er rydda eller om det faktisk er ryddig.»

Hva ser en krimtekniker når hun går inn på et åsted, som vi andre ikke ser? Hvordan tenker hun? Hvordan takler hun synet og luktene? Hvordan foregikk det da hun tok seg opp til statsministerens kontor i høyblokka for å hente ute de viktige dataserverne etter at bomben smalt?

Kriminaltekniker Eva B. Ragde har kanskje Norges mest spennende jobb. – Det at du må bruke hjernen din absolutt hele tiden, gjør dette til min drømmejobb, forteller Ragde i samtale med forlagssjef Jan Swensson.

Eva B. Ragde og krimforfatter Trude Teige har skrevet boka På åstedet – jakten på bevisene. – Vi ønsker å ta leseren med inn i en verden som vi har oppfattet at mange er veldig nysgjerrige på, men som få vet lite om, sier Ragde.

– Som kriminaltekniker leter vi etter de tause sporene. Når vi kommer inn på et åsted, ser vi etter ting som et vitne kanskje ikke vil forklare seg om, eller som ingen tenker at har betydning i en sak. Vi ser etter usynlige biologiske spor, vi ser etter situasjonsspor, fingeravtrykk, fotavtrykk og inntrykksspor. Vi ser etter alle ting. I et pent, ryddig hjem se vi etter om det er rydda eller om det faktisk er ryddig.

Nitid arbeid og tålmodighet danner rammen for Eva B. Ragdes jobb.

Få med deg denne spennende samtalen!

Les mer om boka her. 

«En uhyre interessant bok, skrevet med uhøytidelig alvor og akkurat passe blanding av beskjedenhet og faglig tyngde.» Jon Rognlien, Dagbladet. 

– Målet med å fortelle min historie, er å få frem den usynlige, men viktige jobben som gjøres av mange foreldre hver eneste dag for at barna deres skal få følge sine mål og drømmer. Det ligger mange dilemmaer, lite applaus og null medaljer i slike hverdager, forteller Tone Ingebrigtsen i boka Alltid mamma. 

Tone Ingebrigtsen åpner opp om kjærligheten til Gjert og den uvanlige starten på samlivet deres, barneoppdragelsen av de sju helt forskjellige barna og prestasjonspresset. Hun forteller nært og ærlig om gleder og sorger, det hektiske hverdagslivet og de store familiemiddagene, barneoppdragelsen og prestasjonspresset som ligger på den unike idrettsfamilien hvor tre av barna er europamestere.

Hør Tone Ingebrigtsen i samtale med forlagssjef Jan Swensson. 

Ane Hem er rettstegner og i disse dager tegner hun i den mye omtalte Bertheussen-saken. Under rettsaken – og i boka Et spørsmål om skyld – reflekterer hun over alt det en tiltalt må gå gjennom i en åpen rettsak. Samtidig er det nettopp den åpne, gode rettstaten som bidrar til at vi i Norge har sterkt tillitssamfunn. Hem reflekterer også over pårørendeperspektivet. De pårørende skal også gå videre i livet sitt etter at gjerningsmannen er dømt, straffen utmålt og lysene i rettsalen er slukket. Hva skjer etterpå? Kan man være helt objektiv og balansert gjennom en rettsak og hva skjer med rettsstaten når juryordningen nå har forsvunnet? Hør Ane Hem i samtale med forlagssjef Jan Swensson. 

I Et spørsmål om skyld portretterer Hem drapsmenn og overgripere, dommere og jurymedlemmer, vitner og pårørende. Samtidig får hun et unikt innblikk i rettsvesenet. Sakene hun er med på å dekke, blir ofte slått stort opp, men tegneren uroer seg over alt som mangler i det samlede bildet av retten som formidles til offentligheten.

Fantastisk sannkrim! Tanita Saranya Landgraf, Aftenposten

Boka er spennende som en kriminalroman. Tom Egil Hverven, Klassekampen

– Vi kan ikke la en liten gjeng med hvite menn i Silicon Valley styre livene våre. Vi må skape reaksjoner, sier Dag Hareide i samtale med Jan Swensson.

Hva gjør de nye teknologiene med oss? Dag Hareide gir oss en introduksjon til de viktigste teknologiske gjennombruddene i 21. århundre og hva de kan gjøre med menneskers kropp, sinn og samfunn i boken Mennesket og teknomaktene.

De teknologiske gjennombruddene blir stadig flere og mer kraftfulle. Kunstig intelligens utkonkurrerer menneskers intelligens, genredigering endrer mennesker og dyr, hjerner kobles til datamaskiner, autonome roboter kjører bil og dreper i krig. Vi forstår at dette vil forandre fremtiden dramatisk - men forstår vi hvor det bærer hen? Dag Hareide er aktuell med Mennesket og teknomaktene.

Dag Hareide følte en uro over ikke å forstå, og over mangel på en offentlig, ordentlig samtale om hva teknologiene gjør med oss. Han brukte fire år på å oppsøke teknologiske maktsentra på fire kontinenter. Boka gir en introduksjon til viktige teknologiske gjennombrudd i 21. århundre og hva de kan gjøre med menneskers kropp, sinn og samfunn. Under ligger spørsmålet: Når maskinene overtar arbeid og avgjørelser fra mennesket, og mennesket blir mer maskin - hva er da et menneske?

– Hvis jeg kan få gi et råd til andre foreldre som har barn eller unge som bruker mye av tiden sin i spillverdenen, så spør om å få lov til å være med. Ikke for å invadere dem, men for å bli kjent med menneskene barna våre omgås der inne. På samme måte som vi stiller opp på fotball- eller håndballtrening.

Da Mats var fire år gammel fikk foreldrene en beskjed alle foreldre frykter. Mats led av en sjelden muskelsykdom og ville gradvis miste funksjonene. Som åtteåring var han lenket til rullestolen. Han satt stort sett i kjellerleiligheten sin bak nedrullede gardiner og spilte data til langt på natt. Til foreldrenes store sorg isolerte han seg og ville ikke ut å treffe folk. Men da Mats døde 25 år gammel, tente venner over hele Europa lys for ham.

Robert Steen stiller eksistensielle spørsmål inn i vår digitale hverdag. Kan du etablere levende, virkelige vennskap med mennesker du aldri har truffet? Hva med kjærlighetslivet? Han utfordrer også vårt syn på gaming. Hva tenker vi på når vi tenker på gaming? Skytespill er bare en liten del av dette universet. Steen håper å kunne skape en positiv fortelling rundt spill og samspill og ønsker at boken kan åpne opp for dialog og språk rundt dette temaet.

Om natten lyser stjernene er en fortelling om hva man definerer som et godt liv, om vennskap og kjærlighet uten fysiske grenser, og om foreldrerollen i en tid der mange ikke forstår hva barna deres egentlig holder på med.

Hør denne sterke og viktige samtalen!

Velkommen til noe av det dummeste man kan gjøre. Å gå rett i strupen på folk. Frontalangrep. Påpeke alt andre gjør feil. Komme med pekefingeren. Harselere. Raljere. Konfrontere. Halvor Johansson er klar med boka Ta deg sammen. I denne episoden av Frokost for hjernen er det flypassasjerer, tradisjonskost og spabehandlinger som får gjennomgå. I tillegg til trøndere, nordlendinger og østfoldinger.

Halvor Johansson koser seg når han kan være tøff på avstand. Han liker å knurre lavt til folk som ikke har funnet frem lommeboka når de kommer til kassa i butikken. Finner ikke kortet sitt. Spør om pose etter de har betalt.

Han koser seg med å himle med øya over folk som står feil i rulletrappa og blokkerer andre. En flaskehals av idioter i en ellers god infrastruktur.

Ta deg sammen! handler om mange typer folk. Som irriterer. Likevel, dette handler på ingen måte om å konfrontere folk, å nei. Dette handler om å observere på avstand, sukke lavmælt, kikke stygt på i øyekroken, mumle «jævla idiot» for seg selv og forbanne den fremmede.

Vi er jo nordmenn, og vi kjefter ikke ute i offentligheten. Det får spanjolene og italienerne ta seg av.

– Jeg håper jeg har skrevet en bok som gjør at de som leser den får lyst til å lese enda mer. Og jeg håper at jeg får fram at det ikke behøver å være en stor sak å lese. Vi må huske på at det er noe vi veldig lett kan gjøre og at det kanskje er den lettest tilgjengelige kilden vi har både til forlystelse og fordypelse, sier Kari J. Spjeldnæs om LESE. En liten bok om store opplevelser.

I denne episoden av Frokost for hjernen snakker Spjeldnæs om norsklærerens betydning for lesing. Du får høre om dybdelesing og om hva som skjer med hjernen når du leser. – Litteraturen gir oss en motorvei til andre menneskers erfaringer, sier Kari J. Spjeldnæs i samtale med forlagssjef Jan Swensson. 

Sett av tid til en spennende samtale om bøker og lesing.

«Alt jeg søker i bøkene er gleden over et anstendig tidsfordriv.»

Michel de Montaigne

Mange flytter hjemmefra for aller første gang for å studere. Men hvordan spiser du riktig slik at du holder deg kvikk og mett gjennom hele dagen på lesesalen? Og kan du spise deg til bedre eksamensresultater? Få gode og velsmakende råd fra lege og nevrolog Are Brean som er aktuell med Studentkokeboka. 

På skolen lærte vi at kroppen trenger riktig næring for å holde seg frisk og rask. Det er vel og bra, men bare halve sannheten. For du skal ikke bare fø kroppen. Du skal fø hjernen også. Som student er det kanskje det aller viktigste du gjør. 20 prosent av all energien du spiser går rett til hjernen.