Hun har løsrevet seg emosjonelt fra sine nære slektninger. Og nå lever hun mye bedre med det enn da hun fortsatt brukte mye energi på å ønske, gruble og håpe, skriver en kvinne til psykolog Frode Thuen i Aftenposten. Videre skriver hun: «Er det på tide å gi likegyldighet en ny status? Egentlig mener jeg det ikke som et spørsmål, men som en erkjennelse. Samtidsdiskursen omtaler forsoning som alternativ til tilgivelse i møte med urett. Men hva med å vurdere likegyldighet som et tredje alternativ?»

Marcus er veldig skeptisk til dette. For er det ikke en mellomting mellom det dramatiske bruddet og en emosjonell likegyldighet? Er ikke likegyldighet en slags apati, spør han. Hvis en nær person trigger deg på noen områder, har du et valg på å minimere den personen til kun dette. Eller du kan fokusere på andre kvaliteter dette mennesket har, mener han.

Samtalen mellom Lena og Marcus i denne episoden går fra å dissekere ordet likegyldighet, videre til forsoning og tilgivelse. For Lena kjenner seg igjen i hva denne kvinnen skriver om. Hva med å finne alternativer, spør Marcus. Hva med å heller fokusere på å gjøre seg selv mer robust i møtet med vanskelige situasjoner, ikke ta alt så personlig, spør Marcus.

Brobygging pågår for fullt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen har fått en mail fra en lytter som de syntes var spennende. Lytteren mente at det nå virket helt vanlig at voksne barn prøvde å belære eller oppdra sine foreldre. Før var det jo slik at barn skulle lære av voksne, men nå virker det omvendt, undret hun.

Hun ønsket Marcus og Lena skulle diskutere dette fenomenet.

Er det som en del av samfunnsånden at vi i Vesten ser ned på alt den eldre generasjonen representerer? At det fører til at vi kun ser på de unge som noe som har verdi, lurer Marcus på.

Tenk hva dere går glipp av, sier Lena. Dere tror dere vet best og kan alt. Og kanskje dere også kan mye mer enn vi kunne på samme alder. Men erfaringen har dere jo ikke. 

Bygget vi bro nå, svarte vi på lytterens spørsmål, lurer Marcus på. Det ble uansett en fin samtale om generasjoner, mener Lena. 

Og akkurat det er jo meningen med Generasjonsbroen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I begynnelsen av Knut og Lenas forhold og de var ute på date, droppet gjerne Lena dobesøk, fordi hun visste at Knut sannsynligvis havnet i prat med halve restauranten før hun kom tilbake. 

I dag er dette en av egenskapene hans hun setter høyest.

I denne episoden har hun invitert ektemannen i studio og de snakker om det å være åpen for fremmede mennesker rundt seg.

Paret blir vennskapelig ertet av sine nære venner for å være altfor positivt innstilt til alle og enhver. 

Jeg er full av fordommer, sier Knut. Men hver gang jeg utfordrer dem, oppdager jeg at jeg tar grundig feil. 

Vi er jo ikke redd for å vise vår egen sårbarhet, noen av oss, sier Lena. Det gjør kanskje at andre tør å vise oss det samme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena har lenge ønsket seg denne spesielle gjesten i studio. Svigerfaren hennes, Paul Røthe, fyller 90 år om få uker.

Han er også et inspirerende forbilde for Lena, alltid nysgjerrig og åpen for nye perspektiver.

Hvordan får du det til, lurer Lena? 

Det gjelder å lære seg resignasjonens kunst. Stikke fingeren i jorda og akseptere ting som de er. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det å delta aktivt i livet rundt seg. Ikke tenke på alt man ikke lenger kan gjøre, gi opp og finne den raske veien til TV og godstolen, svarer Paul.

For det er trist å møte gamle, forstokkede mennesker som har ment én ting hele livet, uten evne til refleksjon og nye perspektiver.

Det prøver jeg å kjempe aktivt imot, ved å holde topplokket i sving, sier han.

Paul er med i flere diskusjonsfora. Noen av dem har et bredt aldersspenn, men på tenketanken på Bogstad er det flest eldre mennesker, forteller han.

-Der har vi klare regler for at vi ikke skal holde på å klage over alt mulig. Heller spørre seg selv, hva kan jeg gjøre ut av alderdommen. Hvordan kan jeg finne løsninger, være kreativ og konstruktiv i eget liv.

Paul forteller også om en fin og aktiv barndom på gård og om faren som ble tatt i fangenskap og sendt til Tyskland under krigen. 

-Barndommen skulle ikke være risikofri, slik jeg har inntrykk av at mange foreldre tenker i dag at den skal være. Vi regnet med litt skrubbsår og småskader, det var en del av den frie leken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan bli en tilfreds forelder, spør Lena i denne episoden.

Marcus er sliten. Småbarnsliv, kjæreste med bekkenløsning, flytting og oppussing, alt på en gang, tærer på. 

Men midt oppi dette er han mer fornøyd med livet enn han noensinne har vært.

Marcus elsker A4-livet, og akkurat det hadde han ikke trodd.

Han holder en del foredrag om selvivaretakelse. Å ta vare på seg selv også i krevende livssituasjoner er veldig viktig.

«He who has a why, can handle any how» Hvis du har en mening med det du driver med, så kan du holde ut så enormt mange belastninger, sier Marcus. De fleste trenger å være trengt, og akkurat nå trengs jeg mer eller mindre hele døgnet, sukker han tilfreds.

For selv om kroppen til Marcus akkurat nå sier stopp, tåler han å fortsette, nettopp fordi han kjenner at han trengs.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det å kunne si det du tenker?

Kanskje det er sånn at for å være fri, må du være fri fra noe. Akkurat som når du kjenner lykke, må du også ha kjent på hvordan det er å være ulykkelig, undrer Marcus. Er det noe med kontrastene i livet, som gjør at du også blir mer bevisst?

Samtalen i denne episoden blir fort politisk. Marcus og Lena er innom politikere som juger, retten til selvbestemt abort og ytringsfriheten som er under press. De lurer begge på om generasjonene tenker forskjellig, fordi verdenssituasjonen nå synes mer urolig. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor adresserer vi problemene vi har selv eller i en relasjon, et annet sted enn der det hører hjemme?

Er dette en menneskelig reaksjon for å slippe å ta ansvar, slippe å gjøre endringer eller slippe å konfrontere seg selv eller den man strever i relasjon til? 

Disse spørsmålene er utgangspunktet for denne episoden av Generasjonsbroen. Ganske raskt styres samtalen inn på baksnakking og sladring. Marcus mener det kan handle om at mange er så konfliktsky, at de heller baksnakker enn å konfrontere rette person med et problem eller en bekymring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus er ikke redd for konflikt og uenighet. Det er derimot Lena.

Hva driver ham og hva stopper henne?

Hvis ikke folk tåler hele meg, så er det jo ikke en ærlig relasjon, mener Marcus. Han liker veldig godt å snakke med folk som er uenige med ham.

Hvordan håndterer du kritikk dersom du er så redd for uenigheter, Lena, spør Marcus. Og hva er du egentlig så redd for?

Lena mener hun er preget av det manglende rommet for en ordentlig samtale i kommentarfelt eller sosiale medier. At dette kanskje har gjort at hun ikke alltid lytter etter hva som faktisk blir sagt rundt bordet hjemme heller.

Man unngår ofte å si noe, for å opprettholde en umiddelbar harmoni. Men hva vil skje etterpå, det kan i det lange løp skape store, betente konflikter.

Samtidig er det viktig at vi er enige om en del grunnprinsipper i samfunnet vårt, sier Marcus.

Vi må tørre mer. Vi må si hva vi mener, selv om vi er uenige. Og dersom flere hadde turt å si hva de mente, hadde vi kanskje sett at det står litt annerledes til enn slik det blir fremstilt i mediene?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus prøver i denne episoden å lete etter noen svar på vanskelige verdispørsmål. For hva har skjedd i landet vårt på veien mot et mer sekulært samfunn. Har vi mistet meningen med livet? Har vi mistet noe av felleskapsfølelsen? Hva gjør dette med oss?

Kanskje det er slik at terapeuter er det nye presteskapet. Det er terapeuter nå som sørger for guiding og veiledning i livet, lurer Marcus. 

For vi mennesker trenger jo en slags mening, vi er dessuten flokkdyr og trenger hverandre. Hvis vi ikke har religiøse skrifter å forholde oss til, hvem skal hjelpe oss å finne retningen?

Fra religion, kommer duoen raskt over til kulturkonflikter gjennom innvandring. Og fra innvandring til viktige spørsmål rundt likestilling og kvinnesak. Spytter man på kvinnene som har kjempet frem rettigheter, hvis vi tar andre valg basert på den enkeltes verdier? Som for eksempel å jobbe mindre og være mere hjemme når barna er små, undrer Marcus. 

Lena er lei av følelsen av å bli dyttet i en grøftekant bare ved å stille spørsmål rundt disse emnene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ett barn er ett barn. Men to barn er som ti, sies det. Hva hvis det andre barnet viser seg å være to, spør Marcus i denne episoden. For om få måneder skal Marcus bli trebarnsfar. Tre barn under to år, sukker han. 

Og Lena, hun bare ler.

Dette tar oss til denne episodens tema i Generasjonsbroen: Forventninger!

Hva kan man forvente av besteforeldre, av partneren, av venner? Lena har lest om alle besteforeldre som ligger på stranden med paraplydrinker, i stedet for å bistå barna i deres travle liv. Men hun er som vanlig litt dobbel på dette. For er det virkelig hennes jobb? Hva med når du blir gammel og trenger hjelp, spør Marcus. Er det min jobb?

Duoen er en tur innom sjekkemarkedet også. Det er jenter som sitter og velger ut, sier Marcus bestemt. Partneren skal helst være høyere utdannet, ha god inntekt og være en intellektuell kapasitet. I tillegg til det idiotiske høydekravet! 

Lena kjenner seg ikke igjen i noe av dette.

Hva med venner, undrer hun. Hva kan vi forvente av dem?

Vi må sørge for å ha en forventningsavklaring i alle relasjoner konkluderer de med. 

Det er kanskje lettere sagt enn gjort?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.