Noen av dine beste venner står alltid med ryggen til, sier Knut. Han sikter til bøkene. Både Knut og Lena elsker bøker. Og i denne episoden er ekteparet igjen sammen i studioet. 

Man må trene på å lese, det kommer ikke av seg selv, er de begge enige om.

Knut leser de gamle eventyrerne for barnebarnet som han selv hadde glede av som liten.

Hjelper det for barna å se at de voksne leser? Går de da foran som gode eksempler? 

Er det å mase på barna at de burde lese, det samme som når vi maser om at de skal rydde rommet sitt?

Hva er egentlig bra og hva er dårlig litteratur? Og hvordan forholder vi oss til at barna leser noe vi selv ikke liker?

Norske femtenåringer ligger på bunn når det gjelder leseferdigheter, viser Pisaundersøkelser. Hva så med lesegleden, lurer Lena på? Her ligger vi helt på bunn bland over seksti land, forteller Knut. Han har lest en artikkel i Aftenposten, der en PIRSL undersøkelse fra 2021 målte hvor mange barn som liker å lese. Sisteplass? Norge.

Lena og Knut er innom både Prosessen av Kafka og Lolita av Vladimir Nabokov. Om hvor forskjellig vi leser bøker etter hvilket sted i livet vi er.

Lena heier på at skolene nå gjeninnfører bøkene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge ligger fortsatt høyt på listen over verdens lykkeligste land, etter Finland, Island, Danmark , Costa Rica og Sverige. Men hva forteller egentlig World Happiness Report 2025 om hvordan vi har det? . 

Og hvorfor i alle dager ligger Costa Rica på fjerde plass?

Knut er en misantropisk filantrop. Ikke så glad i menneskene, men veldig glad i folk. Du spør Tussi, svarer Knut når Lena spør om han er lykkelig.

Knut og Lena har vært på den internasjonale lykkedagen på Sentralen i Oslo og deler sine opplevelser derfra. Flere foredragsholdere hadde innlegg om lykke og livskvalitet. Lena ledet til slutt en samtale der utgangspunktet var den negative utviklingen i rapportert livskvalitet blant unge. Og hvordan denne kan forstås og diskuteres på tvers av fag, erfaringer og perspektiver. 

Knut mener at han er som en hund. Han blir vilt begeistret i øyeblikket, men når øyeblikket er over, har han glemt alt. Derimot tror han at han husker noe viktig fra Lykkedagen: WOOF, en teknikk som han ble begeistret for, et verktøy til kofferten (Som hund var det også et lett ord å huske) Det rette ordet for denne teknikken er riktignok WOOP (wish, outcome, obstacle, plan) Teknikken får deg til å tenke innover, finne hindringene, være klar over dem og være realistisk. Legge fra seg klisjeen om at det gjelder å bare tenke positivt, så får du det du ønsker deg. 

De dro fra Sentralen med nye verktøy i livets koffert. Og gleder seg allerede til neste år.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena er på reise med sin mann Knut Røthe, så han er gjest i studio i tre episoder fremover. I denne episoden diskuterer de Synnøve Vereide Trampes nye bok «Gutta». 

Temaet likestilling er ofte oppe rundt bordet i Knut og Lenas familie. Ganske høylytt til tider også. Noen i familien har ymtet frempå med at både Lena og Knut muligens er på vei ned i et kaninhull.

Norge ligger bak de andre skandinaviske landene når det gjelder å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. I den norske likestillingsloven, skal fremdeles kvinners rettigheter fremmes, er ikke det litt bakpå da, spør Lena.

Og er det ikke slik at endel såkalte «sannheter» om likestilling får være, selv om de blir tilbakevist igjen og igjen? Og hvorfor er det slik, lurer de begge på.

Boken til Trampe er veldokumentert og og den bringer spennende perspektiver inn i en debatt som synes vanskelig å diskutere.

Det er fint det er en kvinne som har skrevet denne boka. En mann kunne aldri ha skrevet den, hevder Knut.

Det snakkes om at unge menn svarer på undersøkelser om likestilling, at de synes den har gått for langt. Men hva legges da i begrepet likestilling, lurer Lena på.

I ordet likestilling, ligger det jo en slags balanse, svarer Knut. Men det går vel ikke an at balansen har gått for langt, undrer han.

Boken til Trampe kan du bestille her!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny studie fra Universitetet i Manchester, der 25 000 ungdommer har blitt fulgt over tid, viser mye overraskende. 

Kort oppsummert:

• Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager.
• Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk.
• Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker.

Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena.

Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen! 

Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover. 

Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han.

Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien.

Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende.

De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gode råd fra besteforeldre, kan også være kime til konflikt. Men ikke bare fra besteforeldre, mener Lena og Marcus.

Som terapeut sier ikke Marcus at han seg skjønner hvordan klienten har det. Han prøver heller å si: Jeg kan se for meg at dette er tøft.

Marcus har følt seg frustrert i det siste når han får gode råd fra familie og venner, når ingen av dem faktisk har tvillinger. Det er noe ganske annet, mener han. Når han føler seg ensom og alene med det han sliter med, er det ikke alltid et råd han er ute etter. 

Lena forteller om da hun hadde kreft, hvordan hun reagerte når folk sa: Jeg skjønner hvordan du har det. Hun lurer på om det er for å tåle en annens vanskelige følelser.

Er det forskjell på å få råd fra venner i samme generasjon og for eksempel foreldre?

Lena liker å bli minnet på at den hun snakker med faktisk ikke har bedt om råd.

Samtidig må den som gir råd ha en viss troverdighet, mener Marcus. Han må være troverdig som terapeut, selv om han kanskje ikke alltid følger rådene han gir, selv. Eller selv om han kanskje ikke har vært utsatt for det samme som klienten han behandler.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nevrotisisme er et av de fem personlighetstrekkene i fem-faktor-modellen, og beskriver en tendens til å oppleve negative følelser, emosjonell ustabilitet og psykisk ubehag. Den som skårer høyt her bekymrer seg ofte, er mer reaktive overfor stress, og har økt sårbarhet for psykiske lidelser. Kvinner er i overvekt innenfor dette personlighetstrekket.

For å generalisere litt: Kvinner bekymrer seg, planlegger og organiserer veldig mye mer enn menn i en A4-familie.

Marcus skårer svært dårlig på personlighetstrekket planmessighet. Han setter derfor stor pris på alt det ekstra Tora gjør for familien der han kommer til kort. Men han opplever også ofte at mange av bekymringene hennes er grunnløse.

Lena og Marcus har lest en forskningsartikkel fra Sverige som viser at det intensive foreldreskapet, som vi har snakket om i episode 94, slår ut veldig forskjellig på mor og fars selvrapporterte livskvalitet.

Kanskje flere ville hatt godt av å se filmen «Gi slipp» på Netflix? Det handler om et par som er helt på randen. Det er hun som må tørre å gi litt mer slipp. Tørre å ikke ha kontrollen på absolutt alt eller hvordan ting skal og må gjøres.

Marcus leser Erich Fromm, «Om kjærlighet» om dagen og føler seg skikkelig inspirert. Lena får piggene ut når hun hører at Fromm mener morskjærlighet er uforbeholden, mens farskjærlighet må fortjenes. Men etter å ha hørt Marcus fortelle, synes hun det henger sammen med den artikkelen de har lest før dagens episode. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen har fått en mail fra en fast lytter som lurer på hva de tenker om Epstein. Han lurer også på om det finnes en forskjell på hvordan de ser på dette med tanke på generasjonen de tilhører. Marcus og Lena tar utfordringen på strak arm.

Er det kanskje sånn at hvis du er steinrik og har tilgang på alt, at det blir litt kjedelig? lurer Marcus på.

Ja, og at du da lettere begynner å pushe grenser? fortsetter Lena.

De snakker om hvorvidt de kunne latt seg lure inn i maktens og rikdommens korridorer, dersom de hadde blitt invitert. Om de hadde sett mellom fingrene på unge jenter i bikini. Om de ville bagatellisert dommen Epstein hadde sonet.

Flere psykologiske forsøk, viser at hvis det er det mange nok som aksepterer noe, henger du deg lettere på selv, forteller Marcus. Du slutter å ta ansvar for egne handlinger.

Hvis man tilhører makten på noe vis, bør man ikke da være litt bedre enn oss andre, spør Lena.

De kommer stadig innom metoo-bevegelsen.

Marcus forteller at han var litt avventende i begynnelsen, samtidig glad for at slibrig adferd hos noen menn ble slått ned på. Men så ble vektskålen litt tung den andre veien og tok fra kvinnen alt ansvar, mener han.

De savner begge den nyanserte samtalen, både når det gjelder metoo-bevegelsen og Epstein-filenes enorme konsekvenser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen diskuterer i denne episoden et spørsmål en kvinne har sendt inn til psykolog Warholm i Aftenposten. Kvinnen mener at hun og hennes venninner ofte opplever barnas fedre som dårlig til å møte barnas følelser samt regulere egne følelser i møte med barna sine.

Marcus ønsker å ta en ny runde om hva validering av barns følelser faktisk innebærer. Og presiserer blant annet at det ikke handler om å gi barnet rett, men anerkjenne følelsene som kommer.

Har den feminine foreldrestilen gått for langt? lurer han på.

Warholm svarer og Lena og Marcus er enige: Noen ganger trenger et barn å få et tydelig nei. 

Kvinner er kanskje mer skånsomme, men verden er jo ikke det, sier de begge litt oppgitt. Hva er egentlig skadelig oppdragerstil, spør Lena. Marcus forteller fra arbeidet i barnevernet og mener det er stor forskjell på erfaringene disse barna har og det å være klar og tydelig.

Hva er ulempen med at samfunnet vårt er blitt mer feminisert, spør Marcus. Ord som giftig maskulinitet, hva gjør slike ord med meg som mann?

Selv mener Lena hun har mye maskulinitet i seg. Og at mannen hennes har mye feminitet i seg. Det kommer an på situasjoner etter hvordan de reagerer og hvilke sider som kommer frem, sier hun.

Lena har gjort et lite eksperiment med det hun kaller sutrestemmen til lille August på snart to år…

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus er enige om at Generasjonsbroen ikke skal bli en tvillingpodcast for spesielt interesserte. Men litt må de likevel dele av den nye begivenheten i familien: 

De er født! En gutt først, en jente 6 minutter etter.

(Marcus forteller litt om fødsel, trigger alarm der, altså...)

Lena forteller om hvordan hun, den måneden hun bodde hos dem før fødsel, tenkte mye på et begrep Marcus har lært henne tidligere: Positiv devaluering. Hun merker nemlig at hennes første intuitive tanke når noen rundt henne strever med noe, er å prøve å fikse, fremfor å faktisk lytte. Akkurat dette synes hun Marcus og Tora er veldig flinke til.

De er innom viktigheten av å være et team. Og å reparere når det oppstår små gnisninger.

Buddah kommer på banen og da er det kort vei til håpet. Og deretter videre til kjærligheten. Av og til under parterapi, føler Marcus seg som en kjærlighetscoach. Han blir også minnet om ting han selv burde bli bedre på i egen relasjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et stadig tilbakevendende tema i Generasjonsbroen er all informasjon dagens foreldre får. Det gjør dere redde for å tråkke feil, mener Lena. Det er jo ikke rart dere blir slitne, dere er jo dømt til å mislykkes, fortsetter hun.

En lytter har sendt inn en artikkel der flere forskere og andre som jobber med barn og unge, roper et varsku rundt det såkalte intensive foreldreskapet dagens foreldre har. 

Både Marcus og Lena finner dette svært interessant.

Vi er født med et sett egenskaper. De er der uansett. Noe kan styres i en bestemt retning, ved at man har et miljø rundt seg som er oppbyggelig. Men selve egenskapene innehar vi, forteller Marcus. Han henviser til noen interessante tvillingstudier, der barna har vokst opp hver for seg og under helt forskjellige omstendigheter. Og samtidig hvor lite det har hatt å si for disse barnas utvikling.

En av verdens mest siterte psykologer, Dr Russell A Barkley, hevder at dagens foreldre nærmest tror de er barnas ingeniører, mens de i realiteten bør være deres gjetere, sier Marcus. Lena liker hva hun hører.

Generasjonsbroen denne uken avsluttes med en mulig pause i innspillinger. Marcus venter tvillinger og kommer til å ha hendene fulle i nærmeste fremtid. De skal dog prøve å få til en kontinuitet i innspillinger, men ber om forståelse. We´ll keep you posted!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.