Genopodden

Bonde Svein Skar på Nordmøre forteller om halmbingen sin og sier dette skulle han gjort tidligere.

Nedtrapping av melkfôring kan begynne når kalven spiser rundt 1-1,5 kg kraftfôr, dette bør styre avvenningen mer enn alderen på kalven, sier Knut Ingolf Dragset som er en av gjestene i denne podden og i tillegg veterinær i Geno.

Dagens andre gjest er også veterinær, Knut Ove Hennum i Tine, som sterkt anbefaler å holdvurdere kvigene og følge med på vekst og utvikling.

Før inseminering bør kviga ha 170 cm i brystmål, veie rundt 400 kg og være rundt 15 måneder gammel, iallfall ikke under 13 måneder.

Vær nøye med hygienen i kalvebingen og i fôringa. Utnytt tilvekstpotensialet på NRF på et tidlig stadium, det er bedre å bygge kalv enn å reparere ku! Har du hørt om nesting-faktor? - lytt på Genopodden og lær!

Lytt også gjerne til Genopodden episode nr 6 om kalv og kalvestell fra fødselen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veterinær Anne Hege Hunsgaar Tajet i Geno og rådgiver Stein Jørgensen fra Norsk Landbruksrådgivning Innlandet deler sine beste beiteråd.

Vi har også vært på besøk hos Hans Ulberg på Sør-Fron som forteller om sin beitebruk med rug og raigras og at han har oppnådd hele 580 fôrenheter per dekar i oppptak på dette beitet.

Noen tips fra podden:

Husk at skiftene dine er passe store slik at du får god avbeiting. Graset kan gjerne være 8-10 cm fra starten av sesongen, og det optimale er 12-15 cm senere i beitesesongen. Riktig fôring både ute og inne er viktig - du må ha noe som frister ute og noe som frister inne. Ta grovfôrprøver! Stabiliser gjerne vomma med litt silo i tillegg til vårbeitet. Legg til rette for at kua får balanse i sin vomflora, - og det ser du om du lykkes med på det som kommer ut bak!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskningssjefene i Norsvin, Eli Grindflekk, og i Geno, Håvard Tajet, forteller om genotyping slik både svin- og storfebønder driver med allerede. Men de har også mer å fortelle om å bygge seg opp kunnskap om helt nye teknologier og det å dukke enda djupere ned i genteknologien.

Melkeprodusent Ole Bjørner Flittie på Lesja i Gudbrandsdalen forteller han genotyper alle sine hundyr fordi det gir han god oversikt over det genetiske potensialet hos dyra. - Slik kan jeg sikre meg ei ku som evner å ta opp mye grovfôr, som leverer melk i bøtta og har gode bein og jur, sier han.

Artene våre, ku og gris, er fortsatt ulike, sier forskningssjefene Håvard og Eli, men metodikken vi nå bruker går på tvers av dyreslagene. Akkurat nå forsker vi mest på cellestadiet der vi prøver å teste ut ett og ett gen for å se hvilket som er motstandsdyktig mot sjukdom. Vi kan jobbe med gener som finnes sjeldent, men er naturlige i populasjonen. Det blir revolusjon den dagen man kan dele kjønnssceller i laboratoriet og gjøre mer av seleksjonen i lab, men vi er ikke der enda allerede om fem år, sier de. Men i framtida vil distribusjon av genetikk bli annerledes, tror de begge. Lytt og lær, sier vi!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Folka våre er nakne uten spaden med ut på jordet, du må gå ut i enga og se hvordan det står til, forteller Ragnhild Borchsenius som er fagkoordinator grovfôr i Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Hun sier du må ha peiling på både jordkvalitet, innhold i møkk og planlegge gjødslinga slik at du gjødsler riktig på de ulike stykkene og skiller mellom de beste og dårligste arealene.

Godt dyrehold og god agronomi er gammelt nytt og gjelder fortsatt, dette er viktig for gode resultater også i klimakalkulatoren som nå gås gjennom på stadig flere gårder, forteller Ragnhild.

Visste du forresten at det kommer nye hvitkløversorter som er mer høytvoksende og egnet for høsting, eller at nye og mer smakelige sorter av strandsvingel er undervegs? Kløver binder nitrogen fra lufta, men bidrar også til både bedre og mer effektiv utnyttelse av proteinet i vomma, noe som er en stor fordel med tanke på å øke norskandelen av protein i fôret til storfe.

Konkurrerer du med hjorten om graset, husk engrapp og /eller strandsvingel i frøblandinga.

Vi møter også den unge bonden Nora Sandberg som forteller at hun produserer god og billig sommermelk på beite med god kontroll på beitingen og samtidig har hun et mål om grasavlinger på over 800 fôrenheter per dekar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fagansvarlig avl Kristian Heggelund i TYR og veterinær Per Kristian Groseth er gjester i studio hos Mari Bjørke og Rasmus Lang Ree.

Brunstsignalene på kjøttfe og melkeku er ganske like, men de er ikke alltid like tydelige på alle kjøttfe, så her er viktig å kjenne hvert enkelt dyr. Ikke glem kveldsrunden i fjøset, om du ikke rekker alle de andre anbefalte brunstrundene, sier Per Kristian Groseth, det er da du oppdager brunstene du ikke har sett ellers! Ammekubøndene har dessuten egne "brunstkonsulenter" i fjøset, med de unge oksekalvene som flokker seg rundt de som viser brunst.

Bruker du semin, kan du velge det beste og velge ulike okser til ulike dyr i flokken, forteller dagens gjester i Genopodden.

Du bør tenke gjennom hva avkommet skal brukes til før du lager avlsplanen og inseminerer, sier Kristian Heggelund. Planlegg okser og raser etter hva slags sluttprodukt du vil ha, det gjelder både i ren ammekuproduksjon og i melkeproduksjonen. Skal du levere til kjøttproduksjon eller skal du ha et attraktivt mordyr til ammekuproduksjon? Husk også å være nøye med hvilke okser du benytter på kviger av NRF, Angus har lavest kalvevekt og kan brukes på NRF-kviger.

Mineraler til ammeku er viktig for å sikre kalvens vitalitet ved fødsel og sikre at kuas syklus kommer i gang igjen, og dette er det særlig viktig å være obs på når du ikke gir kraftfôr.

TIPS omkring beite og det å møte ammekyr med bærbytte eller hund kommer også, samt noen råd om hva du ikke skal bruke kjerringa til!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gode råd fra Genopodden: Tidlige insemineringer med SpermVital, bruk kjønnsseparert NRF-sæd, REDX, på kvigene.

"Når du inseminerer, så er det akkurat som du går inn i en tunnel, gjennom et trangt smug som er børhalsen og så utvider det seg i livmora med røde, blanke slimhinner." Slik skildrer Halldor Felde Berg hvordan det er å bevege seg inne i kua med et lite kamera, et endoskop,

Vi hører også bonde Ole Kristian Kildah, som sier han har blitt stor fan av SpermVital og planlegger nå REDX på alle NRF-kvigene sine.

Daglig leder i SpermVital AS Nils Christian Steig forteller at 90 prosent av kundene deres er internasjonale. SpermVital er en innovasjon finansiert og utviklet av norske bønders egen organisasjon. Det er jammen lov til å være litt stolt, og norske storfebønder er ivrige til å ta i bruk disse innovasjonene også. REDX, kjønnsseparert sæd av NRF, produseres av Geno med Intelligen-teknologien, som er det nyeste innen kjønnsseparering av oksespermier.

Følg med på brunsten, kjenn kua di, bruk brunstkalenderen og aktivitetsmåler, så er det større sjanse for å lykkes med alle sædtyper, enten det er vanlig sæd, kjønnsseparert REDX eller langtidsholdbar SpermVitalsæd eller embryo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veterinærene Simon Tobias Kvasnes Reisvaag og Knut Ingolf Dragset i Geno øser av sin kunnskap og erfaring når de er gjester i studio hos programlederne Rasmus Lang Ree og Mari Bjørke.

Det er ingenting du får bedre timebetalt for enn å gi nok råmelk til kalven tidlig nok, sier de, for dette kan ha mye å si for den senere melkeproduksjonsevnen til kukalvene viser forskning. Og de minner oss om at kalven skal ha tilgang på melk, vann, grovfôr og kraftfôr hele tiden. Alt må være ferskt, og det beste, fineste og mes bladrike graset skal kalvene ha.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan foregår avlsarbeidet i besetningen hos en fersk bonde som også er avlsforsker, spør vi Hanna Storlien.

Geno sin avlssjef Håvard Tajet forteller om fenotyper og genotyper og forklarer sammenhenger for oss.

Vi får også et lite innblikk i høstens NRF-okser der det er mange kollete okser å finne.

Bærekraftig og grovföretende NRF-ku som er fôreffektiv er bra for klima, bonde og samfunn, og dette er det viktigste bidraget vi i avlsorganisasjonene kan gi for framtida, tror avlssjefen i Geno.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.