Ghostface Dillah

Det er juni og sommer i Oslo. Pride-toget har ennå ikke forlatt perrongen, og tre solbrune skrekkfilmentusiaster har funnet tid i feriekalenderen til å lure døden i et dunkelt lydstudio der ingen kan høre dem skrike. Tilfeldigvis har det også nettopp kommet et ferskt kapittel i Final Destination-sagaen, en filmserie som har fått generasjoner av kinogjengere til å bråbremse så fort de ser en trailer med lasteplanet stappfullt av tømmerstokker.

Noen måneder senere lever de tre final girlsene mirakuløst nok videre, og husker plutselig at de har spilt inn en podkastepisode som ennå ikke har funnet veien ut i cyberspace. Det må de gjøre noe med før døden endelig får has på dem. Verden må få vite hva trioen synes om filmen – er det noen vits i å klemme ut flere intrikate dødsfeller for mer eller mindre uskyldige b-skuespillere å snuble i? Og hvor kronglete har «reglene» i Final Destination-universet rukket å bli på de fem filmene og 25 årene som har gått siden originalen skremte folk fra å tørre å plugge inn kaffetrakteren og Nintendoen samtidig? Bli med på jubileumsfeiringen ved å høre hver minste lille detalj fra plottet med den skjønneste piercing-scenen noensinne festet til film. Kos deg!

Året er 2000, og folk lever fortsatt i villfarelsen om at Devon Sawa er klodens kjekkeste mann. Kjekt for de som fortsatt hadde plakater av ham på veggen fra rollen hans som Casper the Friendly Ghost før puberteten, kjipt for oss som må se ham prøve seg som voksenskuespiller. Uansett, vi er altså i år 2000, rett før 11. september spente bein for all flymoro på film, En flokk high school-elever er på heisatur med franskklassen, og flyskrekkrammede Devon Sawa får bange anelser. Han slår seg fullstendig vrang og redder en underlig gjeng fra å dø i en særs dramatisk flyulykke. Naturligvis klikker universet fullstendig over at noen er freidige nok til å lure døden, og hendelsen blir starten på en filmserie full av eskalerende grusomme måter for døden å ta hevn på.

Akkurat tidsnok til Halloween-helgen, og bare et snaut år før 25-årsjubileet til storfilmen, samles tre ivrige dødsentusiaster for å fortelle deg om alt som skjer gjennom hele greia. Du rekker nok å høre episoden før det kommer en ny film i serien neste år, sikkert stappfull av stadig gufnere måter å ta kvelden på. God fornøyelse!

Vi har vel alle vært borti en og annen midtsommerfeiring gjennom årene. Noen ganger sklir det ut litt, og man våkner opp noen steinkast fra sankthansbålet med blomsterkrans rundt låret, spy i håret, dugg på rutan, sæd på putan og en litt uggen følelse av at sånne årstidsmarkeringer burde forbys, i alle fall frem til man er «byxmyndig».

Tenk at vi er så sulteforet på solskinn her i Norden at vi har oppfunnet romjulsfylla for å feire at solen har snudd og snart vil bli synlig igjen. Og midt på sommeren skal det markeres med både blod og bensin på bålet. Heldigvis har en gjeng flittige forskerstudenter tatt turen fra det gudfryktige Amerika til syndige Sverige for å dokumentere de hedenske skikkene rundt sommerens saftigste smörgåsbord. Resultatet er storfilmen «Midsommar» fra 2019, der auteur og grisegutt Ari Aster får utløp for litt leie følelser etter et samlivsbrudd.

Tilfeldigvis feirer en ung mann i Oslo gebursdag omtrent samtidig som svenskene spretter silden og gjør seg klar til sommerens store høydepunkt. Alt han ønsker seg er en ny episode av favorittpodkasten, som han lager sammen resten av sin forkvaklede filmklubb. Dermed står både blodbad og inngående nærbilder av innvoller på menyen, samt noe littegranne ekstra godt i sankthansglasset. Vel bekomme!

PS.: Dersom du fortsatt forventer en slags «Små grodorna»-remix av «Skjærgårdsdoktoren» bør du kanskje overlate de mest eksotiske rettene fra denne filmen til söta bror.

Filmhistorien er full av fabuleringer om den fryktinngytende aids-epidemien som skremte buksevannet av kloden for førti år siden. «Angels in America», «Rent», «Philadelphia», «Dallas Buyers Club» og «Babe 2: Pig in the City» er bare noen eksempler på bekmørk sosialrealisme fra kondomforhandlernes lommer. Men sjelden har vel frykten vært like fryktelig som i «It Follows», der viruset har form av penisen til eldstebroren i «7th Heaven», og sykdommen har form av den grisekåte moren din. Eller naboen. Eller en tilfeldig forbipasserende. Fysj og fy!

Finn frem dong og slikkelapp, og finn ut hva Eirik, Ida og Ingzithekiller synes om denne såkalte eleverte horrorfilmen. Og si fra om du er fysen på å hjelpe oss med å bli kvitt noe smitte! Eirik er på Grindr, og Ingvild og jeg er på Los Tacos ved Jernbanetorget. Vi stabbes!

Året er 1998, og verdens befolkning er lykkelig uvitende om alt det forferdelige som skal ramme oss de kommende tiårene. Ingen bryr seg om krig, pandemi, inhabilitet blant folkevalgte og inkompetanse blant deres ektefeller. Og ingen aner hvor ille det skal gå for den vesle heart- og genital-throbbing søtnosen Jared Leto.

Derfor får han være med i stjernelaget som skal kaste glans over den nyeste storfilmen i seiersrekken av Scream-kopier, sammen med andre upåklagelige skuespillertalenter som Tara Reid, Rebecca Gayheart, Lex Luthor med lugg og en nybleket Joshua Jackson. I hovedrollen hyres det inn et forglemmelig fjes som ikke evner å formidle en eneste følelse, sannsynligvis fordi budsjettet ble sprengt på sørge for at Joshua Jackson ikke bare fikk frosted tips.

Oppskriften er enkel: Sexy og evneveike universitetsstudenter slaktes for fote av en parkaskledd psykopat. Drapene er orkestrert etter skremmende vandrehistorier, designet for å gjøre hverdagslige gjøremål ekstra skumle. Som å sette seg i bilen uten å sjekke baksetet, eller tørke bikkja i mikrobølgeovnen. Grøss og gru. Men blir det film av det? Tja ... Om du ikke orker å sjekke selv får du filmen gjenfortalt sekund for sekund i denne urbane podkastepisoden. Aren't you glad you didn't turn on the sound?