Godt jugd

Jepp, vi har forlatt de levende bildene til fordel for ren lyd denne gangen. NRKs podcast Evnukkmakeren er i sannhet en sjuk fortelling om et miljø og handlinger som de fleste av oss ikke hade fantasi til å se for oss. Men når det nå vel er her; er det mulig å motstå et innblikk? Så klart ikke!

I tillegg har Cecilie sett de 7 første Mission Impossible filmene, mens Ida har sett The Sirens og kanskje litt mer utippet; Ted 2.

Intet menneskelig skal være oss fremmed!

Vi har sett NRKs workplace-reality fra innsiden av oljefondet, og har blandete reaksjoner. Men er det spennende å få litt innblikk i pengebingen? Absolutt!

Og så har det jo vært finale av Spillet, og vi gleder oss hemningsløst over at en av våre favoritter stakk av med seieren.

Ellers har vi sett avslutningen av Pørni, Cecilie vært på teater, og er langt fra imponert. Ida har lest både det ene og det andre, og vi svinger innom det viktige spørsmålet for gamle Buffy-fans; er det meningen at man skal like Xander?

Vi er RYSTET over at Europa ikke er enige med oss i at Bara bada bastu var årets beste låt! Kan vi ha levd i en instagramboble og lullet oss inn i en fantasi om at både Frankrike og Polen ville elske en verselinje om Arja Saijonmaa? Og så den støgge vinnerlåten! Eurovision har nok en gang bevist at det er verdens gøyeste og mest uforutsigbare konkurranse.

Vi har kommet til semifinalen i Spillet, og her gikk det for seg med nye tvister og mer og mindre gode valg og emosjonelle meltdowns. Det er kanskje ikke helt Eurovision-nivå, men det er jammen ikke langt unna i underholdningsevne og overraskelsesmomenter!

Spillet gikk til nye høyer denne uken, og til dere som har mistet TV2 i Teliabruduljen; våre tanker går til dere. For en vår å ikke ha TV2!

Men statskringkastere kan man jo stort sett stole på, og vi har gjort vår borgerplikt og sett alle fem Adresse Basel-programmene. Dette er et godt år i Eurovision altså! Masse god tøysing, følelsesladd Balkanballade, noen ting man rett og slett ikke begriper, og godt grep om både flotte operakostymer og lakk og lær. Hva mer kan man ønske seg? Årets flotteste eventyr er i gang!

Denne episoden burde egentlig hett Fra Bjarte til bølle, eller Spillet; kampen for å bli pave.

Siri Kristiansen hadde garantert bitt godt fra seg i maktspillet om pavemakten som The conclave prøver å gjøre mer spennende enn den klarer å levere på. Til tross for artige hatter blir det for lite moro for oss i denne filmen.

Spillet derimot, leverte på aller første klasse denne uken. Det ER så gøy at Siris stemmekveg gjør opprør!

Sist men ikke minst er vi innom håpløse hunder og hundeeiere hos Maren i Fra bølle til bestevenn; programmet som litt utilsiktet er terapi for folk som er redd for hund. Marens evne til å få de mest ukyndige hundeeiere til å få kontroll på dyret sitt er så imponerende at vi går i samstemt applaus!

Vi har dypdykket i svensk industri- og mediehistorie, med den nye serien Stenbeck som nå er sluppet på NRK. Svenske Jan Stenbeck, som nærmest egenhendig opphevet det skandinaviske tele- og tv-monopolet blir her portrettert av en fabelaktig Jakob Oftebro.

Serien følger Stenbeck fra en optimistisk 70-talls tilværelse i New York, til han dør av for mye smør i 2002, bare 59 år gammel.

Vi har noen innvendinger underveis så klart, men mest av alt gleder vi oss over Oftebro og over dramatisk familiehistorie.

Vi svinger også innom Bakemesterskapet og The Last Of Us, men en av oss hadde ved en inkurie glemt å se siste episode av Spillet, så det må vi komme tilbake til ved neste korsvei.

Ida har tatt samfunnsansvar og sett nesten alle krimmene NRK og TV2 har å by på i år. Cecilie har sett en feil sesong av Nedgravde hemmeligheter, som ikke hjalp så mye på entusiasmen.

Vi har også sett Camilla Läckbergs Glaskupan på Netflix, som vi har MANGE meninger om.

Konklusjonen må vel bli at påskekrimmen er så utvannet nå at det blir mye hummer og kanari, men hør på da vel, så får du vår beste anbefaling for i år.

God påske da dere!

Endelig kom sesong 2 av The Last of Us! Max slipper jo bare en episode i uken, men vi har i hvert fall sett den første nye episoden, og dette lover godt. Det som ikke lover så godt for den gjenværende menneskeheten er at soppen tilsynelatende har blitt smartere siden sist.

Noe annet var vel ikke å vente; man kan ikke ha tilsynelatende vanlig liv i en dystopi uten at noe grusomt ligger og venter rundt neste hjørne!

Vi er så klart innom Spillet og Bakemesterskapet også, og vi har begge vært ute i virkeligheten på forestillinger.

Neste uke blir det påskekrim for alle penga, med ny episode på langfredag.

Vi gledet oss til å se den nye svenske serien Trolösa (NRK), som er basert på Liv Ullmanns film fra 2000, som Ingmar Bergman skrev manus til. Så vi startet med å se filmen igjen, som er akkurat så fin og brutal og gjennomrystende som vi husket den. (Den kan leies på SF Anytime)

Men denne serien! Vi skjønner rett og slett ingenting av hvorfor den er laget, den tilfører ingenting, utvider ingenting, den klarer ikke en gang å fortelle den opprinnelige historien på en noenlunde interessant måte. Nei, dette var rart!

Så klart snakker vi om annet også, vi er innom Bakemesterskapet, Spillet og ikke minst; reunion-episoden av Love is Blind Sverige. Alle tre leverer på alle beste vis, kan vi opplyse om. Dette var så gøy at det veier helt opp for skuffende serie!

VI er som alle andre slått i bakken av Netflix' mesterstykke Adolescence. Ikke bare er det at de har spilt inn hver episode i one-take helt mindblowing, men det er så godt skrevet, spilt og tenkt at til tross for alt mørket her så blir vi litt håpefulle.

Stephen Graham som både spiller faren i serien hadde ideen og er manusforfatter er et grepa stykke menneske, og i disse tider må man elske alle som prøver å endre verden til det bedre.

Og selv om dette er det beste vi har sett i år og kanskje på flere år så kan vi ikke la alt annet skure og gå; vi er så klart også innom Love is Blind Sweden, Bakemesterskapet og Spillet. Ingen skal beskylde oss for å svikte når vi først har innledet et forhold til en serie!