Dette er en ny og forbedret gjennomgang av Hebreerbrevet. I alle fall en mye finere PDF.

Hebreerbrevet er anonymt, men ble tidlig knyttet til Paulus selv om dette ikke trenger å bety at var Paulus selv som skrev det. Forfatteren var trolig i samme krets som Paulus siden han kjenner Timoteus (13;23) og brevet ble derfor ansett som “apostolisk”. Det ser ut til å være skrevet til jødekristne i Roma som ble forfulgt av Nero i 64-68 e.Kr. Kanskje vurderte de å gå tilbake til jødedommen for å unngå forfølgelse. 

Forfatteren siterer ofte GT og har stor innsikt i forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Han gjør bruk av mange “typologier” (personer, hendelser e.l. i GT som peker fram mot og får sin oppfyllelse i Jesus) for å vise hvordan Jesus overgår alt i den gamle pakt. Hovedpoenget er at den nye pakt er bedre enn den gamle på alle måter (8:6), og at loven bare inneholdt en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene (10:1). Kanskje den viktigste teksten for forfatteren er Salme 110, som han henviser til flere ganger. 

Siden alt pekte fram på Jesus som overgår den gamle pakt på alle områder, er det ingen bagatell å foreta et “strategisk” frafall for å unngå forfølgelse for en periode, eller bevisst velge bort Jesus av andre grunner. Derfor finner vi mange oppfordringer til å ta troen seriøst og ikke bli sløve, og også et par ekstra kraftige avsnitt hvor han beskriver alvoret i et frafall (6:4-6, 10:26-31).

Mot slutten av brevet oppmuntrer han dem med mange personer i GT som hadde tro og stolte på Gud selv om de ikke så løftet om “Guds evige by” bli oppfylt (kap 11). Han oppmuntrer dem også til å ha blikket festet på Jesus som har gått foran dem (12:1-3), og til å se på vanskelighetene som Guds disiplin til deres eget beste (12:10).