Thor Gotaas er på besøk for å fortelle om koienes viktige posisjon i skogbruket. 

Skogen har fra de eldste tider vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Norge. Den gav mat, brensel, emner til våpen, redskaper og husvirke. 

Skogsarbeidere har hatt en sentral rolle i dette næringsgrunnlaget. For skogsarbeideren sto koiene sentralt. Koie er et husvære som var oppsatt for å gi nattely til skogsarbeidere. 

Sammen med Marius Nergård Pettersen kom Thor Gotaas med Koieboka i fjor. Koieboka - historiene om det lille hjemmet i skogen. 

Programleder: Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arvid Engen, møbelhandler, mangemillionær, eiendomsspekulant og politisk spinndoktor. I løpet av 1970- og 80-tallet pleiet nær kontakt med topp-politikere i Arbeiderpartiet, Fagbevegelsen, politivesenet og pressen. Flere av telefonsamtalene har han tatt opp på bånd. Noen av dem spiller han av for journalister. I 1989 sprekker saken som retter spot-lighten mot Edderkoppen på Jessheim. Journalist Viggo Johanssen ble kjent med Engen sommeren 1989. Og fikk lydbåndene som ble til boka Edderkoppen. Viggo Johansen er gjest i Historier som endret Norge denne uka.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 70- og 80-tallet stormet det blant toppene i Arbeiderpartiet. Pressen skrev om alt. De var godt informert, og brettet ut om alt fra personkamp til endringer i regjering. Arbeiderpartiet fryktet de ble avlyttet på Youngstorget. Sommeren 1989 kom nyheten slo ned som et jordskjelv i norsk politikk. 

Tidligere Arbeiderparti-leder Reiulf Steen hadde jevnlig kontakt med en amøbelhandler på Jessheim, som tok opp telefonsamtaler på bånd og delte videre med pressen. Hele Norge ble da kjent med Arvid Engen, som i vinter har fått en slags renessanse i tv-serien Makta.

Arvid Engen er den merkeligste figuren i norsk politiskhistorie. Mediene døpte ham «Edderkoppen».

Pål T. Jørgensen og Viggo Johansen skrev i 1989 boka Edderkoppen. Basert på lydbåndene Arvid Engen ga de to journalistene. Viggo Johansen er ukens gjest i Historier som endret Norge.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knud Knudsen var en av de første fotografene av et visst format i Norge. I fotografiets spe begynnelse ble han av mange regnet som fotografen som skapte «Det norske bilde». Midt i en tid hvor Norge løsrev seg fra unionen og en ny nasjon skulle formes, ble han en av de viktigste fotopionerene i landet. 

Fra en bondeslekt i Odd flyttet han til Bergen og satset på dyrking og salg av frukttrær. Men i Bergen var bitt av foto-dilla. "Alle" skulle til fotografen for å bli tatt bilde av. Knudsen vente blikket ut av byen og så muligheter fotografiet og i landskapsfotografering. Gjesten som skal svare på om Knud Knudsen endret Norge er Torild Gjesvik. Forfatter av boken Fotograf Knud Knudsen - veien, reisen, landskapet.

Her kan du se bildene til Knud Knudsen: https://marcus.uib.no/search/?q=Knud%20knudsen

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi skriver 16. februar 1994, har en norsk kvinne aldri vunnet et individuelt OL-gull på ski. En kvinnelig skiutøver fra skinasjonen Norge har ennå ikke stått alene øverst på pallen i et vinter-OL. Hverken i langrenn eller alpint. Til sammenligning har de norske ski-herrene vunnet godt over 30 individuelle OL-gull. Kvinnene har vunnet et par langrennsstafetter, men ellers har de kun tatt noen få andre- og tredjeplasser. Hvorfor var det sånn?

Den 27 år gamle freestylekjøreren Stine Lise Hattestad er en av dem som nesten lyktes. Men det var før 16. februar 1994.

Forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge denne uken.

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I disse dager er 30 år siden OL på Lillehammer. For å fortelle oss om lekene har vi denne uken besøk av Magnus Helgerud. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. 

I dag er det 30 år siden. I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.

https://aschehoug.no/16-dager-pa-lillehammer

Programleder Christian Gilsvik.

Teknisk produsent Thia Dahl.

LYD:

Epidemic Sound

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspiller

NRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspiller

Podkasten er produsert av Gjenklang

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjoner av nordmenn har blitt lært at Alexander Kielland var en litteraturens fire store. Tross hans korte forfatterkarriere og liv. Men har egentlig Alexander Kielland endret Norge?

Anbefaler å høre "Alexander Kielland - Del 1" før du hører denne. I denne delen forteller tidligere leder for Kielland-senteret Stine Honoeré videre om Alexander Kielland.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som forfatter var Alexander Kielland en av de store. I hjembyen ble han Alexander den store. Han skrev om hykleri i samfunnet og hos borgerskapet. Et borgerskap han selv var en del av. Med flosshatt, silkevest og champange, ble han en fanebærer for kritisk realisme. Han ønsket å sette problemer under debatt, bidra til opplysning og å endre Norge.

Ukens gjest er tidligere leder for Kielland-senteret, Stine Honoré.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Egentleg skulle han ikke bli konge. Da han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, ble han den eneste kongen i norsk middelalder som ikke førte krig. I steden skapte han Landslova, som ble en grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. 

Kong Magnus 6. er en av de mest fasinerende kongene vi har hatt. Han levde i et århundre, der Norge utvikla seg i stor fart og fikk - som et av få land i Europa - en lovbok som ble brukt i hele landet. Likevel er Magnus Lagabøter kanskje den av de norske middelalderkongene vi vet minst om. 

Han i Norge som kanskje vet mest om denne kongen og denne loven er ukens gjest, Jørn Øyrehagen Sunde.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett i Oslo, forskar på Nasjonalbiblioteket, og den fremste eksperten på Landsloven av 1274. I fjor kom du med boka Kongen, lova og landet - kong Magnus Lagabøter, landslova av 1274 og det Norge han skapte

Programleder Christian Gilsvik

Teknisk produsent Christian Konglund

Podkasten er produsert av Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.