Denne uken sveiper vi så vidt innom Nobels fredspris og Talibans analyse av det amerikanske presidentvalget, før vi begir oss ut på vår ukentlige reise gjennom det internasjonale nyhetsbildet.

Vi drar innom siste nytt fra Nagorno-Karabakh og Mali, valgbråket i Kirgisistan, nye eksplosive lleketøy for Putin og Kim, og mye mer. 

Ukens tema er de to ferskeste rettssakene mot internasjonale jihadister; først i forbindelse med Westgate-angrepet i Nairobi 2013, og deretter en ny rettssak mot de to britiske medlemmene av IS-cellen kalt "The Beatles". 

Dette og mer i ukas episode av Hva skjer med verden. 

I denne femte episoden av det amerikanske paradokset tar vi for oss et av de mest dagsaktuelle - og kanskje mest forvirrende - aspektene ved amerikansk politikk; nemlig valgsystemet. 

Med norske briller på er det lett å bli forvirret av et valgsystem som tillater en presidentkandidat å vinne valget selv med færre stemmer enn sin motstander. Skal vi forstå dette og andre kontraintuitive trekk ved amerikansk politikk, blir vi nødt til å bli bedre kjent med hvordan det amerikanske valgsystemet faktisk fungerer. Hilde hjelper oss med nettopp det. Vi skal blant annet bli kjent med valgmannskollegiet og dets politiske funksjon og -historie, men også hvordan presidentvalget egentlig består av titalls valg på delstatsnivået, hvor delstatene selv har stor frihet til å avvikle valg på en måte de foretrekker. Spørsmål som hvor populært dagens ordning er, og hvorvidt og hvordan den eventuelt kan reformeres er også på denne ukens agenda. 

Til slutt tar vi oss dessuten tid til å reflektere rundt hvordan akkurat dette årets valg er spesielt komplisert på grunn av koronapandemien, med fare for forsinkelser, valgmanipulasjon og andre store kontroverser i ukene før og etter 3. november

Dette og mer i denne ukens episode av Det amerikanske paradokset. 

I denne ukas episode starter vi med nyheter fra Egypts siste utgravinger og rykter om Nord-Koreas nyeste missil.

Ukas roundup plukker opp tråden fra sist uke, med nyheter fra ambassadedramaet i Irak og en rekke flere eksempler på fremskritt på menneskerettighetsfeltet. Fremskritt til tross må vi også snakke om flere negative utviklinger, deriblant en humanitær skandale i Øst-Kongo.

Ukas tema er det samme som forrige uke, nemlig det som nå utvikler seg til en reell krig mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh.

Dette og mer i ukas episode av Hva skjer med verden.

I denne fjerde episoden av Det amerikanske paradokset er vi så heldige at vi har fått med oss vår gode kollega, professor Henrik Syse. Temaet for denne ukas episode er hva i alle dager som har skjedd med den politiske konservatismen i USA, og om den i det hele tatt har overlevd Trump. 

I den spennende samtalen mellom Henrik og Hilde kommer vi inn på hvilke forskjellige former for politisk konservatisme som tradisjonelt har vært å finne i amerikansk politikk, hvordan det republikanske partiet i praksis har stilt seg bak en mann som er langt mer radikal enn han er konservativ, og hvorvidt og hvordan den amerikanske konservatismen eventuelt kan gjenvinnes post-Trump.

Dette og mer i denne fjerde episoden av Det amerikanske paradokset.

I ukas episoden går vi gjennom noen av de viktigste innslagene fra FNs generalforsamlings 75. sammenkomst, før vi bruker litt tid på et voksende politisk drama rundt USAs ambassade i Baghdad, Irak. Deretter tar vår ukentlige rundtur oss innom alt fra Mali og Tibet, til Hviterussland og Palestina. 

Ukas tema er helgens urovekkende kamper mellom Armenia og Aserbajdsjan over den armenske enklaven Nagorno-Karabakh (republikken Artsakh), som i flere tiår har søkt løsrivelse fra Aserbajdsjan. Vi gir et overblikk over siste nytt, og tar for oss den voksende frykten for en ny krig i Kaukasus.   

Dette og mer i ukas episode av Hva skjer med verden.

Polarisering, polarisering, polarisering. Alle snakker om polariseringen av amerikansk politikk for tiden. Men hva menes egentlig med det? I denne episoden skal det handle om polariseringsbegrepet og forskjellige måter å forstå og forklare polarisering. Vi spør blant annet om sammenhenger og forskjeller mellom sosial og ideologisk polarisering; om polariseringen i amerikansk politikk er skakk eller symmetrisk; om den først og fremst er gjeldende blant eliter eller på grasrota; og om den er ny. Ja, er USA egentlig så splittet i det hele tatt? 

Dette og mer i denne tredje episoden av Det amerikanske paradokset.

En ny begivenhetsrik uke er forbi. Denne uken starter med litt sedvanlig rør, før vi begir oss ut på vår ukentlige rundtur i det internasjonale nyhetsbildet.

Vi svinger innom siste nytt rundt «fredsavtalene» i Midtøsten og nye utviklinger i USA/Iran-forholdet, men også de siste trekkene i den gryende kalde krigen mellom Kina og USA. Vi må dessuten innom urovekkende utsagn på Vest-Balkan, før vi tar en liten situasjonsrapport om forholdet i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan.

I siste bolk tar vi for oss nye menneskerettighetsrapporter fra Venezuela og Syria, og et potensielt gjennombrudd i Myanmar, i det som ser ut som en ny MR-offensiv.

Dette og mer i ukas episode av Hva skjer med verden. 

Der første episode av Det amerikanske paradokset handlet om hvordan USA har blitt til det landet det har blitt, tar denne andre episoden for seg hvordan landets politiske partier har blitt til dem de er i dag. 

En av de aller viktigste røde trådene i denne forbindelse er rasespørsmålet, og i denne episoden hjelper Hilde oss å forstå hvordan dette har bidratt til at demokratene og republikanerne på mange måter har byttet plass i amerikansk politikk siden midten av det tjuende århundret. Vi skal lære om de politiske partienes tilblivelse og grunnlovsfedrenes skepsis til partier som sådan, om "the solid democratic South" og sørstatsdemokratene, om the Great Migration og The White Shifts, samt Nixon og Reagans sørstatsstrategier. 

Dette og mer i denne ukas episode av Det amerikanske paradokset.

Ukas episode starter med noen av de viktigste nyhetene fra det tåpelige nyhetsbildet, inkludert Trumps fredsprisnominasjon, en tyrkisk militærbjørn og annet fjas.

Vår ukentlige roundup tar oss innom alt fra SoMe-sertifikater i Uganda og afghanske fredsforhandlinger i Qatar, til avtalen mellom Israel/ Bahrain og nytt kinesisk-russisk samarbeid mot feilinformasjon. Ukas tema er 19-årsmarkeringen av 9/11, hvor vi spør oss hvordan denne krigen mot terror egentlig gikk, og hva Al-Qaedas status er den dag i dag.

Dette og mye mer i denne ukas episode av Hva skjer med verden.

Velkommen til Det amerikanske paradokset, en miniserie av Hva skjer med verden. I denne serien har Bjørnar fått med seg vår gode kollega og førsteamanuensis, Hilde Restad, som denne høsten gir ut sin bok om det amerikanske politiske systemet på norsk.

Med Hildes hjelp skal vi i Det amerikanske paradokset bli bedre kjent med landet bak alle overskriftene som vi bombarderes med daglig, med glimt fra sentrale politiske og historiske utviklinger som har gjort USA til det landet det er i dag.

I denne første episoden er det nettopp USAs grunnleggende paradoks som skal under lupen; et land som på en og samme tid er bygget på en radikalt liberal grunnlov, men bygget av slaver. Vi skal innom USAs grunnleggelse(r), det amerikanske slaveriet, borgerkrigen, og mye mer i denne første episoden av Det amerikanske paradokset.