Hva er diskriminering og hva kan en gjøre om en opplever seg diskriminert.  Magne og Sølvi Marie har en samtale om hva som rent juridisk regnes som diskriminering. De snakker også om diskrimineringslovgivningen, og forskjellen på diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda. Begge har hatt saker i Diskrimineringsnemda, og de bruker disse for å forklare saksgangen. Det å få en avgjørelse fra nemnda på at en er diskriminert kan både oppleves som en oppreisning for den enkelte, og det kan også brukes som et verktøy til å få oppmerksomhet omkring diskriminering av blinde generelt.

Kilder og bakgrunn for episoden:

NOU 2001:22 Fra bruker til borger. 

Diskrimineringsnemnda: https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem

Likestillings- og diskrimineringsombodet: https://www.ldo.no/

Prosjektet kjenn din rett til å ikke bli diskriminert: https://www.hlf.no/diskrimineringsveileder

Rapport om nemdas utfordringer: https://cdn.sanity.io/files/ajniw4rx/production/74ad6347eaf4938312d9e9dcc26a1bb154eeaaac.pdf

Innslag i distriktsnyheter vestlandsrevyen: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-vestlandsrevyen/202112/DKHO98121321/avspiller

Slår fast at blinde Magne blir diskriminert på bussen: – Håper de skjerper seg: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/magne-og-obama-fikk-medhold-i-klagen-om-diskriminering-pa-bussen-1.15566430

FØRSTE EPISODE: Minoriteten krever plass

Blind makt er et utrykk Sølvi Marie og Magne bruker i sesongens første  episode. Å leve som blind er å leve som en minoritet i et majoritetssamfunn. Og da er det  majoriteten som legger premissene og bestemmer hva som er sant, rett, og bra også for blinde. Strukturell  diskriminering heter det når de som utfører diskrimineringen ikke er  seg bevisst at det er diskriminering som skjer. Derfor er det behov for at blinde og andre med funksjonsnedsettelser får større makt, og dermed mulighet  til å endre de vilkårene som blir satt for  livsutfoldelse. 

Denne sesongen skal stimulere lytteren til en «myndiggjøring» av seg selv ved å gi nødvendige verktøy for å kunne påvirke eget og andre funksjonshindredes liv. 

Utgangspunktet for majoritet/minoritetstenkingen i denne podkasten er boken Stigma av Erwin Goffman. Link hos Tibi: https://tibi.no/boker/bok?utgave=372328&verk=9780671622442

Startpunktet for vår gjennomgang av språk og forståelse er NOU-en Fra bruker til borger: https://www.regjeringen.no/contentassets/1e18b045dd9346849813392b34c9cdc1/no/pdfa/nou200120010022000dddpdfa.pdf, kapittel 3 i.

Vi viser også til Veileder for begrepsbruk og kommunikasjon i Norges Blindeforbund: https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/veileder-for-begrepsbruk-og-kommunikasjon-i-norges-blindeforbund 

Vi viser også til del 1.4 i NOU på høy tid, realisering av funksjonshindredes rettigheter. https://www.regjeringen.no/contentassets/06e733d054c343af921f6469cb5324c4/no/pdfs/nou202320230013000dddpdfs.pdf 

I sesongens siste episode av iBlinde snakker Magne og Sølvi Marie om assistanseordninger for blinde. Selv om vi har mange blindeskills, lever vi i et samfunn som er tilrettelagt for folk som kan se. Dette gjør at vi også vil ha behov for noe hjelp. Lese- og sekretærhjelp, mentorordning og funksjonsassistanse er tre ordninger som vi kan ha rettigheter til og som er organisert i NAV. 

Støttekontakt, hjemmehjelp, eller praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse, er tjenester og organiseringer av tjenester som tilbys av kommunen. I denne episoden får du en grunnleggende innføring i alle disse. Under finner du lenker til mer informasjon:

Forskningsrapporten blinde som ikke blir sett: 

https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/2671799

 
Bpa-utvalgets rapport 

https://www.regjeringen.no/contentassets/6b8584b171f3420199d16b140af63534/nou-2021-11-selvstyrt-er-velstyrt.pdf

Dagliglivets gjøremål er tema for denne miniepisoden av iBlinde. Magne går ut en liten tur med Obama, og da stjeler like godt Sølvi Marie en hel episode!
Opplæring i dagliglivets gjøremål heter på fagspråket opplæring i ADL. Denne type opplæring gis av kommunen din etter Forskrift for habilitering,  rehabilitering og individuell plan. Sølvi Marie kommer med eksempler på hva opplæring i dagliglivets ferdigheter kan være og hvordan en kan tenke i slik opplæring.  

Litteratur:

Forskrift for habilitering,  rehabilitering og individuell plan https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256

Hvordan kan blinde bruke en datamaskin når de ikke kan se skjermen? Magne og Sølvi Marie forklarer blant annet hvordan synshemmede forholder seg til skjerm og datamus ved hjelp av det som kalles leselist for punktskrift og skjermleser. Som vanlig har de også et lite historisk tilbakeblikk. De er også innom utfordringene i forhold til universell utforming. 

Tema for denne episoden er smarttelefon og blindes opplæring i og bruk av denne. Smarttelefon er kanskje, etter den hvite stokken, det viktigste hjelpemiddelet for blinde i dag. Med den kan vi ringe, sende tekstmeldinger og utrolig mye mer. Smartelefon kan til og med fortolke verden rundt oss. 

I episoden tar Magne og Sølvi Marie stort sett utgangspunkt i bruk av VoiceOver, iPhonens skjermleser. Dette fordi denne mobilen i dag nesten er enerådende i bruk blant blinde.  

De snakker også om opplæring og universell utforming. For at blinde fullt ut skal få benytte seg av smarttelefon, er det mange som trenger opplæring i hvordan mobilen fungerer når man ikke kan bruke skjermen på vanlig måte. Videre er blinde også avhengige av at de som utvikler telefonene og appene kan mye om universell utforming. Hvis ikke er hjelpesystemene våre til liten hjelp.

God lytting!  

Dette er en bonusepisode til episoden Magne og Sølvi Marie har laget om bruk av hvit stokk og orientering. Her kan den som vil bli med på deres diskusjoner og betraktninger rundt den hvite stokkens kulturelle betydning. Vi kan både være stolte stokkbrukere, og samtidig kan mange oppleve stokken som et stigma. Slikt samt enda mer om det å ta seg fram med hvit stokk snakker de to om i denne episoden. De kommer også inn på den hvite stokkens historie.

Siden denne episoden er innspilt alt for ett år siden, og dermed lenge før hovedepisoden, var Sølvi Marie i en annen livssituasjon når den ble spilt inn. Hun så litt bedre, og var ikke «avskiltet» som stokkbruker. 

Å kunne bruke den hvite stokken er en viktig ferdighet å mestre for en blind, og derfor tema i denne episoden. Sølvi Marie og Magne snakker om hvordan den hvite stokken kan være et viktig og veldig godt hjelpemiddel, men også livsfarlig, om den som bruker den hvite stokken er blind og ikke har fått opplæring. Det er mobilitetspedagoger som skal gi opplæring til folk som bruker hvit stokk uten syn. Mobilitetspedagoger vet hvordan den hvite stokken skal kombineres med bruk av hørsel og alle andre sansinger vi kan gjøre gjennom kroppen. 

Velkommen til en forhåpentligvis interessant samtale om hvordan blinde kan få opplæring i bruk av hvit stokk.

Blindes avvikshistorie er tema i denne spesialepisoden av iBlinde. På jobben har Sølvi Marie fått i oppdrag å holde forelesning om avvikshistorien. Dette fører til en samtale om avvikshistorie. Sist Sølvi Marie holdt forelesning om dette temaet var hun verken syns- eller hørselshemmet. Nå er hun døvblind, og det hele oppleves litt annerledes enn når det bare var fag. Lytt til episoden og få mer kunnskap om hvordan blinde har blitt sett som avvikende gjennom historien.

Om svensk avvikshistorie:  

https://www.akademika.no/oonskade-i-folkhemmet-rashygien-och-sterilisering-i-sverige/9789175041834 

Den aller første punktskriften så dagens lys i 1825. Det betyr at det er 200 år siden Louis Braille skapte det fantastiske skriftspråket som kan lese med fingertuppene. Men hva er egentlig punktskrift og hva er forhistorien? Og hvordan er det å lære seg punktskrift i voksen alder, går de i det hel tatt an? Det finner du ut i denne episoden, for Sølvi Marie Risøy har nemlig prøvd.

Louis Braille har sitt eget museum i Frankrike - besøk denne nettsiden og legg det inn i ferieplanene for 2025 https://museelouisbraille.com/en 

Offentlig utvalg for punktskrifts presentasjon av punktskriftstandarder:

https://punktskriftutvalget.no/norske-punktskriftstandarder/

Les om hvordan foreldre til synshemmede barn kjemper for å gi sine barn en fullverdig skolegang:

https://www.ftbb.no/om_oss/

Generell informasjon om punktskrift finner den som er interessert her:

punktskrift - Store norske leksikon