I denne episoden sitter jeg på Universitetet i Tromsø sammen med lokalpolitiker Peder Moe Joakimsen, enhetsleder Camilla Børresen og professor Bodil Blix for å snakke om demensomsorg, kommuneøkonomi og pårørendeansvar i en kommune som mest sannsynlig er på vei inn i ROBEK.
Tromsø kommune har bedt innbyggerne senke forventningene til helse- og omsorgstjenestene. Men hva betyr det egentlig når behovene øker, flere lever med demens, hjemmetjenesten presses, ansatte blir syke – og pårørende allerede bærer mer enn de tåler?
Samtalen handler om det som skjer når planer ikke følges av penger, når demens drukner i eldreomsorg og somatikk, og når mennesker med en alvorlig, dødelig sykdom blir møtt av et system som ofte kommer for sent, for tilfeldig og med for lite kontinuitet.
Vi snakker om ROBEK, hjemmetjeneste, sykehjemsplasser, hukommelsesteam, pårørendebelastning, klasseskiller, kompetanse, politisk ansvar – og hvorfor demensomsorgen må slutte å behandles som et vagt omsorgsproblem.
Dette er en samtale om Tromsø. Men egentlig handler den om hele Norge. For hvis vi ikke klarer å bygge demensomsorgen nå, skyver vi regningen, ansvaret og belastningen over på de pårørende – og på de ansatte som allerede står ytterst i tjenesten.
----
Om du vil lese mer om meg og mitt arbeid:
www.ikkelettåglemme.no
Instagram:@marsjen
Facebook:Marianne Mørck Danielsen
Snap: @supermarsjen