Nordiske tilstander er en serie der jeg møter mennesker i Norden som har stått tett på demens – og som har valgt å engasjere seg for å skape endring i eget land. Vi ligner på hverandre, men systemene våre gjør ikke alltid det. Så hva kan vi lære av hverandre?
I denne episoden møter jeg Vilborg Gunnarsdóttir fra Island.
Hun arbeidet mange år som HR-leder før hun tok stilling som leder i den islandske Alzheimerforeningen. Først senere forsto hun at hennes egen far hadde levd med Lewy Body-demens, uten diagnose. Det ble et vendepunkt – både personlig og faglig.
Island har, som de andre nordiske landene, gode fagmiljøer og hukommelsesklinikker, men mye av oppfølgingen og støtten drives av frivillige krefter. Alzheimerforeningen er i stor grad finansiert av medlemmer og donasjoner, og har utviklet flere konkrete tilbud, blant annet dagtilbud, samtalegrupper og et eget aktivitetssenter for personer som får diagnosen tidlig i livet.
Samtalen handler om:
Hvorfor pårørende ofte står alene i starten av sykdomsforløpet
Hvor viktig tidlig støtte og aktivitetsbasert oppfølging er
Hvordan frivillighet og lokalsamfunn er helt avgjørende i Island
Og hva vi kan lære av å se på hva som faktisk fungerer i praksis – ikke bare på papiret
Om du vil lese mer om meg og mitt arbeid:
www.ikkelettåglemme.no
Instagram:@marsjen
Facebook:Marianne Mørck Danielsen
Snap: @supermarsjen
E-post: [email protected]