Tanabes viktigste arv er hans bidrag til å styrke betydningen av ne-waza i moderne judo. Hans suksess med Fusen-ryu-teknikker er et historisk eksempel på hvordan judo har utviklet seg ved å lære fra og integrere elementer fra andre kampsporter. For judoutøvere i dag tjener han som en påminnelse om betydningen av tilpasning, innovasjon og en helhetlig tilnærming til trening. 

Hans evne til å dominere i bakkekamp både utfordret og tvang Jigoro Kano, grunnleggeren av judo, og hans elever til å studere og forbedre ne-waza, altså bakketeknikene. Dette gjorde at judo ble en mer komplett kampsport. Og selv om man fortsatt fokuserer aller mest på stående teknikker i judo, har bakketeknikkene en viktig plass i judosystemet i våre dager.  

Den japanske historikeren Takeshi Kuroda kalte Mataemon Tanabe «den siste virkelig betydnigsfulle jujutsu-utøveren», og en særdeles betydningsfull person når det gjelder utviklingen av Kodokan judo.

Mataemon Tanabe døde i 1942, men hans innflytelse lever videre i dojoer verden over, og han forblir en av de viktigste historiske skikkelsene for alle som er interessert i judo og dens røtter.

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Først må vi bare slå fast at to skriftspråk som vi har i Norge er null og niks når det gjelder vanskelighetsgrad sammenlignet med hva folk i Japan må lære. I Japan bruker man ikke mindre enn 3(!) skriftspråk, og alle har sin helt bestemte funksjon. (Så man slipper ikke unna med å bli skikkelig god i et av dem. Alle tre må læres!) I tillegg er det jo sånn at også de latinske bokstavene må læres, så da snakker vi 4 skriftspråk med hvert sitt system.

De tre japanske skriftsystemene heter hiranaga, katakana og kanji. Hiranaga og katakana er fonetisk skrift - egentlig slik vi er vant til, der hvert tegn tilsvarer en bestemt lyd. Kanji er ideogrammer som representerer en bestemt mening.

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Hvert år arrangerer Det internasjonale judoforbundet, IJF, verdens judodag (World Judo Day) den 28. oktober på selveste bursdagen til Jigoro Kano. Tema for dagen er ulikt fra år til år, og i 2024 var tema velvære.

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

For en stund siden var jeg på et kurs der vi skulle lære å bli instruktører i falltrygghet for eldre. I denne episoden av JudoMania snakker jeg med Tore Brenne som holdt kurset for oss.

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Kito-ryu er en tradisjonell jujutsu-skole kjent for sine kasteteknikker og prinsipper om balanse og bevegelse. Dette hadde stor innflytelse på Jigoro Kano da han utviklet judo. I denne episoden vil vi se nærmere på hvorfor Kito-ryu er så viktig for å forstå ikke bare teknikkene, men også prinsippene som ligger til grunn for moderne judo.

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

I mange judoklubber henger det en plakat på veggen med følgende overskrift: Gokyo-no-waza. Men hva er gokyo-no-waza? Gokyo-no-waza er en oversikt som viser kastteknikkene i judo. Grederingsreglementet, det vi kan kalle for pensumet i judo, baserer seg på gokyo-no-waza. Sånn er det i Norge, og sånn er det mange andre steder også.

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

John Keehan omtales gjerne som en flamboyant skrytepave som ikke var redd for å ta plass i rommet. I 1967 byttet John Keehan offisielt navn til Count Juan Raphael Danté. Juan Raphael er også et stykke unna hans irske opphav, men hva gjør man vel ikke for å skape blest om seg selv og det produktet man ønsker å selge?

Her mer om Count Dante i denne episoden av JudoMania.

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Hver sommer lager jeg podcast-episoder som knytter seg til et bestemt tema, og denne sommeren er ikke noe unntak. Tidligere har jeg fokusert på kampformer fra ulike deler av verden, og jeg har også lagd en serie om de grunnleggende verdiene i judo.

Denne sommeren tenkte jeg å fokusere på de judoutøverne som har gått alle gradene, bokstavlig talt. Da tenker jeg på de som har oppnådd 10. dan, altså den aller høyeste beltegraden i judo. I tillegg kommer jeg kun til å snakke om de som har mottatt graden av Kodokan, altså det japanske senteret for all judoaktivitet, kan man gjerne si. Det er utøvere som har fått sine mer enn velfortjente 10. dan av enten IJF eller nasjonale judoforbund, men de får vi spare til en annen gang.

Her og nå skal det handle om de såkalte Kodokan judansha. Dette er episode 3 av 5, og i dag skal vi høre mer om:

• Toshiro Daigo (2. jan. 1926 - 10. okt. 2021) - 10. dan i 2006
• Yoshimi Osawa (6. mars 1926 - 21. okt. 2022) - 10. dan i 2006
• Ichiro Abe (12. nov. 1922 - 27. feb. 2022) - 10. dan i 2006

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Hver sommer lager jeg podcast-episoder som knytter seg til et bestemt tema, og denne sommeren er ikke noe unntak. Tidligere har jeg fokusert på kampformer fra ulike deler av verden, og jeg har også lagd en serie om de grunnleggende verdiene i judo.

Denne sommeren tenkte jeg å fokusere på de judoutøverne som har gått alle gradene, bokstavlig talt. Da tenker jeg på de som har oppnådd 10. dan, altså den aller høyeste beltegraden i judo. I tillegg kommer jeg kun til å snakke om de som har mottatt graden av Kodokan, altså det japanske senteret for all judoaktivitet, kan man gjerne si. Det er utøvere som har fått sine mer enn velfortjente 10. dan av enten IJF eller nasjonale judoforbund, men de får vi spare til en annen gang.

Her og nå skal det handle om de såkalte Kodokan judansha. Dette er episode 4 av 5, og i dag skal vi høre mer om:

• Shozo Nakano (1888-1977) - 10. dan i 1977
• Tamio Kurihara (1896-1979) - 10. dan i 1979
• Sumiyuki Kotani (1903-1991) - 10. dan i 1984

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Hver sommer lager jeg podcast-episoder som knytter seg til et bestemt tema, og denne sommeren er ikke noe unntak. Tidligere har jeg fokusert på kampformer fra ulike deler av verden, og jeg har også lagd en serie om de grunnleggende verdiene i judo.

Denne sommeren tenkte jeg å fokusere på de judoutøverne som har gått alle gradene, bokstavlig talt. Da tenker jeg på de som har oppnådd 10. dan, altså den aller høyeste beltegraden i judo. I tillegg kommer jeg kun til å snakke om de som har mottatt graden av Kodokan, altså det japanske senteret for all judoaktivitet, kan man gjerne si. Det er utøvere som har fått sine mer enn velfortjente 10. dan av enten IJF eller nasjonale judoforbund, men de får vi spare til en annen gang.

Her og nå skal det handle om de såkalte Kodokan judansha. Dette er episode 3 av 5, og i dag skal vi høre mer om:

• Shotaro Tabata (1884-1950) - 10. dan i 1948
• Kotaro Okano (1885-1967) - 10. dan i 1967
• Matsutaro Shoriki (1885-1969) - 10. dan i 1969

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ