JudoMania - Japan, judo og livet: kultur, historie og filosofi

I 2003 opprettet Norges Judoforbund en jentekomité. Den ble lagt ned i 2007. I 2021 ble det satt i gang et nytt jenteprosjekt. Det ble avsluttet da ildsjelen bak det sluttet. Er dette et gjentagende mønster? Vil det i så fall noen gang brytes?

I denne tredje og siste episoden om kvinner i norsk judo ser vi på de siste 25 årene. Vi møter Gøril Johansen og Birgit Ryningen, som bygde opp jentekomiteen og fikk høre at Henrik Lundh ville snudd seg i grava hvis han visste om den såkalte "pikekomitéen". Vi hører om Vibeke Thiblin, som ble forbundets første kvinnelige president i 2009 og ledet norsk judo i sju år. Og vi møter Madelene Rubinstein, som satte seg som mål å bli den første norske kvinnen i OL i judo, og som i 2022 lot hele landet blir kjent med judo gjennom Mesternes mester.

Stine Lastein, i dag generalsekretær i NJF, spør om tiltakene faktisk har virket?

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Hva skjedde med kvinnenes plass i norsk judo etter VM-medaljene i 1982? Fikk kvinnene mer plass i styre og stell? Og fulgte pengene med de gode resultatene?

Inger Lise Solheim Engen, Heidi Andersen og Gry Alexandersen forteller hva de husker best fra tida. Loretta Doyle, britisk VM-vinner og 9. dan, har delt gode minner om de norske jentene.

Og hva i alle dager skjedde med Kvinneutvalget, som ble opprettet i 1987, oppløste seg selv i 1990, dukket opp igjen og ble nedlagt i 1997?

Vektklasser og kongepokaler var også et skjørt punkt.

Del 2 av 3 om kvinner i norsk judo (1981-2000)

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

I 1970 oppsummerte Den europeiske judounionen hele spørsmålet om et EM for kvinner med fem ord: Forslag om EM-kvinner utsatt. Tolv år senere tok norske utøvere medaljer i VM i Paris.

Men veien dit var lang og krevende. I denne episoden ser vi på hvordan kvinner sakte, men sikkert kjempet seg inn i norsk judo fra de første judojentene i Kongsvinger og Bodø på midten av 1960-tallet, via NJJK som endelig åpnet dørene for kvinner i 1967, til kampen for konkurranserettigheter, offisielle mesterskap og et eget landslag.

Underveis møter vi noen av pionerene: Veslemøy Thomassen, som som 16-åring tok Norges første kvinnelige judograd i 1965, Karen Øien, som som Norges eneste representant stilte i EM i 1977, og Heidi Andersen og Inger-Lise Solheim, som i 1982 satte norsk judo på verdenskartet.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

I 1905 ga H. Irving Hancock og Katsukuma Higashi ut boken “The Complete Kano Jiu-Jitsu (Jiudo)” i New York. Hancock, en amerikansk kjemiker og forfatter, samarbeidet med Higashi, en jujutsu-instruktør fra Doshisha College i Kyoto, som påsto han hadde bakgrunn fra Kodokan. Boken ble utgitt midt i en jujutsu-bølge i USA, drevet av president Roosevelts interesse for judo.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Etter over førti år med judotreninger synes jeg  uchi-mata er en krevende teknikk. I denne episoden ser jeg på teknikkens historie - fra Anton Geesinks «vindmølle»-versjon, til Kosei Inoues eksplosive ettstegsinngang. Jeg forklarer også biomekanikken bak kastet, de vanligste feilene, og en gammel historie om uchi-mata-sukashi som må være et av de kuleste motkastene som finnes.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Shinrin-yoku, eller skogbading, er en japansk praksis som kombinerer nærvær i naturen med helsefordeler. Konseptet ble introdusert i 1982 for å forbedre folkehelsen og verne skogene. Forskning viser at skogbading reduserer stress, forbedrer immunforsvaret og gir mental restitusjon.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Hara hachi bu, et japansk prinsipp om å spise til man er 80% mett, er en del av japansk livsfilosofi. Konseptet, først formulert av Kaibara Ekken i 1712, handler om bevissthet rundt matinntak og metthetssignaler. For judoutøvere kan hara hachi bu være et bærekraftig alternativ til usunne vektreguleringsmetoder.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Omotenashi er japansk gjestfrihet uten baktanker. Det handler om omsorg for andre uten forventning om noe tilbake. I denne episoden ser vi på hva begrepet egentlig betyr, hvor det kommer fra, og hvorfor det skiller seg fra det vi i Vesten gjerne kaller god service.

Vi ser også på hvordan omotenashi kan se ut i judoens ritualer og i det stille arbeidet som skjer før noen i det hele tatt har satt foten på matta.

Dette er del 4 av 6 i sommerserien om japansk livsfilosofi.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Kintsugi er den japanske kunsten å reparere knust keramikk med gull, og å gjøre gjenstanden vakrere enn den var før den knuste. I denne episoden ser vi nærmere på hva det betyr å integrere brudd og tap i stedet for å skjule dem, og hvorfor kintsugi-mentaliteten kan være en naturlig del av judo.

Som vanlig ser vi nærmere på etymologien, den historiske bakgrunnen og en fortelling om shogun Yoshimasa og hans celadonskål.

Dette er del 3 av 6 i sommerserien om japansk livsfilosofi.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ

Hvorfor kan et slitt teppe, en gammel teskål eller et arr på kroppen opplevelses som vakrere på grunn av sporene de bærer? Det er kjernen i wabi-sabi, et japansk begrep som handler om skjønnheten i det ufullkomne og det forgjengelige.

I denne episoden ser vi nærmere på hva wabi-sabi egentlig betyr, både etymologisk, filosofisk og i praksis. Vi tar turen innom Zen-presten Murata Juko og hans brudd med 1400-tallets perfekte, kinesiske te-redskaper, temesteren Sen no Rikyu og hans skjebne, og vi ser på hvordan to enkle kanji-tegn kan romme alt fra patinaen på en gammel kopp til livets siste fase. Og hva i alle dager har alt dette med judo å gjøre?

Dette er andre episode i en serie på seks om japansk livsfilosofi og tankesett som er like relevante i dag som de var for hundrevis av år siden.

I neste episode: kintsugi – kunsten å reparere det knuste med gull.

Send SMS (eller talemelding) til JudoMania

Support the show

P.S.
Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid!

Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst.

Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre!

Hilsen Arne ツ