– Det er ofrene for lynsjemobben som har skrevet boken. Bidragene kommer fra den vanlige kvinne og mann som ikke har fått fortalt sin historie og som sitter igjen med smerte, sinne og sorg etter den umenneskelige behandlingen de fikk under koronakrisen. 

Gillian Godtfredsen vil ikke at vi skal glemme. 

– Mange nekter for det de har sagt og gjort, men samtalen bør fortsette. Propagandaens mørke tentakler skjer i dag også, godt hjulpet av PR-byråer og media. Deres verktøy er dobbeltale og hypnose, sier Gillian Godtfredsen.  

Boka Lynsjemobben – beretninger fra deres ofre finnes digitalt og er gratis.[i] Gillian har samlet sitater fra mobben og deres ofre. 

Hør Gillian i Helsemagasinets podkast om:

• Slik splittet de befolkningen med propaganda. 
• Virkemidler var frykt, lojalitet og fiendebilder – ord som snakket til følelsene.
• Bruk av bilder, «eksperter», ledere, kjendiser, og stemmen var Espen Nakstads.
  – Vår rikshypnotisør som ledet våre sinn i retning av katastrofe. 
• Vaksiners manglende sikkerhetskontroll.[i]
  – Les pakningsvedlegget, se særlig punkt 11 for ingredienser og 13.1. for kreftrisiko.
• Henry Ford-studien som sammenlignet vaksinerte og uvaksinerte barn gjennom år fant at uvaksinerte barn var friskere enn de vaksinerte:
  – Vil ødelegge karrieren om den blir publisert, viste forskerne siden.[ii]
• Se mer på bekymretbestemor på Instagram.[iii]

[i] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp2402379
[ii] https://www.hsgac.senate.gov/wp-content/uploads/Entered-into-hearing-record-Impact-of-Childhood-Vaccination-on-Short-and-Long-Term-Chronic-Health-Outcomes-in-Children-A-Birth-Cohort-Study.pdf
[iii] https://www.instagram.com/p/C9ndIsut1ce/[i] https://online.fliphtml5.com/sjzw/Lynsjemobben---28-mai-FINAL/#p=1

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Kolesterolet steg da Stig drastisk reduserte inntaket av karbohydrater. Legen vil ha ham på kolesterolsenkende medikamenter, men det vil ikke Stig. 

Stig Wigestrand (57) fikk påvist diabetes type 1 som liten. I fjor sommer reduserte han inntaket av karbohydrater drastisk. Nå spiser han mest proteiner og fett, og kroppen har snudd energiomsetningen. 
 – Jeg har ufattelig mye bedre livskvalitet. I ketose kjenner jeg ikke lenger at jeg «bare må ha mat nå!»

Wigestrand er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Under denne samtalen ligger blodsukkeret hans på 7, 6 og sist han målte kolesterolet var det 9,7. Ifølge legene er det farlig høyt. 

Han omtaler seg som «meget sensitiv for insulin», og tar ca. 25 enheter daglig. Det er lite!
 – Desto mindre jeg tar, jo lettere er det for meg å oppnå jevnt blodsukker.
 
Hør Stig om:

• Unger med diabetes som aldri får fred under kombinasjonen av overvåking og omsorg 
• Livet etter at han gikk over til lavkarbo
• Den mentale belastningen ved diabetes
• Ytringsrommet: mange er redde for konflikt
• Da hans kronikk i Nettavisen om koronavaksiner ble avpublisering etter få minutter
• «Energibombene» ketoner og hvorfor de gir jevnt blodsukker
• Å telle rosiner før trening – fem holder til en times styrketrening
• Hvor lite sukker kroppen trenger
• Betydningen av å erfare selv
• Opplevelsen på legekontoret om pandemi, vaksinering og diabetes
• Å oppdra legene
• Praktisk innovasjon
• Bias, forutinntatthet hos forskere

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Men Terje Toftenes er sikker på at et skifte er i vente: – Når titusener blir friske av kreft uten de bivirkninger som vanlig behandling gir, så kommer det til å snu!

2016: Etter dommen hos Radiumhospitalet slår Terje Toftenes (75) hardt i bilens dashbord og ut triller det svarte ord, men også håp:
 – Dette godtar jeg ikke, jeg skal bli frisk! 
– Jeg kjente ordene som en energetisk strøm i ryggraden. 

En strøm av kraft og håp, følte Terje og beklager at kreftpasienten blir pasifisert med: 
 – Nei, det er ingenting du selv kan gjøre, overlat dette til oss, din kreft skyldes uflaks. 

– På en heftig kur anbefalt av biopaten så jeg store resultater etter bare uker. Kroppen begynte å reparere seg selv, men legene svarte med at «det går litt opp og ned med kreft». 

– Du må være veldig forsiktig med alternativ behandling, for det kan være farlig, sa de.

– Men jeg hadde jo fått en dødsdom av dem!
 
– Uhelbredelig, sa legene

Kreftlegene omtalte Terjes diagnose Cezarys syndrom som «uhelbredelig» og årsaken som «uflaks». Statistikken sa 2,5 år igjen å leve. Ingen hadde blitt frisk fra dette i Norge, sa de. Da han likevel ble det, sa legene at det var «et lykkelig tilfelle». Det var det jo, men:

– De ville ikke høre hva jeg hadde å fortelle, så tenkte jeg dette kan jeg ikke holde kjeft om. Seks år etter diagnosen var han helt frisk.

Som filmskaper brukte han sine verktøy og laget dokumentaren «Fri fra kreft». Siden kom boken med samme tittel. 

 – Det var en artikkel av Dag Viljen Poleszynski i 2015 i Helsemagasinet som ledet meg til en ny forståelse av hva kreft er, sier Terje.

Artikkelen er en fyldig omtale av professor Thomas Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease».

Ved Boston College University traff Terje professoren og intervjuet ham og en rekke andre fagfolk til filmen.

Hør Terje om:

• Avslaget fra Radiumhospitalet om å forske på hvorfor han var blitt frisk sparket i gang en reise. 
• At «hvis det ikke finnes forskning, så finnes det ikke.»
• De daglige henvendelsene han får, og spørsmålet som går igjen: hva heter biopaten du brukte?
• Skolemedisin som religion og med konsensus.
• Vitenskap gir trygghet, men kan også være en barriere.
• Ny forklaringsmodell utfordrer ikke bare teorien om årsak til kreft, men hele det komplekse helsesystemet og kommersielle interesser. 
• Kreftbehandling i blindgate.
• Kreftsykepleiere tar kontakt med ham privat, men ikke leger.
• Biopaters utdannelse og forutsetninger for å behandle kroniske lidelser. 

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Som liten kikket han mot universet og stilte store spørsmål: Hvorfor er vi plassert på denne kloden? Siden undret Johannes Ørbeck-Nilssen også på hva som gjør oss syke og friske. Hør ham om de fire faktorer som er essensielle for å leve et godt liv.

Johannes er lege, forsker, filosof, forfatter og mentor. Hvordan kan vi leve gode liv? Han er sikker på at svarene finnes i oss. Om han var helseminister?
 – Da ville jeg ikke selge folk illusjonen om at helse er noe du finner på utsiden. Flukt fra vanskelige tanker og følelser ligger bak mange helsemessig plager, men det finnes ingen tanker eller følelser som du ikke kan lære deg å håndtere. Du kan integrere flere sider av deg selv og lære å sette pris på det psykiater Carl Jung kalte våre skyggesider. Vi har skapt et samfunn som er frakoblet naturens og universets lover. Det gir opphav til symptomer på ulike nivåer i livene våre, sier Johannes. 

– Livet skjer, og vi legger på en ladning på hendelsene. Ofte en veldig positiv eller veldig negativ ladning. Slik kan du bli låst i en ond spiral som stresser deg og psyken – og som igjen påvirker hvordan du oppfatter ting. Du kan ta styring på din egen oppfatning ved å spørre: på hvilken måte kan jeg se annerledes på det som skjedde? Oppsidene er der, og du kan sette deg fri fra fortidens grep; vokse deg større enn dine problemer.

Hør Johannes Ørbeck-Nilssen om:

• Balansen mellom venstre og høyre hjernehalvdel blir oversett i medisinsk utdanning og praksis. Symptomfokus, mekanisk og tunellpreget tenkning preger vår tid.
• Jo flere barn du får, desto oftere vil de uttrykke det du selv undertrykker, de lærer deg å bli mer hel. 
• Vi distraherer oss vekk fra vekst. Sosiale medier appellerer til den delen av oss som ønsker seg vekk fra ubehag. 
• Responsen på pandemien: snever, kontrollerende, manipulerende og fragmentert.
• Virus har både positive og negative sider. 
• Overdiagnostisering, som av ADHD og autisme; diagnose-samfunnet begrenser utvikling.
• En ny forståelse av hva kreft egentlig er.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Torstein Pedersen takket nei til en del av den behandlingen han ble tilbudt: – Jeg har vunnet ti år av livet mitt med en diagnose som de sier har en gjennomsnittlig overlevelse – med deres behandling – på fem år.  

– Etter å ha vært i kreftsystemet i ti år mener jeg å ha empirisk belegg når jeg sier at kreftlegene er utrolig dårlige til å ta til seg ny informasjon, sier Torstein. 

– Kreftlegen og pasienten har ulike interesser, legen vil følge et rigid behandlingsregime. Dagens system er ikke godt nok til at lege og pasient kan bli enige om et alternativt løp, og legen har ikke nok kunnskap om andre retninger enn den konvensjonelle. Kreftlegene er langt fra å studere bakenforliggende årsaker til kreft. Dessuten forveksler de såkalte kvakksalvere med det pasienten kan gjøre selv, umiddelbart, hver dag. Alle de tiltak som er gratis og ufarlige. 

Torstein er sikker på at diagnosen beinmargskreft som han fikk i 2015 hadde sammenheng med cellegiften mot testikkelkreft som han hadde fått i 2000. 
 – Generelt bekreftet kreftlegen at cellegift ikke fungerer særlig godt, men at «jeg var heldig» fordi testikkelkreft er et unntak. 

– I 2015 takket jeg nei til den behandlingen legene insisterte på, og jeg valgte i stedet egne tiltak innen kosthold og livsstil. Jeg holdt kreften i sjakk til 2023, da hadde jeg smerter og en sprekk i brystbeinet. I fjor takket jeg ja til noe ny behandling, men nei til beinmargstransplantasjon og et par medikamenter. Blant annet cellegiften Melphalan, som studier har vist gir risiko for akutt leukemi, noe jeg ikke fikk noe informasjon om.  

Torstein har altså erfaring med «kreftsystemet» siden år 2000.
 – Det er absolutt ingen forskjell på da og nå. Kreftlegene mener fortsatt at det kun er skolemedisin som gjelder. Og professor Thomas Seyfried har de ikke engang hørt om, han som gir svar på hva som skaper mutasjoner. Altså de underliggende årsaker til kreft, som vi i stor grad kan påvirke.  

Hør Torstein om:

• Kreften er redusert med 80 prosent og smertene i brystbeinet er borte, til tross for at han takket nei til to av de tre behandlinger som kreftlegene «insisterte på». – Jeg kan gå på fjellet igjen!
• Alt det han har lært seg – både om egne, ufarlige tiltak og om risikoer forbundet med konvensjonell behandling.
• – Haukeland anbefalte meg cellegiften Lenalidomid, og kreftlegen hadde ikke engang hørt om studien fra 2019 som viser økt dødelighet av denne, spesielt for beinmargspasienter. Da jeg sendte ham lenken, svarte han ikke.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Legg vekk de psykiatriske diagnosene, skrev psykologspesialist Birgit Valla i en kronikk i 2016. I dag forstår hun knapt at den fikk komme på trykk, for ytringsrommet er enda smalere nå, mener hun. 

– Jeg har 20-års jubileum som psykolog og har ikke stilt en diagnose siden 2019. ADHD som konstrukt finnes ikke, det er ikke et avvik. Medikamenter må brukes symptombasert, og vi må være ærlige om at de ikke tar årsak. Dessuten er forklaringer som «for lite serotonin i hjernen» en myte.

I 2019 startet Birgit nettmagasinet Mad in Norway, som med flere land utgjør nettverket Mad in the World. 

Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Robert Whitaker oppdaget at etter hvert som hans artikler ble mer kritiske til tradisjonell psykiatri, ble det vanskelig eller umulig å få dem trykket. Han gikk fra aktet til ignorert da han utfordret etablerte sannheter. Da startet han Mad in America. 
 – For journalister skriver det legene sier til dem, erfarte han. 

Diagnoser gir profesjonen makt, erfarer Birgit.
– Og Norsk psykiatrisk forening skrur til med mer tvang, flere diagnoser og medikamenter ettersom stemmer som Mad in Norways blir mer kjent. 
 – Behandling med elektrosjokk er ett eksempel. I media fremstår psykiaterne som «ekspertene», men forskningen som vi «alternative» lener oss på har mye bedre grunnlag. Jeg tror at det blir profesjonens fall, sier Birgit. 

Da hun jobbet i spesialhelsetjenesten slo det henne: Vi forteller usannheter til foreldre til barn som sliter, dette kan jeg ikke være med på lenger. I 2009 gikk hun over til Stange kommune og var med å bygge opp Stangehjelpa på Hamar.  

Hør Birgit Valla om:

• Myten om at medikamenter «gjenoppretter ubalanser i hjernen.» – Biologi har betydning, men ikke slik psykiatrien sier, deres logikk er forenklet.
• Livet vi lever påvirker vår biologi, og «lykkehormonet» serotonin lages først og fremst i tarmen, ikke i hjernen.
• Forskningen har lett og lett etter noe «annerledes i hjernen» hos mennesker som har det vanskelig psykisk, men den ubalansen finner vi ikke. 
• Medikamenter kan gi effekt som kan kjennes god, akkurat som alkohol og andre rusmidler. Men de er ikke årsaksrettet.
• Nedtrapping av medikamenter: Legene og psykiaterne kan det ikke, og de hevder typisk at reaksjoner på nedtrapping er «sykdommen som kommer tilbake».  

Noen referanser og kilder:
Searching for normal.
Robert Whitaker.
Peter Kinderman.
James Davis.
Bonnie Kaplan. 

Joanna Moncrieff.
Anders Sørensen.
Foredrag om nedtrapping av psykolog Anders Sørensen. 

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

Hva kan Hippokrates lære fra Darwin? Evolusjonsfaget har mye å tilføre legefaget, sier evolusjonsbiolog Iver Mysterud.

– Nyttige forsvarsreaksjoner blir forklart som sykdom, og evolusjon blir oversett i medisinsk praksis. Leger skjønner ikke at symptomer på sykdom kan være forsvar som er fordelaktig. 

Iver var knapt en neve stor da han begynte å diskutere biologi med sin far, biologen og førsteamanuensen Ivar.  Interessen gikk fra dyr og natur til mennesket: Hvilket miljø er vi tilpasset gjennom evolusjonen? 

Sykdom kan være menneskets nyttige forsvar, forklarer Iver og belyser:

Hvor annerledes kan det miljøet vi er tilpasset kan bli før vi får problemer?
Hvorfor finnes genetiske sykdommer?
Hvorfor blir gravide kvalme?
Hvorfor får nyfødte gulsott?
Hvorfor får vi feber?
Hvorfor jernmangel?
Hvorfor blir vi nedstemte og redde? 
Hvorfor får vi kroniske sykdommer? 
Hvorfor får vi kreft?
Hvordan forebygge demens?
Problemene med forskningen som psykiatrien hviler på.
En rekke psykiatriske medikamenter er avhengighetsskapende.

Hvordan Iver lever for best mulig å ivareta arven fra fortidsmiljøet.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

På 80-tallet var hun Norges superselger av biler. I år feirer hun 20 år med konferansen Naturmedisinsk Fagkongress. 

Da det spiret i 2004 så ikke Christin Foss (65) for seg at Kongresspartner skulle bli så sterk. 
 – Men økonomisk står jeg fortsatt alene, og det kan koste meg nattesøvn. 

Feirer 20 år på Sundvolden 17.-19. oktober

Nå blåser hun opp ballonger til høstens jubileum: Naturmedisinsk Fagkongress fyller 20 år. Det skal smelle og sprake på Sundvolden 17.-19. oktober.

– Allerede nå får jeg spørsmål om programmet med beskjed om at «jeg vil i hvert fall være der når Jan Raa (86) holder foredrag». Og for noen som bor i nord er dette årets sydentur.

– Folk prioriterer kunnskap om egen helse, og kongressen formidler fra skolemedisin til den komplementære, sier Christin Foss. 

Helsemagasinet samarbeider med henne om kongressen på Sundvolden.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Over halvparten av dem som får diagnosen ADHD i barnealder tilfredsstiller ikke lenger for diagnosen når de er 25 år. Likevel formidles det som en varig diagnose, sier psykiater Henriette Kirkaune Sandven.

– Her har det skjedd en glipp, og jeg frykter at legemiddelindustrien har mye å si. Den får jo livslange kunder. 

Sandven har mer enn 15 års erfaring fra BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

I 1980 kom hypotesen om at mange psykiske lidelser skyldes «ubalanse i hjernens hormonnivå som kompenseres med medikamenter». Det er fortsatt kun en hypotese, og Sandven tviler på at den noen gang vil bli verifisert.
 – Det hadde vært en ekstrem lettelse for meg om vi med biologisk metode kunne påvise ADHD. 

– Hvor ofte skriver du ut medikamenter til barn og unge mens du mener at det er feil? 
 – Ganske ofte. Det er et tungt ansvar å medisinere dem. 

Blant annet derfor skrev hun boka «Diagnosefellen – om sykeliggjøringen av norske barn.» Den truer både hennes profesjon, arbeidsplass og legemiddelindustrien, mener hun.

– Vi bør stille spørsmål om barn i det hele tatt skal ha medikamenter. Behandler vi dem riktig? 

Psykiater Alan Francis ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4. Da den neste utgaven kom, omtalte han den som «et monster.» 
– Vi er i ferd med å overbehandle de bekymrede friske og underbehandle de alvorlig syke, har han uttalt.  

Hør psykiater Henriette Kirkaune Sandven om: 

• Myten «kjemisk ubalanse i hjernen» 
  –  Den kom i en diagnosemanual fra 1980 der psykisk lidelse ble gjort til sykdom. Intensjonen var god, men legemiddelfirmaene kastet seg over hypotesen, og den har dessverre fått regjere. 
• Myten om at «dersom medikamentet har effekt, så betyr det at du har lidelsen den er ment å behandle.»
  – Alle har effekt av prestasjonsfremmende, narkotiske stoffer. 
• Myten om at medikamenter «korrigerer ubalanse».
  – I virkeligheten SKAPER de ubalanse.
• «Tidlig innsats», eller tidlig identifisering av avvik som uansett ville gått seg til? 
• Skolen – en helsetrussel: mer stress og mindre trivsel.
• At flere akutte innleggelser skyldes lovlige medikamenter enn ulovlige rusmidler.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!

– Over 700 000 nordmenn tar kolesterolsenkende medikamenter, for de fleste skader det. Bare noen få har nytte av slike, sier lege og indremedisiner Erik Hexeberg.

 – Vi lider av myndighetspåført sykdom, og så lenge politikerne er servile overfor byråkratiet, vil folk bli stadig sykere og helsebudsjettet sprenges.
I 2022 kom boken fra ekteparet Erik og Sofie Hexeberg: Nytt blikk på kolesterol, er vi blitt lurt? Sammen driver de Dr. Hexebergs Klinikk.

Erik var leder for Helsepartiet, nå Velferds- og innovasjonspartiet, der han nå er talsperson. 

– Jeg trodde at et politisk parti skulle bli veien for å gi velgerne informasjon om endringer til det bedre. I stedet ble vi betraktet som en trussel i et system der partiene underkaster seg Helsedirektoratet. Du ties i hjel om du truer det bestående. 

Innrømmer ikke feil

– Ernæringsforskerne levde inntil nylig i den villfarelse at ikke stivelse kan bli omgjort til fett. De har tilranet seg stor makt, men de informerer oss ikke når de tar feil. Kostrådene er fundamentalt feil, og det vet de: De råder oss til å redusere inntaket av mettet fett, mens transfett fra margarin var det virkelige problemet. Metodikken i de nyeste kostrådene er forkastelig: gjennomgående bruker Helsedirektoratet studier fra forrige årtusen, der mettet fett ble forvekslet med transfett. 

Hør Erik Hexeberg om:

• Kolesterol: Ifølge HUNT – en av verdens største helseundersøkelser fra NTNU, lever de som har kolesterol over 7 lenger enn dem med kolesterol under 5, som er nivået myndighetene anbefaler.
• At det er de små partiklene i LDL-kolesterolet som forårsaker hjerte- og karsykdom.
• At ultraprosessert (UP) mat gjør at vi spiser og legger på oss mer enn av ikke-ultraprosessert. 
• At UP gir risiko for IBS, irritabelt tarmsyndrom, som ikke begrenser seg til tarmen.
• At forekomsten av kreft, utbrenthet, depresjon, angst, ADHD og autisme øker voldsomt, og en norsk studie viser at av dem med IBS var 85% kronisk trette og rundt 70 % hadde fibromyalgi. 
• At storparten av uføretrygd skyldes MUPS: Medisinsk uforklarte plager og sykdommer.
  – En unnlatelsessynd å ikke se på sammenhengen med ultraprosessert mat. Den typiske pasienten hos oss er trøtt, nedstemt og har diverse plager på grunn av mat de ikke tåler. 
•  Alt det fastlegen ikke måler, men som burde måles, for eksempel insulin.
•  Hva som skjer ved faste.
•  At det ikke lurt for alle å droppe frokost: noen har en insulinresistent lever. 
•  Kroppens sukkerfabrikk.
•  At insulin stimulerer betennelse.
•  Problemet med den nøkkelhullsmerkede maten.
•  Legemiddelet Metformin.
• At de store helseorganisasjonene, som American Heart Association, lever av farmasøytisk industri. 
• At helseforetakene er formet som aksjeselskap.

Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!