KRSBIBPOD - Podkast fra Kristiansand folkebibliotek

Da forfatter Bjarte Breiteig og kona ventet barn i 2008 flyttet de til Tøyen. Det var der de hadde råd til å kjøpe leilighet. Der viser det seg å være et nærmiljø, blant annet med narkosalg i bakgården. Familien har spanere fra politiet på soverommet, mens sønnen på ett år lå i senga og småpludret. De opplevde slåssing og skudd ute i gata og den lokale skolen slet.

I dag har stedet et godt rykte og et mangfoldig miljø. Men ressursmennesker med lavere inntekt risikerer å bli kastet ut av kommunale leiligheter.

I romanen «Tøyeneffekten» møter vi familiemedlemmene Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé. Rundt den er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet.

Men hva skjer når det åpne og rause nabolaget forandres? Når noen fremstilles som bedre enn andre? Hvor det ikke lenger er plass til alle? Jostein mister gnisten. Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og Tøyen. Når Jostein ikke kommer hjem fra en reise, blir situasjonen akutt, og gjennom et intenst døgn følger romanen Mona alene mellom oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær.

Møt Bjarte Breiteig i samtale med Irene Gressli Haugen

I den øverste etasjen i departementet sitter de fremste og de beste, klare til å utøve den politikk som landets øverste myndighet til enhver tid måtte ønske seg. Ingrid er en av dem. Hun er taleskriver for statsråden, som bare sitter noen kontorer nedenfor. Birger Emanuelsen har også selv hatt den jobben som har gjør nytte av i romanen «Statsråden kommer».

Ingrids arbeid består i å fortelle historier om et stadig sterkere fellesskap, en stadig lysere fremtid. Men hva skjer når språket smuldrer opp, og hennes egen tillit forsvinner? Hvilke svar har politikken på ønsket om en høyere himmel? Og hvorfor er det slik at jo nærmere makten hun kommer, jo mer maktesløs føler hun seg?

Statsråden kommer er en roman fra innsiden av det gode selskap, sett gjennom øynene til en som bare ønsker seg ut. Det er en fortelling om subsidierte kantiner og skidager, om statsråder som melker geiter foran kamera, og den radikale troen på at en annen verden tross alt er mulig.

Birger Emanuelsen debuterte i 2012 med den kritikerroste novellesamlingen «For riket er ditt». For romanen «Fra jorden roper blodet» mottok han Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris. Siden har han utgitt de kritikerroste romanene «Historien om et godt menneske», «Anna og kjærligheten» og «Jeg skal beskytte deg» før årets bok, «Statsråden kommer».

Birger Emanuelsen i samtale med Mirjam Kristensen på Bjørneboedagene 2021.

TV2-journalisten Kadafi Zaman har levd et eventyrlig liv. Det skriver han om i sin nyeste bok «Den norske drømmen - om bestefars Punjab, nyhetsjakt i farlige farvann og kjærligheten til landet vårt».

Han har jaget gangstere og blitt overfalt under revolusjoner, han har dekket de grusomste katastrofer og blitt kastet på cella i sin evige jakt etter nyheter.

I denne fargerike og personlige beretningen forteller Kadafi med varme og innlevelse om det han kommer fra og det han brenner for: å formidle nyheter til det norske folk. Det er en fortelling om livets tilfeldigheter og en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet.

Kadafi Zaman i samtale med Erik Mustad på Bjørneboedagene 2021.

I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han var sannsynligvis Norges mest forhatte mann – inkarnasjonen av monster og ondskap. Viggo Kristiansen selv har hele tiden hevdet sin uskyld, og i nesten femten år har han prøvd å få saken gjenopptatt. 18. februar 2021 ble den det – med knappest mulig flertall i Gjenopptakelseskommisjonen. Altså er det juridisk svært delte oppfatninger om saken. Spørsmålet er om dommen mot Viggo Kristiansen kan være Norgeshistoriens groveste justismord?

I oppfølgeren til «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» går den prisbelønte journalisten og forfatteren Bjørn Olav Jahr inn på det som skjedde etter dommen i Agder lagmannsrett i 2002 og frem til i dag. «Prosessen mot Viggo Kristianssen» inneholder ny informasjon om saken og aktørene.

Dette er historien om Viggo Kristiansens kamp for gjenopptakelse og livet på Ila fengsel og forvaringsanstalt, der hans psykolog Atle Austad ble en redningsbøye. Det er også historien om forsvarernes, familiens og støttegruppens arbeid for å opplyse saken – og om hvordan politiet, påtalemyndighetene og opinionen har kjempet imot gjenopptakelse.

Møt Bjørn Olav Jahr i samtale med Asbjørn Slettemark.

NB! På grunn av manglende samtykke er spørsmål fra publikum i salen utelatt. Samtalen fremstår derfor noe forkortet.

30 år etter verdenssuksessen «Sofies verden» har Jostein Gaarder skrevet en personlig, vakker historie, et forsøk på å forstå verden, en livsfilosofi med boken «Det er vi som er her nå».

Det er første gang Gaarder skriver sakprosa i jeg-form. I denne fabulerende fortellingen vender han tilbake til tanker som har opptatt ham bestandig. Fra han som barn en dag så verden, liksom for første gang, og spurte seg: Er det ikke rart at vi lever? Er det ikke rart at verden finnes? Eller da han noen år eldre, i skogen under åpen himmel, kjenner at han virkelig tilhører denne verden, at han ikke bare er i naturen, men selv er natur. Ikke minst holder han oss fast med det viktigste av alle spørsmål: Hvordan skal vi, sammen, klare å ta vare på vår sivilisasjon, selve livsgrunnlaget på Jorden?

Jostein Gaarder møter Randi Berge Wandrup til samtale.

Jostein Gaarder har et enormt engasjement for klima. Han mener det er grotesk at vi som verdens rikeste land skal grave oss ned etter mer olje mens isen smelter. Og er i det hele tatt svært opptatt av verdens fremtid. Er det mulig å redde kloden vi bor på, spør han.

Han deler engasjementet med teolog og professor i etikk, Paul Leer-Salvesen.

De møtes til dialog, og vi stiller spørsmålet: "Går alt til helvete?"

NB! På grunn av manglende samtykke er spørsmål fra publikum i salen klippet vekk, og samtalen fremstår derfor noe avkortet.

Tomm Kristiansen er en av norsk journalistikks fineste fortellere. I åtte år var han selve «stemmen fra Afrika» for norske radiolyttere og TV-seere. Men kjærligheten og engasjementet for det store kontinentet spenner over et mye lengre tidsrom. Han har tidligere skrevet åtte bøker med emne fra Afrika i tillegg til utallige kåserier, reportasjer og reisebrev.

I 2019 startet Tomm Kristiansen en podkast på NRK med høydepunkter fra sine mange reportasjer. Den ble umiddelbart suksess. Boken «Afrikanske fortellinger» tar utgangspunkt i disse historiene. Leseren blir med gjennom ørkener, buskland og jungel. Opp langs de veldige Victoria Falls på jakt etter Livingston. Inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island. Til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger. Vi møter suksessrike advokater og vi møter jenter som må slåss for sin rett til å lære å lese og skrive. Det meningsløse folkemordet i Rwanda blir skildret gjennom både ofre og overgripere.

Her møter vi en småforkjølet Tomm Kristiansen i samtale med Randi Berge Wandrup på fredagslunsj.

Bjørn Olav Jahr omtales som Norges fremste true crime-skribent. Jahr skrev i 2015 boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?». En av dem som omtales mest i boken, er mannen i 50-årene som politiet nå har pågrepet. I boken går han under det fiktive navnet «Kjell Dalstrøm». Jahr trekke ham frem som en mulig gjerningsmann. 30. september ble varetektsfengslingen hans forlenget med fire nye uker.

Politiets etterforskning har vært gjenstand for massiv kritikk. Det er mye på grunn av Bjørn Olav Jahrs bok at det såkalte Cold Case-teamet i politiet som deres første sak gjenopptok etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs. Jahr medvirket også i TV2s dokumentarserie «Hvem drepte Birgitte».

Forfatterens motivasjon for å skrive om mannen har hele tiden vært å vise frem politiets manglende etterforskning; at de lot være å etterforske ham. Psykologen hans, som han forsøkte å kvele, ringte politiet tre dager etter drapet og tipset om den nå sikrede mannen. Det gjorde også andre. Hvorfor gikk det så lang tid før han ble tatt inn til avhør?

Og hva med avhørsmetodene av Birgittes fetter? De har fått skarp kritikk.

Bjørn Olav Jahr i samtale med journalist Asbjørn Slettemark på Bjørneboedagene 2021.

Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved forrige århundreskifte?

Cecilie Enger hadde sitt store gjennombrudd med «Mors gaver». Nå er hun her med romanen «Det hvite kartet». Den bygger på virkelige skikkelser, Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs. Norges første kvinnelige skipsredere. De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet. Men de skjulte også privatlivet sitt.

Historien dreier seg om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, ikledt herrehatt og frakk. De brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger. «Mannedamene» ble de kalt. De to Torgersen og Brummenæs holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg.

Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved starten av forrige århundre? Enger har skrevet en bok som kritikerne hyller og som er på topp 10 lister i bokhandlere.

Cecilie Enger i samtale med Birger Emanuelsen på Bjørneboedagene 2021.

Da forfatteren Jens Bjørneboe fikk politiet på døren en dag i 1966 – fordi han hadde skrevet en bok – var han ikke den første som ble rammet av ytringsfrihetens grenser.

Bjørneboe er foreløpig den siste som er blitt stilt for retten for sin bruk av ytringsfriheten her i landet, og han påpekte selv at han tilhørte en lang tradisjon av forfattere og dissidenter som myndighetene har forsøkt å målbinde ved hjelp av rettsvesenet.

Hans Fredrik Dahl argumenterer for at vi også i Norge har en tradisjon for å kontrollere borgernes ytringer og handlingsrom både i og utenfor de rammene lovene setter.

Dahl er pressemann, forfatter, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet. Senere i år utgir han boken Fra Hauge til Bjørneboe. Rettsaker som rystet Norge.

Her hører du ham i en samtale med professor Bjarne Markussen på Bjørneboedagene 2021.