LUI - Lærerutdanning og internasjonale studier

LUI - Lærerutdanning og internasjonale studier

By FilMet
Download on the App Store

LUI - Lærerutdanning og internasjonale studier episodes

  • Allmøte LUI 7. mai 2026

    Allmøte for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet. Møtet ble arrangert den 7. mai 2026, temaet var kunstig intelligens i undervisning og vurdering. Møtet er en sentral arena for informasjon og diskusjon for ansatte ved fakultetet.

    1 hr 24 min
  • Vitenskapsombud

    Vitenskapsombud

    Vitenskapsombudene ved OsloMet er uavhengige rådgivere som gir støtte, veiledning og mekling i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Ansatte og stipendiater kan ta kontakt for råd, drøfting av etiske dilemmaer eller bistand i krevende situasjoner.

    Ombudene skal bidra til å forebygge konflikter, styrke forskningsintegriteten og til å sikre at forskningen ved universitetet utøves i tråd med gjeldende normer og regelverk.

    Vitenskapsombudene ved OsloMet skal fungere som en uavhengig og nøytral part som tilbyr veiledning og støtte i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Ombudet har som hovedoppgave å forebygge konflikter og fungere som en lavterskel mekler innen forskningsetikk og forskningsintegritet. I tillegg skal rollen styrke institusjonens kompetanse gjennom møter, opplæring og nettverkssamarbeid på tvers av universitetet. Kvalifikasjonskravene vektlegger solid forskererfaring, etisk skjønn og god kjennskap til det nasjonale regelverket. Ved å sikre akademisk frihet og etterlevelse av normer, bidrar ombudet til å opprettholde forskningens anseelse og samfunnstillit.

    Et vitenskapsombuds hovedoppgave er å veilede i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Rollen fungerer som et supplement til universitetets ordinære systemer for kvalitetskontroll og skal bidra til å styrke forskningens legitimitet, sikre akademisk frihet og fremme forskningsetisk refleksjon og integritet.

    Rollen er uavhengig fra fakultetsadministrasjonen og kan ikke instrueres i sitt arbeid. Funksjonen utgjør typisk en mindre del (for eksempel 20 %) av en fast vitenskapelig stilling.

    1 min
  • Vitenskapsombud

    Vitenskapsombudene ved OsloMet er uavhengige rådgivere som gir støtte, veiledning og mekling i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Ansatte og stipendiater kan ta kontakt for råd, drøfting av etiske dilemmaer eller bistand i krevende situasjoner.

    Ombudene skal bidra til å forebygge konflikter, styrke forskningsintegriteten og til å sikre at forskningen ved universitetet utøves i tråd med gjeldende normer og regelverk.

    Vitenskapsombudene ved OsloMet skal fungere som en uavhengig og nøytral part som tilbyr veiledning og støtte i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Ombudet har som hovedoppgave å forebygge konflikter og fungere som en lavterskel mekler innen forskningsetikk og forskningsintegritet. I tillegg skal rollen styrke institusjonens kompetanse gjennom møter, opplæring og nettverkssamarbeid på tvers av universitetet. Kvalifikasjonskravene vektlegger solid forskererfaring, etisk skjønn og god kjennskap til det nasjonale regelverket. Ved å sikre akademisk frihet og etterlevelse av normer, bidrar ombudet til å opprettholde forskningens anseelse og samfunnstillit.

    Et vitenskapsombuds hovedoppgave er å veilede i spørsmål om forskningsetikk og vitenskapelig redelighet. Rollen fungerer som et supplement til universitetets ordinære systemer for kvalitetskontroll og skal bidra til å styrke forskningens legitimitet, sikre akademisk frihet og fremme forskningsetisk refleksjon og integritet.

    Rollen er uavhengig fra fakultetsadministrasjonen og kan ikke instrueres i sitt arbeid. Funksjonen utgjør typisk en mindre del (for eksempel 20 %) av en fast vitenskapelig stilling.

    1 min
  • Erasmus+ BIP ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning 2026

    Førsteamanuensis Kate Milosavljevic, samarbeidspartnere og studenter forteller om erfaringer med BIP (Blended Intensive Program) ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet.

    Miniemnet var på 5 studiepoeng og handlet om inkludering og mangfold innen yrkesfaglærerutdanning. 

    2 min
  • Hverandreundervisning på OsloMet

    Rolf Baltzersen og Thomas Eri jobber ved lærerutdanningen på OsloMet. De har utviklet og benyttet “hverandreundervisning” gjennom flere år. Her snakker de og studenter om erfaringene de har med denne metoden. 

    6 min
  • Profesjonsfaglig veiledning av nyutdannede barnehagelærere

    Magritt Lundestad og Maria Brennhovd, Institutt for barnehagelærerutdanning, forteller om veiledning for nyutdannede barnehagelærere de to første årene i yrket:

    • hvilke nasjonale avtaler som finnes

    • hva profesjonsfaglig veiledning betyr

    • hvordan veiledning skal organiseres og gjennomføres

    • hvem som skal utføre veiledningen

    • hvordan nyutdannede både er ressurser og har behov for støtte den første tiden i yrket

    • hvilken rolle OsloMet har i tiltaket “Veiledning av nyutdannede lærere” 

    Les mere her(oslomet.no)

    Barnehageeiere kan kontakte OsloMet ved Oana Pintilie.

    5 min
  • Forskningsbasert kunnskap og fremtidens lærerutdanning

    Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 1.6.2021

    Lærerorganisasjonene, Arbeiderpartiet og Venstre drev fram opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo i 1938. Håpet var at det nye faget skulle gi forskningsbasert kunnskap for utviklingen av en bedre lærerutdanning og en bedre skole. Hvor står vi i disse spørsmålene i dag? Hvilken rolle spiller denne typen kunnskap for lærernes profesjonsutøvelse? Og hvordan vektlegges andre kilder til kunnskap når idealet om «lærerforskeren» løftes frem i skolen?

    Dette er noen av spørsmålene vi vil stille når Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning inviterer til konferanse tirsdag 1. juni. 

    Innledere er

    • Sølvi Mausethagen (OsloMet),

    • May Britt Postholm (NTNU) og

    • Knut Ove Æsøy (OsloMet).

    1 hr 19 min
  • Forsvinner fagene med fagfornyelsen?

    Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 16.11.2022

    Fagfornyelsen (LK20) skulle gjøre skolefagene mer relevante, og elevene skulle bli mer reflekterende, kritiske, utforskende og kreative. Grepet i den nye læreplanen var å legge til rette for det man kaller dybdelæring gjennom reduksjon av kompetansemål og innføring av kjerneelementer og tre tverrfaglige temaer.

    Samtidig har mange uttrykt bekymring for at skolefagene forsvinner i skyggen av de tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring. Blant andre kunnskapsminister fra 2013 til 2018 og hovedansvarlig for reformen, Torbjørn Røe Isaksen: "Jeg var [...] skeptisk til mange av Ludvigsen-utvalgets forslag. Særlig mente jeg de gikk altfor langt i å bryte med den etablerte fagtradisjonen i norsk skole, og dermed fryktet jeg de ville svekke fagene og faglærerne, de viktigste verktøyene vi har for kunnskap i skolen (Morgenbladet, 21.8.2020)."

    Til å diskutere om fagene står i fare for å forsvinne med Fagfornyelsen har vi invitert:

    • samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen,

    • professor Marte Blikstad-Balas fra ILS/UiO og

    • førsteamanuensis Kirsten Sivesind fra Iped/UiO.

    2 hr 5 min
  • Kan og bør man styre elevenes utvikling av holdninger og verdier?

    Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 7.6.2022

    I skolens brede lærings- og danningsoppdrag ligger det et mål om at skolen skal bidra til å utvikle elevenes holdninger og verdier, i den siste læreplanreformen (LK20) omtalt som et ”verdiløft”. Også internasjonalt ser vi en økende vektlegging av holdninger og verdier, blant annet hos internasjonale organisasjoner som OECD og Europarådet, som i sine kompetanserammeverk vektlegger verdi- og holdningskompetanse som viktige deler av det elevene trenger å utvikle i en virkelighet preget av globalisering, mangfold og store samfunnsmessige utfordringer.

    Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning stiller denne gangen spørsmål om hvorvidt det gjennom skolepolitiske reformer, læreplaner og undervisning er mulig å styre elevenes utvikling av holdninger og verdier? Hvilke utfordringer skaper dette for skolens demokratimandat? Og hvordan forene et ønske om å styrke skolens brede mandat med kompetansebaserte læreplaner som vektlegger målbart læringsutbytte?

    Til å belyse og drøfte disse problemstillingene med oss har vi et nordisk panel bestående av:

    • professor Michael Uljens (Åbo Akademi),

    • professor Tine Prøitz (Universitetet i Sørøst-Norge) og

    • seniorforsker Keld Skovmand (UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole).

    2 hr 18 min
  • Digitalisering ved en skillevei? Fra storsatsning til skepsis?

    Seminar i Forum for kritisk tenkning og kritiske perspektiver i skole og lærerutdanning 31.5.2023

    Fra tidlig på 2000-tallet markerte skole-Norge seg internasjonalt med innovativ forskning, kompetanseheving, utrulling av digitale verktøy og en klar tro på digitaliseringens problemløsende potensial. Troen vedvarte og har foreløpig kulminert med 1:1 iPad i svært mange norske klasserom. Nå kan det virke som trenden snur, og at skepsisen overtar. Debatten dreier seg om skjermbruk og skjermtid, og mens den svenske utdanningsministeren vil ha bøkene tilbake i klasserommet, vil den norske la lærerne velge selv. Så, hvor er vi nå, og hva kan vi vente oss?

    Forum for kritisk tenkning i skole og lærerutdanning har satt temaet på dagsorden på vårens konferanse 31. mai. Til å innlede har vi invitert:

    • Morten Søbye,

    • Bård Ketil Engen og

    • Gaute Brochmann

    2 hr 8 min

About LUI - Lærerutdanning og internasjonale studier

From the publisher's feed

Fakultet