
Sign up to save your podcasts
Or


Jeg har alltid trodd at jeg kunne si unnskyld, men det viste seg at det kunne jeg aldeles ikke.
Mine unnskyldninger bestod stort sett av å rettferdiggjøre meg selv og det jeg hadde gjort.
– Unnskyld for at jeg var sur, men jeg sov så dårlig.
Dette forteller mottakeren at hver gang jeg er trøtt, har jeg lov til å være sur mot deg.
– Unnskyld for at du fikk vondt, men jeg mente det ikke!
Så lenge jeg ikke mente det, da er gjør det vel ikke så vondt for deg lenger? Da er det ok, ikke sant?
Har du også kommet med unnskyldninger av denne typen? Jeg kjenner faktisk folk som har mistet gode venner på grunn av denne måten å unnskylde seg på, fordi vennene opplevde å bli
I dag får derfor vi hjelp en av Norges fremste eksperter på emosjoner og relasjoner, psykologen Aksel Inge Sinding, som lærer oss kunsten å gi en skikkelig ektefølt unnskyldning
I dag skal vi snakke om noe jeg tror mange av oss kjenner på:
Å føle ansvar for både våre egne og barnas problemer.
For det er ofte mange følelser i en hverdag med barn og ungdommer. Irritasjon over rot og lekser som ikke er gjort, kriser pga. småting som at favorittbuksa er til vask eller kanskje mfrustrasjoner over en såkalt idiotlærer som ødelegger dagen.
Slitsomt for både store og små med så mye følelser, spesielt når vi ofte ønsker å hjelpe dem med å gjøre situasjonen bedre og hiver oss inn i frustrasjonen til poden vår.
Kanskje du kjenner deg igjen?
Men må VI ta ansvar for alle disse følelsene?
Hva om vi kan slippe det?
Derfor er spørsmålet i dagens podkast episode: Hvem eier egentlig problemet?
Og hva kan vi gjøre for å gjøre disse situasjonene lettere?
Som nevnt i episoden:
Her er lenken til foredraget:
"3 måter å beholde roen når barna trigger deg"
I dagens episode snakker vi om et ord som mange av oss bruker ofte – noen ganger kanskje uten å tenke over
Ordet "flink"
Det å si "Så flink du er!" kommer jo nesten automatisk, ikke sant?
Det kan være etter at barnet har ryddet rommet sitt, gjort ferdig en lekse eller kanskje tegnet en tegning.
Men i dag skal vi se litt nærmere på hvorfor dette ordet – som ofte sies i beste mening
– faktisk kan ha en negativ effekt,
og hvordan vi kan motivere barna våre UTEN å bruke
Som nevnt i episoden:
Her er lenken til foredraget:
"3 måter å beholde roen når barna trigger deg"
🍂 NYTT:
Bli med gratis på 7-dagers challengen «Kickstart høsten med roligere morgener» → KLIKK HER FOR Å BLI MED
Oppstart 7. sept :)
I dag snakker vi om morgener – du vet, de kaotiske morgenene der alt skjer på en gang, og det er en kamp å få barna ut døra i tide.
Kanskje kjenner du deg igjen i følgende scenario:
Alarmen går av, og du vet at du må stå opp for å få barna klare til skolen. Men bare tanken på alt som skal skje – vekke barna, smøre matpakker, få dem kledd og ut døra – gjør at du nesten vil bli liggende under dyna litt til.
Når du til slutt drar deg opp og prøver å vekke barna, er responsen trøtte protester, eller at de drar dyna enda tettere rundt seg.
Stresset bygger seg opp, og til slutt blir du irritert og sier:
"Nå MÅ du stå opp, ellers kommer vi for sent!"
Og før dere vet ordet av det, har morgenen blitt til en stressende kamp.
Kjenner du deg igjen?
Kanskje du også allerede har erfart at hvis morgenen begynner med stress og frustrasjon, kan det faktisk sette tonen for hele dagen for både deg og barna.
Morgener kan være vanskelige, MEN de trenger ikke være det. I dag ser vi på to enkle steg som kan hjelpe deg å skape en roligere og hyggeligere start på dagen.
Som nevnt i episoden:
Her er lenken til foredraget:
"3 måter å beholde roen når barna trigger deg"
MAS!
Hvorfor må vi egentlig alltid mase, og hvorfor ender vi opp med å si de samme tingene om og om igjen uten at barna våre hører etter?
I tillegg gir det oss følelsen av å være usynlig og føle at ingenting skjer før du maser og hever stemmen
Og likevel må du ofte gå gjennom samme runde igjen neste dag.
Men hvorfor blir det sånn, og hva kan vi gjøre annerledes?
Som nevnt i episoden:
Her er lenken til foredraget:
"3 måter å beholde roen når barna trigger deg"
I dag snakker vi om hvorfor barna våre lyver, og
For det er litt rart hvordan vi til en viss grad aksepterer
Dette vet vi er noenlunde normalt, og vi bekymrer
MEN når barnet vårt lyver, oppfattes det ofte helt annerledes.
Det virker som om det går dypere, og rokker ved det
Da er det ikke rart at vi intuitivt kan reagere med:
"HVA!! Du lyver til meg!! Vi har ikke løgnere i vår familie!"
og stempler dermed barna våre som løgnere
Som nevnt i episoden:
Her er lenken til foredraget:
"3 måter å beholde roen når barna trigger deg"
Har du et barn eller en elev som har STORE utfordringer med å forholde seg til andres krav og instruksjoner?
Det finnes en ganske ukjent profil som kalles PDA (Pathological demand avoidance, eller ekstrem kravavvisning på norsk). Denne profilen henger ofte sammen med andre nevrodiversiteter som ADHD, autisme, tourettes etc.
Problemet er når vi er vant til at f.eks de med autisme trenger tydelig kommunikasjon med korte og konsise beskjeder. Når vi da skal kommunisere med en med PDA profil, så kan det bli fullstendig krise siden de rett og slett ikke klarer å forholde seg til en slik måte å kommunisere på.
Så hvordan kan vi få disse barna til å følge regler i hverdagen, når de ikke vil følge beskjeder?
I denne episoden har vi besøk av Toril Fjæran-Granum som er ekspert på autisme og er også en av de få i Norge som har mye kunnskap rundt PDA profilen. Hun forklarer mer hva denne profilen handler om, og kommer med gode og konkrete forslag til hvordan å håndtere disse barna i hverdagen.
Her finner du en brosjyre om PDA
Her finner du Torill
Her er lenken til boka "Mamma uten mas"
Her er lenken til webinaret "Bli en varm og tydelig mamma som barna trenger"
Har du mer enn ett barn?
Da er jeg nesten bombesikker på at du har opplevd de fantastiske situasjonene hvor barna dine ikke klarer å holde seg unna hverandre, bare må pirke på hverandre og hvor detselvfølgelig ender i krangling.
Det er vanskelig å la være å blande oss i slike situasjoner, for vi ønsker jo bare at de skal kunne leke hyggelig sammen!
Så går vi inn i situasjonen, småirriterte og ivrige etter å få en slutt på dette tullet, og sier f.eks
"Hei! Stopp dette tullet med en gang" eller"Nå synes jeg du kan dele klossene dine med lillebror".
Men hva skjer egentlig når vi kommer inn og bestemmer resultatet av "diskusjonene" deres på denne måten?
Blir det hyggelig stemning og harmonisk lek etterpå?
Og hvordan kan vi håndtere disse situasjonene slik at de kan lære å løse dem selv?
Her er lenken til boka "Mamma uten mas"
Her er lenken til webinaret "Bli en varm og tydelig mamma som barna trenger"
Se for deg dette: Etter en lang dag fylt av jobb, klesvask, middagslaging, rydding og leksehjelp, har du funnet deg en 5 min. lomme med ro, og sitter i sofaen, noen få sider ut i en god bok. Du er så klar for å endelig lene deg tilbake og slappe av litt.
Plutselig dumper 8-åringen din ned ved siden av deg.
"Mamma, jeg kjeeeeder meg sånn!" klager han
Dette tror jeg mange av oss har opplevd.
Poenget er hvordan vi reagerer.
For er du en av de som umiddelbart legger fra deg boka
Så du skrur hjernen din vekk fra den verdenen du var
Eller kanskje du innser at du ikke kommer til å få noe fred likevel, og drar deg selv opp av sofaen for å ta med deg sønnen ut til en lekeplass i nærheten eller noe annet spennende.
For vi alle vet jo hva som skjer hvis vi IKKE gjør
Det blir sutring, klaging og masing helt til vi gir etter og hjelper dem med å finne på noe som frister...
Det er jo ikke rart at vi vil at barna våre skal ha det gøy og være fornøyde. Samtidig, er det den følelsen av mislykkethet og dårlig samvittighet vi ønsker å unngå, men som kanskje dukker opp når vi ikke klarer å "underholde" dem hele tiden.
Men det er akkurat det vi har misforstått.
Vi trenger ikke å få dårlig samvittighet for å ikke være underholdningssjefen for barnet vårt.
Faktisk er en av de beste tingene vi kan gjøre for barna våre
- å lære dem å kjede seg!
Så i dag skal vi snakke om hvorfor det er så viktig å
"3 måter å beholde roen når barna trigger deg"
Her er lenken til boka mi:
"Mamma uten Mas"
Er du mamma til ungdommer? Trodde du også at det skulle bli lettere når barna bare ble litt eldre?
Vi har besøk av Pia Holst fra "Mammarampen" og i denne episoden handler det om forskjellen på å være en småbarnmamma og ungdomsmamma.
Om hvor annerledes utfordringene er med ungdommer som argumenterer og ikke er interessert i å høre på oss.
Du får vite de
3 tingene Pia mener er den største forskjellen mellom disse to fasene
og ikke minst
3 nyttige tips til hvordan du får det lettere med ungdommene dine. <3
Pia har en gratis nettsamling "Fra frustrasjon til samarbeid - med ungdommer i hus."
Her kan du melde deg på