Opptak av webinar 2020-11-30 fra Manifests skole- og barnehageprosjekt.

«Nå roper vi høyt om hjelp! Hvorfor blir ikke barna våre prioritert?» skriver Katrin Moksnes Øwre fra foreldreopprøret i Adresseavisa.

Foreldre reagerer. På få dager har Facebook-gruppen «Foreldreopprøret i Trondheimsskolen» fått mer enn 8 000 følgere. Kutt og underfinansiering av skolen er gjenkjennelig i mange kommuner, i Trondheim har det gått spesielt langt.

Trondheim kommune bryter loven ved å ha for mange elever per lærer. Medieavsløringene i høst har ført til skarpe reaksjoner både hos lærere og foreldre. I budsjettet for neste år foreslår kommunen ytterligere kutt i en allerede underbemannet skole, og planlegger dermed lovbrudd når de ikke oppfyller lærernormen. Nå står foreldre og lærerne sammen i felles kamp for å sette barnets beste – først og fremst i skolen.

De vil ha en skole som sikrer barna en forsvarlig opplæring og en trygg og omsorgsfull skolehverdag. Og de opplever at de viktige beslutningene som fattes fra direktørsjiktet i kommunen er fjernt fra elevene og skolehverdagen.

I STUDIO:

Palma Kleppe og Stine Hjerpbakk, utredere i Manifest.

GJESTER:

Katrin Moksnes Øwre fra Foreldreopprøret og leder i Utdanningsforbundet Trondheim, Gry Camilla Tingstad.

Opptak av webinar 2020-11-04 fra Manifests skole- og barnehageprosjekt.

«Jeg har hørt at det ikke er en god skole». Ida Søraunet Wangberg får advarselen fra et familiemedlem. En nabo tipser om at det er mulig å søke seg over til en annen skole, som er mye bedre. Wangberg blir usikker. Hva skal hun gjøre? Svikter hun som mamma om hun lar datteren starte på nærskolen, den «dårlige» skolen?

Dette skriver Wangberg om i boka «Skolevalget» (2020). I dette webinaret ser vi utfordringene og farene ved et skolesystem der skoler tvinges til å konkurrere, elever velges bort, og segregeringen øker mellom minoritetsspråklige barn og elever med norsk som morsmål.

Hva mener vi egentlig når vi snakker om gode og dårlige skoler? Og hvorfor har forskjellene mellom skolene blitt så store?

I STUDIO:

Palma Kleppe (utreder, Manifest)

Stine Hjerpbakk (utreder, Manifest)

GJESTER:

Ida Søraunet Wangberg (forfatter)

Jorunn Folkvord (lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet)

Opptak av webinar 2020-10-16 fra Manifests skole- og barnehageprosjekt.

I STUDIO:

Palma Kleppe og Stine Hjerpbakk fra Manifest Tankesmie

GJESTER:

Barnepsykiater Stein Førde, hjerneforsker Per Brodal og lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Morten Rennemo.

OM TEMA/SENDINGEN:

Testing, kartlegging og en stadig økende vekt på prestasjoner, har blitt mer utbredt i skole og barnehage. Hvordan påvirker det barn og unge når de til stadighet blir utsatt for stresset som testene medfører?

Ungdata viser at flere og flere ungdommer har psykiske plager og at de opplever til dels overveldende stress og prestasjonspress knyttet til skolen. Den samme tendensen i retning psykisk uhelse med kobling til skolen ser de også ved Rikshospitalet.

De har hatt en sterk økning i antall barn og unge med alvorlige psykosomatiske plager. Psykiaterne ved Rikshospitalet advarer mot at «en stadig økende testkultur og tiltakende prestasjonspress i skolen kan skade barns fysiske og psykiske helse, på kort og lang sikt.»

Hvordan virker dagens skole på barnas læring? Er skolen en arena for læring eller stress og psykisk uhelse?

Opptak av webinar 2020-09-25 fra Manifests skole- og barnehageprosjekt.

I STUDIO:

Stine Hjerpbakk, utreder i Manifest

Palma Kleppe, utreder i Manifest

OM TEMA/SENDINGEN:

Med Kunnskapsløftet kom en økt hang til telling, kartlegging og rapportering inn i skolen. Å produsere sammenlignbare data, ofte gjennom testing, kartlegging og måling, har vært løftet frem av politikere og skoleeiere som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring i skole og barnehage.

Men hva er konsekvensene av den økte test- og prestasjonsorienterte skolekulturen for skolens hovedperson, eleven?

Hver enkelt elev er unik, hver elevgruppe er forskjellig. Mange behov må ivaretas for at den enkelte skal kunne lære. Det krever en lærer med tid og faglig rom til å forstå og utøve skjønn i møte med hver enkelt elev. Når lærernes faglige skjønnsutøvelse overstyres av politikere og skoledirektørers behov for data og gode målinger, hva kan da bli konsekvensene for elevene?

Dette diskuterer vi med Marius Andersen, barneskolelærer i Sandefjord kommune. Marius Andersen har markert seg som en tydelig stemme i norsk skole. Han møtte nylig sterk kritikk fra ledelsen i Sandefjord kommune etter at han uttalte seg kritisk om den utbredte mål- og resultatstyringen i skolen.

Opptak av webinar 2020-09-02 fra Manifests skole- og barnehageprosjekt.

I STUDIO:

Palma Kleppe (utreder i Manifest)

Stine Hjerpbakk (utreder i Manifest)

GJESTER:

Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. Han har skrevet boka «ADHD og det disiplinerte samfunn». Tjora knytter endringene i skolen til den eksplosjonsartede økningen i ADHD-diagnoser etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Peder Haug er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han ledet Forskingsrådets Program for evaluering av Reform 97. Haug vil belyse hvilke konsekvenser seksårsreformen og Kunnskapsløftet har hatt for læring og mestring, særlig hos de elevene som strever.

Kari Veiden er lærer på Nidarvoll skole i Trondheim. Hun har vært kontaktlærer på 1. trinn både før og etter seksårsreformen. Veiden vil dele sine erfaringer med endringene i skolehverdagen til de minste barna.

OM TEMA OG PROGRAMMET:

Programkomitéen i KrF foreslo å erstatte dagens 1. trinn med en førskoleklasse som skal «gi barna et tryggere møte med skolen, og læringen skal primært foregå gjennom lek, og utendørs utforskning skal stå sentralt».

84 prosent av lærerne på første trinn sier i en måling at skoledagen er dårlig tilpasset de minste barna fordi den er for «teoretisk».

Tar ikke dagens skole tilstrekkelig hensyn til de små barnas natur? Det såkalte PISA-sjokket bidro til at politiske myndigheter sviktet løftet fra innfø-ringen av tidlig skolestart i 1997: «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblandede aktiviteter på hele småsko-lesteget».

Kunnskapsløftet fra 2006 erstattet den mer gradvise overgangen fra bar-nehagen med definerte kompetansemål og tilhørende måling. Parallelt med at barnas målte prestasjoner og voksnes tallfestede prestisje har fått større vekt i styringen av grunnskolen, har vi sett en kraftig økning i spesialundervis-ning og ADHD-diagnoser. Var måten vi gjennomførte tidlig skolestart på til barnets beste?

Dette diskuterer lærer Kari Veiden og forskerne Aksel Tjora og Peder Haug.

Webinaret inngår i Manifest Tankesmies prosjekt «Barnets beste først og fremst».

Martine Aurdal intervjuer Magnus Engen Marsdal om hans nye bok Listhaugs metode.

Både klimaungdom og industrigubber spisser ørene, når den verdenskjente økonomen Mariana Mazzucato lanserer rapporten «The Green Giant: New Industrial Strategy for Norway».

Dette blir en unik anledning til å høre en av arkitektene bak EUs Green Deal snakke om Norges vei gjennom det grønne industriskiftet.

• Mariana Mazzucato, professor ved University College London

• Marie Sneve Martinussen (Rødt)

• Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

• Espen Barth Eide (Ap)

Ordstyrer: Magnus Marsdal, leder Manifest Tankesmie.

Hva vil egentlig venstresiden i vårt århundre?

Vi har invitert tre tydelige stemmer til å fortelle hvordan deres parti vil:

· skape økonomisk rettferdighet

· sikre mer frihet for folk flest

· stoppe de truende klimaendringene

Vi er inspirert av boka «Det sosialistiske manifest», som Jacobin-redaktør Bhaskar Sunkara utgir på Forlaget Manifest. Den beskriver demokratisk sosialisme på amerikansk, men her vil vi ha svarene på norsk.

I panelet:

• Kirsti Bergstø, nestleder og leder for programkomiteen i SV

• Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Rogaland Ap

• Marie Sneve Martinussen, nestleder og leder for programkomiteen i Rødt

Ordstyrer: Ida Søraunet Wangberg, journalist og forfatter

USA -hva nå?

Hvor går USA etter valget, og hva får presidentvalget å si for amerikanerne?

Dagens Amerika er dypt splittet av økonomisk ulikhet, politisk mistillit, kulturell elitisme og nedarvet rasisme. Vil denne en gang så stolte nasjonen klare å reise seg igjen?

Vi spør også om det finnes en levedyktig venstreside i Amerika. Eller ble siste håp slukket med nederlaget til Bernie Sanders?

Denne samtalen er laget av forlaget og tidsskriftet Manifest.

Vi møter amerikanske Meagan Day, som er med fra California. Hun er politisk aktivist, forfatter av «Bigger than Bernie: How We Go from the Sanders Campaign to Democratic Socialism», etterfulgt av en samtale med Thomas Seltzer, programleder for dokumentarserien UXA, og Reidar Strisland, forfatter av «Bernie Sanders og det nye USA» og organisasjonssekretær Rødt.

Programleder er Mari Eifring, til daglig utenriksredaktør i Klassekampen.

(Dette skulle opprinnelig være et åpent møte på Kulturhuset i Oslo, men ble kun en podkast av smittevernsgrunner. Samtalen ble tatt opp 12. november, en drøy uke etter presidentvalget.)

Den voldsomme boligprisveksten de siste årene har gjort det vanskeligere å få seg et sted å bo.

Vi inviterer til boklansering og boligpolitisk debatt!

I panelet:

Ina Libak, leder Auf

Ingunn Gjerstad, leder LO i Oslo

Ole Pedersen, Tøyen boligbyggelag

Kjetil Gyberg, forfatter av Boligdrømmen

Hanna Marcussen, byråd for byutvikling, Oslo (MDG)

Lars Aasen, leder Leieboerforeningen

Ordstyrer: Ida Søraunet Wangberg, Manifest Tankesmie

Norsk boligpolitikk er blant de mest markedsorienterte i Europa, og det er ingen gode alternativer til å kjøpe egen bolig til høy markedspris. Det øker forskjellene mellom dem som er innenfor og dem som blir stående utenfor boligmarkedet.

I andre europeiske land finnes det alternativer til et frisluppet marked. Forfatteren tar oss med til København, London, Wien og Zürich, som alle tilbyr ikke-kommersielle boliger til sine innbyggere.

Kan vi lære av andres erfaringer for å gjøre boligdrømmen oppnåelig for alle?

Om forfatteren:

Kjetil Gyberg (f. 1972) er frilansjournalist. Han har skrevet boka Kapitalens metropolis - byer i den nye verdenslitteraturen (2018).