Jeg er selv 32 år, og har i det siste begynt å høre folk rundt meg snakke om den tikkende klokken. Jeg kan ta meg selv i å tenke på dette vinduet vi kvinner har, i ny og ne. Jeg hører også flere rundt meg som sliter med å bli gravide, eller homofile par eller single og ønsker seg barn og jobber med å finne løsninger.

Haster det sånn egentlig for oss kvinner? Og hvilket muligheter finnes om man har problemer med prosessen? Hva skyldes det og hvorfor? Og hva med den psykiske påkjenningen - hva er de viktigste mentale verktøyene?

For meg er det ihvertfall betryggende som singel å vite at man i dag som enslig kvinne også kan få hjelp til å få barn, her i Norge

Mari Heger er fertilitetscoach og har hjulpet utallige kvinner med å få barn. I tillegg til å jobbe på klinikk driven hun sosiale medier kontoen @fertilitetscoachen_ hvor hun sprer kunnskap og støtte rundt ufrivillig barnløshet. Et tema hun brenner for, nettopp fordi hun selv har opplevd hvor vanskelig og traumatisk det kan være å stå i en situasjon med ufrivillig barnløshet når ens eneste ønske er å få barn. Etter åresvis med prøving og flere forsøk så har hun nå selv tre barn.

@yrjaoftedahl