Kva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss? Islandske Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700-talet, sist Reisen til livsvannet og Mannen fra middelalderen. Han møter filolog og kritikar Carline Tromp til samtale om Norden i mellomalderen. 

Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærmare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen – med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit – og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringar i samtida og i framtida? Gjennom føredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mellom 1979 og 1981 blei det arrangert ei rekke aksjonar med sivil ulydnad mot planane om kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget. Folkeaksjonen mot utbygging førte miljøaktivistar frå heile landet saman med samar som aksjonerte for rettane sine. Utbygginga blei til slutt gjennomført, men aksjonane førte likevel til store endringar i forholdet mellom samane og den norske staten. Kvifor fekk aksjonane slike omfattande konsekvensar, korleis var møtet mellom miljøvernarar og urfolk, og kva lærte miljørørsla?

Sametingspresident Aili Keskitalo, miljøaksjonist Alfred Nilsen og tidlegare sametingspresident Ole Henrik Magga møtest til ein samtale som blir leidd av Silje Ask Lundberg, leiar i Naturvernforbundet.        

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En fredagskveld i januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept med kniv av nynazister, på Holmlia i Oslo. Han ble bare femten år. Benjamin ble drept på grunn av hudfargen sin, og drapet førte til store reaksjoner over hele landet. Bare i Oslo gikk over 40 000 i fakkeltog mot rasisme. Morderne var med i grupperingen Boot Boys, og den ekstreme, voldelige rasismen ble satt på dagsordenen. Det nynazistiske miljøet gikk i oppløsning, men hva skjedde med den mer subtile «hverdagsrasismen»? Hvordan endret drapet på Benjamin Norge, og hvor står kampen mot rasisme snaut tjue år senere?

Yohan Shanmugaratnam er journalist i Klassekampen og har nylig gitt ut boka Vi puster fortsatt. Camara Lundestad Joof er scenekunstner og forfatter av boka Eg snakkar om det heile tida. Rune Berglund Steen har blant annet utgitt Svartebok over norsk asylpolitikk og har jobbet for Antirasistisk senter i en årrekke. Samtalen ledes av Arnfinn Midtbøen, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo.        

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar som Jens Bjørneboe var oppteken av.

Kaja Melsom er filosof og forfattar, og ho har blant anna gitt ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni (2017). Wencke Mühleisen er medievitar og kjønnsforskar, og ho har skrive fire romanar. Ida Berntsen leiar samtalen.        

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg har fått trang til å sende dig en liten rapport om mitt liv og levned. Jeg er nu igjen i Sveits […]». Slik innledes et av Jens Bjørneboes brev til Arnulf Øverland datert den 5. september 1958. Enten han befinner seg i eksil eller i Norge, skriver han ofte til litterære kolleger, og ikke bare er det liv og levnet som skildres, også forfatteren og den intellektuelle trer fram. I Bjørneboes korrespondanse tegner det seg også en usedvanlig dyktig brevskriver; elegant, inderlig og frihetselskende.

Anne Krigsvoll, Bjørn Skagestad og Per Frisch levendegjør et lite knippe av Jens Bjørneboes brev. Kari Slaatsveen loser oss gjennom programmet, og Tore Rem og Eugenio Barba forteller om brevskriveren Bjørneboe.

Under fanen «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesning av brev fra den norske kulturhistorien. Vi har alt tatt for oss kjærligheten, katastrofen, reisen, ulykken og kampen. I anledning 100-års jubileet er det denne gangen brev fra Jens Bjørneboe som står for tur.        

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommaren 1960 tar en ukjend framandarbeidar-student mot til seg og ringer ein kjend forfattar. Dei avtaler eit møte på Blom. Et nært vennskap ser dagens lys. Forfattaren er Jens Bjørneboe, og studenten er Eugenio Barba, som seinare skal starte det eksperimentelle Odin Teateret i Oslo og stadig fortsette å utvide førestillinga vår om kva teater er, eller kan vere.

I denne samtalen mellom Bjørneboe-biograf Tore Rem og Eugenio Barba snakkar dei blant anna om kva relasjonen med Bjørneboe har betydd for Barba, både personlig og profesjonelt, om Odin Teateret si første oppsetjing Ornitofilene, som var basert på Bjørneboes Fugleelskerne, og om korleis Barba oppfattar teatersynet til Bjørneboe.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fleksnes fataliteter var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour, og det skulle bare produseres seks episoder i 1972. Men Rolv Wesenlunds karakter ble så populær i både Norge, Sverige, Danmark og på Island at det ble lagd totalt seks sesonger, en spillefilm og til slutt en juleserie i 2002. Hvorfor syntes folk at Fleksnes var så morsom? Hvilke strenger spilte Wesenlund på for å få folk til å le, og hva sier seriens popularitet om det norske samfunnet på 1970- og 80-tallet? Linn Skåber har vunnet både Gullruten og Komiprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fleksnes fataliteter.

Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019) og er kjent fra blant annet Svart Humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere.        

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Jonas fra 1955 tok Jens Bjørneboe et sviende oppgjør med en offentlig skole han mente var styrt av salamandere – trangsynte og kulturfiendtlige mennesker som kun var opptatt av effektivitet og karaktersnitt. Kritikere hevder at dagens skole er preget av testing og «målemani», men var det egentlig noe bedre før? Har salamanderne kommet tilbake, eller har de vært der hele tiden?

Simon Malkenes er forfatter, PhD-stipendiat og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Han har skrevet flere bøker om skolepolitikk og fikk i 2018 blant annet Fritt Ords honnørpris for å ha satt fokus på manglende ytringskultur i Oslo-skolen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året er 1982. Michael Krohn har gitt seg som trommis i punkrockbandet Kjøtt, og startet splitter nye Raga Rockers, der han selv er låtskriver og vokalist. Bandet har bare spilt en håndfull konserter da debutalbumet spilles inn i NY York Studio på Grünerløkka i Oslo. The Return Of The Raga Rockers blir den første utgivelsen til et band som stadig omtales som ett av «de fire store» i norsk rock.

Nå kommer Michael Krohn til Nasjonalbiblioteket for å snakke om debutplata og veien videre derfra. Vi lytter til flersporopptak av låten «Drept Kjendis» og forsøker å belyse omstendighetene rundt denne norske rock-klassikeren. Arrangementet ledes av låtskriver og produsent Anne Lise Frøkedal, som er kjent som soloartist og fra band som I Was A King og Harrys Gym.        

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne podkasten åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no.

Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir offer for utnytting? Kvifor er nokon sterke og andre svake? Er vi fødd sånn eller blir vi sånn på grunn av omstenda? «(…) som alle ensomme, klamret han seg fast til menneskene», skreiv Jens Bjørneboe om «tyskerungen» Bobbi i Jonas frå 1955. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.

Ann Heberlein er forfattar og teologie doktor i etikk og har mellom anna skrive boka Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve (2014). Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole og har mellom anna vore generalsekretær i Kirkens Bymisjon, i 2017 gav han ut boka Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Ida Berntsen leiar samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.