Krigen i Ukraina går inn i en ny fase. Frontlinjene beveger seg sakte, men konflikten utvikler seg raskt på andre områder: mobilisering, teknologi, økonomi, sabotasje, langtrekkende angrep og politisk utholdenhet. Spørsmålet er ikke bare hvem som vinner neste slag, men hvem som klarer å opprettholde viljen, ressursene og den politiske kontrollen over tid.

I denne episoden er tidligere ambassadør i Moskva og tidligere NATO-ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han fulgt Russland fra innsiden, representert Norge i NATO under de første årene etter annekteringen av Krim og vært blant landets mest erfarne sikkerhetspolitiske diplomater.

Sammen ser vi nærmere på Russlands strategiske situasjon. Hvor sterkt står Vladimir Putin egentlig? Hvor troverdige er advarslene om en ny mobilisering, og hvilke tegn ser etterretningsmiljøene etter når de vurderer om Kreml forbereder et nytt stort steg i krigen? Vi diskuterer også hvorfor russiske myndigheter er så varsomme med selve ordet «mobilisering», og hva lojaliteten i den politiske og militære eliten betyr sammenlignet med stemningen i den russiske befolkningen.

På ukrainsk side har krigen også endret karakter. Ukraina har utviklet en ny måte å føre krig på, der tusenvis av droner, desentraliserte operasjoner og kontinuerlige angrep mot logistikk, industri og militær infrastruktur skal gjøre den russiske krigsmaskinen stadig dyrere, tregere og mindre effektiv. Vi diskuterer hvordan denne strategien fungerer, hva den kan oppnå – og hvilke begrensninger den har.

Samtalen handler også om Europas rolle. Hva gjør europeiske land riktig i støtten til Ukraina, hvor er de største svakhetene, og hvilke beslutninger haster mest før vinteren? Til slutt løfter vi blikket og ser seks til ni måneder frem i tid: Hva er det mest realistiske utviklingsforløpet, og hva skiller best-case fra worst-case?

Dette er en episode om strategi, makt og politisk utholdenhet. Om hvorfor kriger ikke bare avgjøres av våpen og soldater, men av økonomi, teknologi, lederskap og evnen til å mobilisere et samfunn over lang tid. Og om hvorfor det fortsatt er langt vanskeligere å forutsi hvordan denne krigen ender enn mange liker å tro.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Europa har vært gjennom et tiår som har utfordret nesten alle forutsetningene for europeisk sikkerhetspolitikk. Terrorangrep, migrasjonskriser, Brexit, pandemi, energikrise, Russlands fullskala invasjon av Ukraina og en stadig skarpere geopolitisk rivalisering har tvunget europeiske ledere til å tenke nytt om både trusler og beredskap.

I denne episoden er tidligere ambassadør Knut Hauge tilbake. Gjennom fire tiår i norsk utenrikstjeneste har han vært tett på noen av de viktigste sikkerhetspolitiske begivenhetene i vår tid – som Norges ambassadør i Moskva, fast representant til NATO i årene etter Russlands annektering av Krim og senere ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet.

Sammen ser vi på hvordan Europas sikkerhetspolitiske landskap har endret seg siden midten av 2010-tallet. Hvilke utviklingstrekk har overrasket mest? Hva har europeiske regjeringer undervurdert – utover Russlands militære aggresjon? Og hvordan bør vi forstå forholdet mellom migrasjon, terror, polarisering, radikalisering og hybride påvirkningsoperasjoner uten å falle for enkle forklaringer?

Vi diskuterer også hvordan den politiske utviklingen i USA påvirker Europa. Hvilken betydning har den nye republikanske bevegelsen rundt Donald Trump, og hvordan oppfattes utspill fra profiler som JD Vance, Pete Hegseth og Elon Musk i europeiske hovedsteder? Er dette først og fremst retorikk, eller bidrar det til å endre maktbalansen og den politiske samtalen på begge sider av Atlanteren?

Et sentralt tema er Russland og Vladimir Putin. Hvor mye av vår forståelse bygger på myter, og hvor mye bygger på erfaring og kunnskap? Hvordan tenker Kreml om Europa, NATO og Vesten – og hvordan bør vestlige land møte både militære og ikke-militære utfordringer fra Russland?

Underveis reflekterer Knut Hauge også over hvordan populærkultur av og til kan gi overraskende innsikt i sikkerhetspolitikkens verden. Serien Homeland trekkes frem som et eksempel på hvordan komplekse dilemmaer rundt terror, etterretning og politiske beslutninger kan formidles til et bredt publikum – uten at virkeligheten nødvendigvis blir enklere.

Dette er en samtale om Europa, Russland og USA – men først og fremst om hvordan bruke kunnskap om nåtid og fortid til å navigere en verden preget av økende usikkerhet. Når overskriftene blir stadig mer dramatiske, blir evnen til å skille mellom fakta, sannsynlighet og spekulasjon viktigere enn noen gang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den første mandagen i august markerer ofte et vendepunkt i amerikansk politikk. Sommerferien går mot slutten, Washington våkner til liv igjen, og høsten som skal forme mellomvalget begynner for alvor.

Narrativene som etableres nå, har en tendens til å følge både politikere, medier og velgere helt fram til valgdagen.

I denne episoden ser vi nærmere på tre utviklingstrekk som kan definere månedene som kommer – og som rommer både håp og mørkere varsler.

Først undersøker vi Donald Trumps oppslutning. Historisk har sittende presidenter med lave approval-tall nesten alltid påført sitt eget parti betydelige tap i mellomvalg. Men gjelder de gamle reglene fortsatt i et USA preget av ekstrem polarisering, sterk partidisiplin og stadig færre velgere som skifter side? Eller har amerikansk politikk beveget seg inn i en ny fase, hvor mobilisering betyr mer enn overbevisning? Vi diskuterer også hvorfor Trump i liten grad ser ut til å forsøke å vinne tilbake velgere i sentrum – og om insentivene snarere peker mot å gjøre verden farligere, mer dramatisk og mer polariserende. Derfra går veien til Ceuta, migrantkrisen ved Europas yttergrense og spørsmålet om hvordan internasjonale hendelser kan bli en del av amerikansk innenrikspolitikk.

Deretter vender vi blikket mot Midtøsten. Nok en gang starter uken med løfter om at diplomatiet skal overta for bombene. Oman spiller en sentral rolle i de nye kontaktene med Iran, men hvor stort er egentlig handlingsrommet? Er dette begynnelsen på en mer stabil utvikling, eller opplever vi nok en runde med det som etter hvert kan beskrives som Trumps utenrikspolitiske «Groundhog Day» – hvor de samme krisene vender tilbake, med de samme løftene om gjennombrudd?

Til slutt ser vi på en utvikling som får langt mindre oppmerksomhet enn den fortjener: kampen om selve valgsystemet. Striden handler ikke bare om poststemmer og krav til identifikasjon, men også om tilgang til velgerdata, manntall og hvilke grupper som møter de største praktiske hindringene når de skal stemme. Små endringer i regelverk og administrasjon kan få store konsekvenser i et valg der marginene ofte er minimale.

Gjennom hele episoden beveger vi oss mellom optimisme, pessimisme og realisme. For samtidig som høsten kan bli preget av økt konflikt, geopolitiske spenninger og harde politiske fronter, finnes det også rom for diplomatiet, institusjonenes motstandskraft og politiske korreksjoner gjennom demokratiske valg.

Dette er første mandag i august. Den kan vise seg å bli starten på en høst som setter retningen – ikke bare for amerikansk politikk, men for den internasjonale utviklingen de neste årene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fredsplan eller politisk spill? Trump om Gaza, Ukraina uten Patriot – og FIFA-presidenten som måtte gi seg.Fredsplan eller politisk spill?

Donald Trump presenterer et nytt initiativ for Gaza som, dersom det blir realisert, vil innebære at Hamas legger ned våpnene. Er dette et reelt diplomatisk gjennombrudd, eller et politisk utspill med begrensede muligheter for å lykkes? Vi diskuterer hva vi faktisk vet om initiativet, hvilke interesser partene har, og hvilke konsekvenser det kan få for Gaza, Vestbredden og den videre regionale utviklingen.

Deretter retter vi blikket mot Ukraina. Signaler om ytterligere amerikansk luftvernstøtte har skapt forventninger om nye Patriot-systemer, men utviklingen har tatt en annen retning. Hva skyldes det, og hva betyr det for Ukrainas evne til å beskytte byer og kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep? Vi ser på både den politiske og den militære siden av saken.

I ukens småsaker tar vi for oss en pinlig historie fra Washington: Reflection Pool ved Lincoln Memorial – et av USAs mest ikoniske nasjonalmonumenter – har fått betydelige konstruksjonsproblemer etter et prosjekt gjennomført av et firma valgt uten ordinær anbudskonkurranse. Hva forteller saken om styring, ansvar og politiske prioriteringer?

Vi avslutter med internasjonal fotballpolitikk. FIFA-president Gianni Infantinos forslag om å åpne for private investorer i deler av VM-prosjektet møtte uvanlig sterk motstand, blant annet fra UEFA og flere nasjonale fotballforbund. Forslaget ble til slutt trukket tilbake. Hvorfor ble motstanden så kraftig, og hva sier den om maktbalansen mellom FIFA, europeisk fotball og kommersielle interesser?

En episode om diplomati, krig, institusjoner og makt – og om hvordan tilsynelatende separate nyhetssaker ofte henger sammen i den større historien om internasjonal politikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er den største utfordringen Trump? Eller Demokratene selv? Ny spesialepisode om maktkamp, fraksjoner, Pete Buttigieg, Senatet og veien mot 2028.

Det er under 100 dager igjen til det amerikanske mellomvalget – et valg som kan avgjøre maktbalansen i Washington, definere Donald Trumps siste presidentperiode og legge premissene for presidentvalget i 2028.

Men før Demokratene kan vinne over Republikanerne, må de håndtere sine egne konflikter.

Hvor alvorlig er egentlig krisen i partiet? Er fortellingen om et parti i fritt fall overdrevet, eller står Demokratene ved et historisk veiskille? Vi går bak overskriftene og analyserer de interne maktkampene, ledelsesstriden i partiapparatet, de ideologiske frontene og den voksende generasjonskonflikten som preger amerikansk sentrum–venstre.

Vi diskuterer de fire viktigste fraksjonene i partiet, de harde strategiske valgene om økonomi, innvandring, identitetspolitikk og Midtøsten – og hvorfor disse spørsmålene kan bli avgjørende både for mellomvalget og for hvem som blir Demokratenes presidentkandidat i 2028.

Samtidig ser vi på hvordan Republikanerne forsøker å definere motstanderne sine gjennom kulturkrig og personangrep, blant annet illustrert gjennom trakasseringen av Pete Buttigieg og familien hans. Hva forteller dette om den politiske temperaturen i USA – og hvilke velgere virker denne strategien på?

Vi går også grundig gjennom senatsvalgene som kan avgjøre flertallet i Kongressen. Hvilke delstater blir de virkelige slagmarkene? Hvor finnes Demokratenes største muligheter – og hvor risikerer de sine største tap?

Dette er en spesialepisode om makt, strategi og politiske realiteter. Ikke bare om hvem som leder på dagens meningsmålinger, men om hvilke strukturelle krefter som former amerikansk politikk de neste årene – og hvorfor mellomvalget i 2026 kan bli et av de mest betydningsfulle på flere tiår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når diplomati, handel og sikkerhetspolitikk smelter sammen?

I denne episoden analyserer vi tre utviklingstrekk som på hver sin måte sier mye om hvor amerikansk utenrikspolitikk er på vei.

Tidligere ambassadør Kåre Aas er med fra Hellas, mens Gjermund Eriksen er i studio. Sammen går vi gjennom Volodymyr Zelenskyjs besøk i Washington, møtet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu, og hvordan Trumps tariffpolitikk i stadig større grad brukes som et geopolitisk maktmiddel – ikke bare som handelspolitikk.

Zelenskyjs møte med Trump kunne i verste fall ha endt med en ny offentlig konflikt og svekket amerikansk støtte til Ukraina. Det skjedde ikke. Men hva var Ukrainas strategi inn mot møtet, hvilke mål forsøkte Zelenskyj å oppnå, og hva fikk han faktisk med seg hjem? Vi diskuterer betydningen av støtten i Kongressen, rollen til sentrale republikanske støttespillere og hvorfor relasjonene rundt Det hvite hus fortsatt er avgjørende for Ukrainas handlingsrom.

Vi ser også nærmere på de siste utviklingene i Midtøsten. Hva kom ut av møtet mellom Trump og Netanyahu? Hvordan påvirker de gjensidige angrepene mellom USA, Iran og regionale aktører situasjonen, og finnes det fortsatt et reelt spor for diplomati gjennom samtalene i Oman? For Netanyahu er Iran den altoverskyggende sikkerhetsutfordringen. Hvor godt samsvarer det med Trumps prioriteringer?

Til slutt går vi i dybden på Trumps bruk av tollsatser. Er tariff først og fremst et økonomisk virkemiddel, eller er det blitt et redskap for å utøve politisk press mot både allierte og rivaler? Vi diskuterer hvorfor Norge og Europa har fått ulike tollsatser, hvilke juridiske og politiske vurderinger som ligger bak, og hvordan tariffinntekter inngår i Trumps bredere økonomiske strategi.

I tillegg tar vi opp flere mindre, men viktige saker: nye rettsprosesser om amerikanske valgregler og velgerregistre, utviklingen i USAs forsvarsindustri og kapasiteten til å produsere avanserte våpensystemer, samt fenomenet «grift news» og hvordan politikk og medieøkonomi stadig tettere flettes sammen.

En episode om makt, allianser og strategiske valg – og om hvordan hendelser som ved første øyekast kan virke separate, i realiteten er del av den samme geopolitiske historien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Iran-krigen har gått inn i en ny fase. Etter en periode med direkte militær eskalering har kampene stanset opp, men ingen av de grunnleggende konfliktene er løst. Er dette begynnelsen på en politisk prosess – eller bare en kort pause før neste runde? Vi diskuterer hva som faktisk har skjedd, hvilke interesser som nå preger Washington, Teheran og regionen, og hvorfor veien fra våpenhvile til varig stabilitet er langt lengre enn mange ønsker å tro.

Samtidig retter vi blikket mot terrorangrepet under Pride-markeringen i Berlin. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase, men angrepet reiser allerede større spørsmål om Europas sikkerhetssituasjon, radikalisering og hvordan autoritære aktører og ekstremistiske miljøer forsøker å utnytte frykt og polarisering. Med erfaringene fra arbeidet med TV-serien Furia diskuterer Gjermund hvordan moderne ekstremisme fungerer – ikke bare gjennom vold, men gjennom å påvirke samfunnets reaksjoner. Hva krever det av et åpent demokrati å møte terror uten å gi ekstremistene den politiske gevinsten de søker?

Vi ser også nærmere på White House Correspondents' Dinner, et arrangement som i flere tiår har symbolisert det særegne forholdet mellom amerikanske medier og politisk makt. Har denne tradisjonen mistet sin demokratiske funksjon i en tid preget av økende polarisering og fallende tillit, eller fyller den fortsatt en viktig rolle i amerikansk offentlighet?

Til slutt analyserer vi Donald Trumps nye tollregime og hva det kan bety for norsk næringsliv. Hvilke norske eksportbedrifter rammes, hvorfor bruker USA toll som geopolitisk virkemiddel, og hva forteller utviklingen om en verdensøkonomi der sikkerhetspolitikk og handel i stadig større grad smelter sammen?

Fire saker, men ett gjennomgående spørsmål: Hvordan bevarer demokratiske samfunn både handlekraft og dømmekraft når det sikkerhetspolitiske presset øker? Det er denne ukens Mandagsoptimisten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anders Tangen er produsent, historieforteller og medgründer av produksjonsselskapet Viafilm. Gjennom flere tiår har han stått bak noen av Norges mest internasjonalt anerkjente (og globalt sette) produksjoner, blant annet Lilyhammer, DAG og Norsemen (Vikingane). Med erfaring fra samarbeid på tvers av Europa og USA har han arbeidet i skjæringspunktet mellom kultur, teknologi og globale mediestrømmer – og fulgt hvordan fortellinger både speiler og former politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Han har også arbeidet flere år i LA og forstår både fasaden og livet bak i amerikansk underholdningsindustri.

I denne episoden møter vi Tangen til en samtale om kultur som politisk kraft. Hva ser en produsent som politikere, kommentatorer og akademikere ofte overser? Hvorfor er historiefortelling ikke bare et spørsmål om underholdning, men også om demokrati, identitet og makt?

Med filmen Wag the Dog som utgangspunkt undersøker vi hvordan fortellinger kan brukes til å samle befolkninger, legitimere politiske beslutninger eller manipulere offentligheten. Men samtalen handler først og fremst om den konstruktive siden av historiefortellingen: Hvordan kan kultur bidra til å bygge mer robuste demokratier? Hvilket ansvar har filmskapere og kulturprodusenter i en tid preget av polarisering, desinformasjon og autoritære strømninger?

Vi diskuterer hvorfor politikk også er psykologi, hvordan film og TV påvirker vår forståelse av verden, og hvorfor kulturelle fortellinger ofte legger premissene for hvilke politiske løsninger mennesker opplever som mulige. Samtalen beveger seg fra Hollywood og internasjonal kulturindustri til Norge og Europa, og spør hvilke motkrefter demokratiske samfunn faktisk har når autoritære ledere lykkes med å forme fortellingen om virkeligheten.

Vi snakker også om Norges rolle i en mer urolig verden. Hvorfor fremstår norske myndigheter tidvis tilbakeholdne i internasjonale konflikter og prinsipielle spørsmål? Hva betyr kultur for samfunnets beredskap? Og hvordan kan mennesker forberede seg på vanskeligere tider dersom kunsten og fortellingene ikke hjelper oss med å forestille oss dem først?

Dette er en samtale om kultur som maktfaktor, om fortellingenes plass i demokratiet, og om hvorfor kampen om fremtiden i stor grad også er en kamp om hvilke historier vi velger å fortelle – og tro på.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken møtes Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen fra hver sin lille øy – den ene i Hellas, den andre i Oslofjorden – for å diskutere en verden som blir stadig mer urolig.

Vi starter med den alvorlige eskaleringen mellom USA og Iran. Hva er Donald Trumps strategiske mål, og hva forsøker han egentlig å oppnå? Er hensikten å tvinge Iran tilbake til forhandlingsbordet, svekke regimet eller endre maktbalansen i Midtøsten? Samtidig spør vi om det finnes en realistisk vei til en politisk løsning når tilliten mellom partene er nærmest fraværende, og når forhandlinger i Washington i økende grad fremstilles som et tegn på svakhet.

Vi ser også nærmere på houthiene i Jemen. Hvor tett er forbindelsen til Iran, hvor selvstendige er de i sine beslutninger, og hvilken rolle kan de spille dersom konflikten fortsetter å eskalere? Hva betyr utviklingen for skipsfarten gjennom Rødehavet, energimarkedene og den bredere sikkerhetssituasjonen i regionen?

Deretter vender vi blikket mot handelskonflikten mellom USA og resten av verden. Trump-administrasjonen har innført nye tollsatser som rammer Norge annerledes enn EU, med henvisning til manglende innsats mot varer produsert med tvangsarbeid. Er dette først og fremst et reelt menneskerettighetsspørsmål, eller brukes tvangsarbeid som et handelspolitisk virkemiddel? Vi diskuterer hvilke konsekvenser dette kan få for norsk eksport, og hvordan norske myndigheter bør arbeide diplomatisk overfor både Washington og Brussel i en tid hvor handel og geopolitikk blir stadig tettere knyttet sammen.

Fra handel går vi til krigen i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har gjort omfattende endringer i den militære ledelsen. Hva ligger bak utskiftningene, og sier de noe om den militære situasjonen eller om de politiske utfordringene i Kyiv? Vi ser også på utviklingen ved fronten og vurderer hvor initiativet ligger akkurat nå – hos Ukraina eller Russland.

Til slutt retter vi oppmerksomheten mot amerikansk innenrikspolitikk. Donald Trump har igjen satt spørsmålstegn ved fremtidige valg og varslet en strategi som allerede preger opptakten til mellomvalget i 2026. Hva forteller retorikken om den politiske situasjonen i USA, og hvilke konsekvenser kan den få for tilliten til demokratiske institusjoner?

Episoden avsluttes med en markering av 22. juli. Femten år etter terrorangrepene diskuterer vi hvorfor det fortsatt er avgjørende å forstå hva som faktisk skjedde, hvilke misforståelser som fortsatt lever, og hvorfor kunnskap om ideologi, radikalisering og demokratisk motstandskraft er viktigere enn noen gang. Vi avslutter også med en varm hyllest til Olaf Tufte – en av norsk idretts mest respekterte profiler – og reflekterer over hva utholdenhet, karakter og lederskap kan bety, både i idretten og i samfunnet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lindsey Graham har i flere tiår vært en av de mest innflytelsesrike – og mest omstridte – republikanerne i amerikansk politikk. Fra rollen som kompromissløs utenrikspolitisk hauk og skarp Trump-kritiker til en av presidentens nærmeste allierte, har han satt tydelige spor etter seg både i Senatet og i USAs utenrikspolitikk. I denne episoden ser vi nærmere på Grahams politiske arv, hvorfor han var en så sentral maktfigur, og hvilke konsekvenser hans bortgang kan få for maktbalansen i Senatet. Med et knapt republikansk flertall kan én ledig stol få betydning langt utover delstaten den representerer, samtidig som spørsmålene rundt Mitch McConnells fremtid illustrerer hvor komplisert amerikanske regler for senatsutnevnelser faktisk er.

Vi retter også blikket mot Midtøsten og den økende spenningen rundt Iran og Hormuzstredet. Hva ligger bak Donald Trumps harde retorikk om Iran, og hvilke økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser kan en ny konflikt i verdens viktigste energikorridor få – ikke bare for regionen, men for verdensøkonomien?

Deretter analyserer vi den politisk betente høringen av den fungerende justisministeren Todd Blanche. Samtidig som Senatet vurderer hans kandidatur, har en føderal dommer satt spørsmålstegn ved en omstridt immunitets- og samarbeidsavtale i en sak med stor politisk betydning. Vi diskuterer hva avgjørelsen kan bety for Justisdepartementets troverdighet og for forholdet mellom politikk og rettsvesen.

Til slutt ser vi på de siste rettslige utviklingene knyttet til valgpåvirkning og Trumps forsøk på å utfordre deler av den juridiske behandlingen av valgsaker. Hvilke saker er egentlig prinsipielle, hvilke er politiske, og hvordan påvirker de tilliten til det amerikanske demokratiet?

Som alltid forsøker vi å skille støy fra substans – og sette ukens hendelser inn i en større historisk og institusjonell sammenheng.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.