Opto-Talk

Kunstig intelligens kan hjelpe optikere med enkelte pasientgrupper, men noen med klinisk kompetanse må kunne se når modellen tar feil. Kjersti K. Lindblad var lektor ved optometristutdanningen i København i 21 år, og nå er hun den første optikeren som er ansatt på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Sammen med Holgeir Klausen snakker hun om KI, utdanning i Norden, kompetansegapet i faget og optikere på sykehus.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Holgeir Klausen har besøk av Kjersti K. Lindblad, som i august ble ansatt som den første optikeren på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Kjersti startet karrieren i Brilleland i Oslo, og hun og Holgeir gikk på optikerskolen i København sammen. Siden har Kjersti vært lektor ved optometristutdanningen i København i 21 år.

Vi sammenligner optikerutdanningen i Norge, Danmark og Sverige. Den har gått fra håndverksfag, ingeniørutdanning og universitetsstudium til helsefaglige bachelorgrader. Kjersti forklarer hvorfor andelen norske studenter i København har sunket kraftig etter at norske optikere fikk diagnostiske rettigheter. Hun forteller også hvor langt Danmark og Sverige har kommet på samme område.

En stor del av samtalen handler om kompetanse. Optikere har samme tittel og autorisasjon, men det er stor forskjell på hva de faktisk kan. Det gjør det vanskelig for både arbeidsgivere og pasienter å vite hva de får. Kjersti tror vi vil se flere optikere i sykehuspraksis og flere spesialister innen glaukom og AMD. Hun peker også på at titler som nevrooptometrist ikke er beskyttet.

Til slutt snakker vi om kunstig intelligens i øyediagnostikk. Kjersti mener KI kan gjøre nytte for avgrensede pasientgrupper, som diabetikere som følges over tid. Samtidig må det sitte en klinisk dyktig optiker bak, som kan se når modellen tar feil.

Meld deg på nyhetsbrevet fra Optoteam på https://www.optoteam.no/nyhetsbrev for å få innsikten rett i innboksen.

Kapitler:
00:00 Introduksjon
02:58 Fra optikerskolen til øyeavdelingen
03:54 Optikerutdanningen i Norge, Danmark og Sverige
06:16 Hvor mange optikere utdannes, og mangelen på dem
08:40 Hvorfor færre nordmenn studerer i Danmark
10:30 Diagnostiske rettigheter i Danmark og Sverige
12:30 Hvordan jobber optikere om ti år?
15:38 Nye oppgaver og et voksende kompetansegap
18:57 Ubeskyttede titler: nevrooptometri og tørre øyne
22:27 Flere optikere på sykehus
26:20 Fagorganisasjonene i Norge og Danmark
29:54 Kunstig intelligens i øyediagnostikk
39:45 Da autorefraktoren og laseren skulle gjøre oss overflødige
40:45 Pasienter som ikke kan medvirke til synsundersøkelse
42:41 Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Kjersti K. Lindblad er optiker med master i optometri fra Salus University og Master of Public Health fra Københavns Universitet. Hun var lektor ved optometristutdanningen på KEA i København i 21 år. I august 2026 begynte hun som den første optikeren på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Tidligere har hun jobbet som optiker i Brilleland i Oslo og i Synoptik i Sverige. Kjersti har diagnostiske rettigheter i Norge og sitter i bestyrelsen i Dansk Selskab for Optometri.

I denne episoden av OptoTalk har Holgeir Klausen besøk av Dag Øyvind Olsen, redaktør i fagtidsskriftet Optikeren og ansatt i Norges Optikerforbund i tolv år. Før det jobbet han åtte år med kommunikasjon for bransjen, og bakgrunnen hans er som journalist, blant annet fem og et halvt år som frilanser i Sydney.

Vi tar et historisk tilbakeblikk på Optikeren, som ble etablert i 1980 som et rent fagblad og i dag er et fagtidsskrift og magasin med reportasjer. Dag Øyvind forteller om redaktørene før ham, om redaksjonskomiteen som er unik i nordisk sammenheng, og om hvorfor bladet fortsatt kommer på papir seks ganger i året når naboland har kuttet eller gått heldigitalt.

Vi snakker også om utviklingen mellom Norges Optikerforbund og Optikerbransjen, som tidligere hadde felles administrasjon og delte stillinger, og som ble gradvis skilt for seks år siden. Dag Øyvind gjør rede for hva skillet har betydd for organisasjonene, for økonomien og for opplaget til Optikeren, og hvorfor han mener tydeliggjøringen også har en fordel. Dette er hans fremstilling som redaktør og ansatt i NOF.

Til slutt kommer vi inn på medlemsmassen, dugnadsånden i forbundet, NOF Ung, og hvordan han tror optikerens rolle ser ut om ti år.

I denne episoden får Holgeir besøk av to sentrale personer i Memira. Mads Gjefsen er regionsjef med driftsansvar for klinikkene fra Trondheim og sørover, og Kristin Nistad er Clinical Excellence and Development Manager med ansvar for klinisk kvalitet og linseberegning. Sammen snakker de om hvilken rolle optikeren vil spille om ti år, og hvilken rolle teknologi og AI vil spille i hverdagen. De går gjennom de tre hovedmetodene innen refraktiv kirurgi: laserbehandling, ICL og linsebytteoperasjon, forklarer hvem de passer for og hva risikoen faktisk er. De også tar et oppgjør med de vanligste mytene optikere og pasienter har om øyeoperasjoner.

00:00 Introduksjon
00:16 Mads og Kristin presenterer seg
04:27 Bryt isen: første e-postadresse og første bil
06:04 Superkraft: å reise i tid
11:19 Superkraft: å vite hva som skjer en dag frem
12:03 Optikeren om ti år, færre eller viktigere?
14:05 Teknologi, AI og teleoptometri i fremtidens optikk
18:03 Hvordan Memira bruker optikere med mer ansvar
22:22 De tre metodene: laser, ICL og linsebytte
27:05 Hornhinnens tykkelse og ektasirisiko
28:28 Lenticle-laser: den nyeste metoden
33:30 ICL: linsen som plasseres bak iris
41:25 RLE: linsebytteoperasjon og hvem som egner seg
47:00 Trifokale linser og diffraktiv optikk forklart
53:20 Vanligste myter optikere har om øyeoperasjoner
55:50 Statistikk: hvor mange er fornøyde?
58:22 Risiko: infeksjon, netthinneløsning og justering
01:03:37 Viktigheten av fornøyde pasienter
01:07:12 Avslutning

I denne episoden har Holgeir Klausen besøk av Lars Angaard, optiker ved Holmlia Optometri, med spesialisering innen barn, synsfunksjoner og synstrening.

Lars har jobbet ved Holmlia Optometri i snart 25 år, har en mastergrad fra University of New South Wales i Sydney, og har tatt Paul Harris-kurset to og en halv gang. 

I denne episoden av OptoTalk snakker vi om hvorfor samsynsundersøkelsen av barn krever mer enn en standard synstest, hvilke målinger som gir mest mening i hvilken rekkefølge, og hva som skjer med øynene når stress og langvarig nærarbeid setter seg i systemet. 

Vi er også innom prismebriller, når de hjelper, når de skaper avhengighet, og hva yoked prisms kan gjøre med kroppsholdning og ytelse. 

Til slutt diskuterer vi hjernerystelsespasienter, og hvorfor optikere bør bli flinkere til å spille hverandre gode.

Kapitler:
00:00 Introduksjon 
00:22 Lars presenterer seg: optiker og mastergrad fra Sydney 
02:02 Paul Harris-utdannelsen og synstrening 
06:37 Superkraft: å slutte å sove 
08:00 Samsynsmålinger: OP eller grafisk? 
09:00 Standardisert rekkefølge i barneundersøkelsen 
12:30 Cykloplegi på slutten og hvorfor rekkefølgen er viktig 
14:00 Konvergensmålinger: hvilken type konvergens måler du egentlig? 
16:00 Wolframs kule og hvorfor den funker på barn 
22:00 Stress, skjermtid og økt esoforietendens etter covid 
31:00 Prisme: kraftfullt verktøy som krever varsomhet 
37:40 Hvorfor samsyn er viktigere enn øyehelse hos de fleste barn 
42:15 KI og 21-punkts OP-analyse: interessant, men ikke nok 
47:00 Forsiktig oppbygging av synstrening ved hjernerystelse 
52:30 Et slag for bredden i norsk optikerkunnskaper 
54:00 Avslutning

Holgeir Klausen har besøk av Karin Lund, fagsjef i Brilleland og styreleder i Vision For All.

Karin er dansk optiker av utdannelse og har jobbet hele sitt yrkesaktive liv i Norge. Hun er kjent i bransjen for sin høye etterutdanningsaktivitet, og engasjementet hennes i Vision For All har tatt henne til Kambodsja, Peru og Guatemala. Vi snakker om hva turene gjør med perspektivet på norsk øyehelse, og om hvorfor søkerlistene fylles opp hver eneste gang.

Vi går grundig inn i Brillelands satsing på teleoptometri, som de har kjørt i tre år og som nå utgjør rundt 7-10 prosent av synsundersøkelsene deres. Karin forteller hvordan modellen fungerer i praksis, hvilke begrensninger den har, og hvorfor den beste modellen er en blanding av teleoptometri og fysisk arbeid.

Vi snakker også om kunstig intelligens som analyseverktøy, om medhjelpere og oppgaveglidning fra øyelegene, og om hva som skjer når flere over 65 år skal håndteres av færre optikere fra 2030. Karin er tydelig på at vi ikke blir flere optikere, vi blir heller færre, og at det tvinger frem nye måter å jobbe på.

Til slutt kommer vi inn på utviklingen i faget de siste tiårene, fra urmakere som tok korte tilleggskurs på 70-tallet til dagens VR-baserte synsfelt og fjernstyrte spaltelamper, og om hvorfor det å sette av tid til faglig påfyll er blitt en forutsetning for å fungere i yrket.

Kapitler: 

00:00 Introduksjon 
05:30 Vision For All og turene til Guatemala, Kambodsja og Peru 
11:00 Kunstig intelligens i optikerfaget 
15:30 Fredagsoptikeren og bortsetting av refraksjon 
17:00 Medhjelpere og oppgaveglidning fra øyelegene 
22:00 Rekruttering og frafall i optikerutdanningen 
23:30 Vi blir færre optikere, ikke flere 
26:00 Utviklingen i faget fra urmakere på 70-tallet 
30:30 Teleoptometri i Brilleland: hvordan det fungerer 
35:30 Begrensninger og fremtidens teknologi 
40:00 Førerkortgrenser og kjøretester på simulator

Meld deg på nyhetsbrevet fra Optoteam på optoteam.no/nyhetsbrev for å få innsikten rett i innboksen.

Jørn Beckrøge er øyelege og driver Jessheim Øyelegekontor, der han i nesten 20 år har jobbet side om side med optiker og ortoptist. Han er en av dem som tydeligst argumenterer for tettere samarbeid mellom øyeleger og optikere, og han har gjort noe med det. For ti år siden begynte han å utvikle EYS, et system for telemedisinsk formidling av optiske henvisninger til øyelege. I denne episoden snakker han og Holgeir om hvorfor dagens organisering av øyehelsetjenesten ikke utnytter den kompetansen og infrastrukturen som allerede finnes ute hos optikerne, hva som skal til for å endre det, og hva Skottland kan lære oss.

Hans Torvald Haugo har vært generalsekretær i Norges Optikerforbund siden 2011, men før det jobbet han 16 år som kliniker, med alt fra kontaktlinser og barnesyn til forundersøkelser for grå stær-kirurgi. I denne episoden snakker Holgeir og Hans Torvald om hvordan optikerfaget har utviklet seg, hva den nordiske optikermodellen betyr i praksis, og hvorfor optikere må beherske både øyehelsedelen og den optiske biten for å gjøre jobben skikkelig. De er også innom teknologi, datahåndtering og fremtidens kompetansekrav i bransjen.