Pastoren & Psykologen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du kan ha en demon i hodet som forvrenger alt du opplever. Dermed er det grunn til å tvile på alt, også det vi tror om Gud, Jesus og forfatterne av Bibelen. Det er Sondres påstand, og den møter mye motstand live på UIA.

I denne episoden gjester vi skeptiker uka på Universitetet i Agder i regi av Laget som er et kristent studentsamfunn. Vi skal spille inn en episode av «Pastoren og Psykologen» med publikum i salen. Det er lenge siden Rune og jeg har snakket sammen, og jeg merker at det er lenge siden jeg har tenkt så inngående på spørsmål om tro og tvil. Jeg er med andre ord litt «rusten», og jeg merker at hodet blir litt tomt i løpet av denne seansen. Det var uansett hyggelig å bli invitert, og etter samtalen ble jeg kjent med flere engasjerte mennesker i Laget, og da fikk jeg blåst nytt liv i min interesse for livets store spørsmål og ikke minst hva vi skal tro om vår plass og vår forståelse av den verden vi bebor. Jeg havner etterhvert i en posisjon hvor jeg ikke tror på noe som helst, og det begrunner jeg med en tro på Descartes Demoner. Jeg vil starte dagens episode med en kort innledning om Descartes hentet fra «Psykologens Journal». Det er den boken jeg skrev parallellt med mine samtaler med pastor Rune Tobiassen, og det er den boken som beskriver mitt møte med religion.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10. oktober 2018 arrangerte Cappelen Damm og jeg boklansering for «psykologens journal». Dette er den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Det er en personlig bok hvor jeg blottlegger min tvil, min usikkerhet og min nesten desperate nysgjerrighet rundt livets store spørsmål. Hva er meningen med livet? Hva skjer når vi dør? Finnes det en Gud? Kan ny teknologi utrangere menneskene? Det er veldig mange store spørsmål som mangler svar, og i den grad det finnes noe svar, så er de som regel så åpne og kompliserte at de først og fremst bidrar med flere ubesvarte spørsmål. Min måte å utforske livets mest intrikate spørsmål på, har vært i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Psykologens journal er en bok hvor psykolog-ateisten, altså meg selv, tar med meg all min tvil inn i menigheter for å se om samtaler med religiøse mennesker kan ta meg dypere ned i våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Denne boken har blitt det mest spennende og mest utfordrende jeg har gjort i mitt yrkesaktive liv. 

2. september 2018 ble «Psykologens journal» sluppet ut i butikkene, og dersom du er interessert, håper jeg at du klikker deg inn på linken her for å skaffe deg et eksemplar. Her på siden får du boken til best pris med gratis frakt og rask levering. Psykologens journal er ikke en bok som skal misjonere for verken kristendom eller ateisme, men en bok hvor jeg gjør mitt beste forsøk på å trenge inn i livets mysterier i møte med kloke mennesker som tror at det finnes en Gud. Med andre ord håper jeg at dette er en bok for både troende og ikke troende, og kanskje til om med for agnostikere som ikke vet hva de skal tro og ignostikere som i utgangspunktet ikke tenker så mye over livets underfundigheter. 

I denne episoden av Pastoren & Psykologen skal du få være med på boklansering.

En viktig del av prosessen bak «Psykologens Journal» er mine samtaler med Rune Tobiassen. Han var også med meg på boklansering, noe jeg satte stor pris på. Vi hadde leid Håndverkeren i Kristiansand Sentrum, og allerede en time før arrangementet stod det lang kø utenfor lokalet. Egentlig var det kun plass til 200 mennesker, men de presset inn nærmere 300. Det var utrolig gøy at så mange tok turen for å få med seg boklanseringen, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle som kom. 

Jeg vil også takke alle som følger Pastoren & Psykologen. Vi har hatt en lang pause, men nå har vi planlagt i alle fall 7 nye episoder, sannsynligvis én ny episode hver 14. dag. I slutten av mars 2019 skal vi blant annet til UIA og samtale på noe som heter for skeptikeruka. Det vil altså si at Rune Tobiassen og meg selv er tilbake og blåser liv i Pastoren & Psykologen, og hvis du er en person som synes at det er bra, så kan du hjelpe oss på en ganske konkret måte. Du kan anbefale podcasten til venner og bekjente, dele den i sosiale medier og best av alt; gi den tilbakemeldinger i iTunes. Gode skussmål i iTunes gjør at vi rykker opp på listen, blir mer synlige og forhåpentligvis kan vi på den måten nå ut til flere lyttere som dveler i spenningsfeltet mellom tro og tvil. 

Takk til alle som allerede har git oss stjerner i iTunes, og tusen takk til alle dere som nå har tenkt til å gjøre det. Anbefalinger og tilbakemeldinger hjelper vårt prosjekt, som altså handler om å stimulere interesse for filosofi, psykologi, teologi og nysgjerrighet rundt livets mest sentrale spørsmål. Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen, og velkommen til boklansering på Håndverkeren i Kristiansand sentrum, en mørk oktoberkveld i 2018.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pascal var en fransk matematiker, fysiker og filosof som tenkte mye på midten av 1600-tallet. Han har også et argument som hevder at alle rasjonelle mennesker bør tro på Gud for sikkerhetsskyld.

Pascal mener altså at en rasjonell person burde leve som om Gud eksisterer å forsøke og tro på Gud. Hvis Gud egentlig ikke eksisterer, vil en slik person ikke tape så mye på det. Kanskje har vedkommende forsaket enkelte gleder, litt ekstra luksus eller lignende, men ikke noe av vesentlig verdi. Motsatt vil en person som ikke tror på Gud, og det viser seg at Gud faktisk eksisterer, ha veldig mye å tape. Denne personen risikerer liv i evig fortapelse. Dermed er det lurt å tro for sikkerhetsskyld. På overflaten kan dette argumentet virke logisk, men Sondre mener at det ikke bare er å tro fordi det fungerer som en slags (evig)livsforsikring. Rune er enig, og vi snakker om utfordringer i troen.

Denne episoden er også andre del av forrige samtale hvor vi blant annet snakket om kristne sjarlataner og Jan Hanvold. Vi nevner ham i denne episoden også, men som vanlig har vi sklidd ut av tema og havner i alt fra problemer med å tro til Nick Bostroms hypotese, som sier at vi lever i en simulering!

Vi vil også benytte anledningene til å takke alle som har gitt oss tilbakemeldinger og gode skussmål på ulike plattformer. For deg som liker denne podcasten, er det veldig hyggelig om du gidder å rate oss i iTunes. For at vi skal nå ut til flest mulig, er vurderinger i iTunes helt avgjørende. Takk til de som allerede har vurdert oss, og takk til de som har tenkt til å gjøre det.

Har du spørsmål eller innspill til oss, så kan du sende disse til [email protected]. Det er ikke sikkert vi klarer å respondere på alle eposter, men vi leser dem alle sammen. Vi er også litt i forkant med innspillinger av episoder, og derfor kan det hende at vi ikke rekker å ta for oss ditt innspill før lengre ut i denne serien om tro og tvil. Men er du tålmodig, skal vi forsøke å ta for oss så mange innspill som mulig. Sannsynligvis samler vi opp en del kommentarer, og så lager vi en egen episode hvor vi bare diskuterer innspill eller spørsmål fra lytterne.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg visste at min makker, Pastor Rune Tobiassen, var sterk motstander av det som kalles for «herlighetsteologi». Jeg sendte ham et klipp av Jan Hanvold og spurte om vi kunne snakke om det i dagens episode. Rune hadde ikke sett klippet, og han svarte straks på sms: «ER DET MULIG! Vi kan godt snakke om det, men her tror jeg vi er helt enige». Dagens episode starter altså ut med en kort samtale om Jan Hanvold og Visjon Norge. Rune vil helst ikke uttale seg så mye om ting han ikke er helt sikker på, men i denne episode vil jeg legge ved et klipp av Hanvolds innsamlingseskapader, og på bakgrunn av et så makabert opptrinn, mener jeg det er lov til å uttale seg.

Det var også en dokumentaren om “pengepredikanten” Jan Hanvold på NRK Brennpunkt i oktober 2016. Dokumentaren viser hvordan Hanvold, som blant annet driver den kristne TV-kanalen Visjon Norge, siden 2001 har samlet inn 1 milliard kroner. Disse pengene skal angivelig gå til gode formål, hjelpearbeid og misjonering, men dokumentaren mener å avsløre at Hanvold selv er styrtrik og eier eiendommer for millionbeløp. Bokføringen hans virker både kreativ og suspekt, og det viser seg at denne mannen som regel sitter på begge sider av bordet, noe som gjør ham i stand til å ta ut millioner i ytelse. Han opptrer som både utleier og leietaker, arbeidsgiver og arbeidstaker i en og samme sak, og på den måten kan han sørge for egennyttig kontroll på pengene som strømmer inn fra publikum som ser på Visjon Norge. Det er vanskelig å vurder de faktiske forholdene i saken, men man trenger ikke være spesielt god menneskekjenner for å se at Hanvold fremstår som både manipulerende og grisk. Forestillingene på Visjon Norge er usmakelige, og de fremstår som et eneste stort innsamlingsprosjekt fundert på hyklerske premisser. Det er så tydelig at de som ser på blir lovet et bedre liv, Guds nåde og en plass i himmelrike, men at disse godene er betinget av hvor mye penger de gir. Ofte er det de som har minst og lever i vanskelige kår som gir mest til denne mangemillionæren. I et skamløst klipp fra sendingene på Visjon Norge kan man høre den grådige pastoren synge en kristen sang hvor han lager egne vers underveis. Klippet kan du høre i begynnelsen av denne episoden.

Hanvold synger om at folk skal gi ham sine penger, mens medhjelperne i studio ler hjertelig og klapper takten. Hele seansen ligner på en innsamlingsaksjon hvor Jan Hanvold ber til Gud og takker for at han lar sine finansengler virke i Visjon Norge. I neste setning setter han de såkalte finansenglene opp mot Mammons engler som visstnok forsøker å holde pengene tilbake. Mammon er et ord som brukes i Bibelen om jordisk gods eller om en tankegang som setter materiell rikdom høyt, og Hanvold poengterer at en gnien seer sannsynligvis er infisert av Mammon og dermed kommer uheldig ut i det guddommelige regnskapet. Hanvold selger billetter til et godt liv på vegne av Gud, og denne businessen gjør ham styrtrik.

Jeg vil nevne at denne innledningen står på min regning. Jeg kan ikke garanterer for at Rune ville sagt det på samme måte. Jeg kan imidlertid garantere at Rune over hodet ikke har noe til overs for denne typen herlighetsteologi. I dagens episode starter vi altså ut med en kort samtale om pengepredikanten, før vi sklir over i andre tilfeldige temaer som opptar oss der og da.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen. Denne episoden er egentlig slutten på den forrige. Tema er Sannhet og hvordan vi kan vite at noe er sant. På sett og vis handler det også om forholdet mellom religion og vitenskap. Innenfor religion mener man å finne noen absolutte sannheter. Det kalles av og til for sannhet med stor S. Vitenskapen sitt prosjekt er ikke fullt så vidløftig. Den vitenskapelige undersøkelse og metode fører til en litt annen form for sannhet. Det er sannheten om faktiske forhold. Det er sannheten om tingene slik de er, uavhengig av hvordan jeg skulle ønske at de var. I mange tilfeller representerer dette delvise eller midlertidige sannheter, i motsetning til absolutte sannheter. Når man avdekker nye fakta, risikerer man at forklaringer som virker innlysende i dag, mister sin kraft i morgen. Dermed kan man si at vitenskapelige sannheter er utilfredsstillende i den forstand at de ikke avdekker evigvarende sannheter.

Innenfor en del spirituelle tradisjoner snakker man ofte om absolutt sannhet og relativ sannhet. Platon snakket om en idéverden og en sanseverden hvor ideer var uforanderlige og substanser var foranderlige. Naturvitenskapen forholder seg til den substansielle virkeligheten og dermed opererer den med relativ sannhet. Med andre ord fremskaffer den ikke sannheter med stor S.

Det er også et annet element som gjør at vi kommer til å oppleve vitenskapen som utilstrekkelig. Selv om vitenskapen gjør store fremskritt hele tiden, kommer den liksom ikke til bunns i de forholdene vi virkelig vil vite noe om. Det ser alltid ut til å være noe mer man må undersøke. Hver gang vi oppdager noe nytt, etterlates vi samtidig med nye spørsmål. Vi må hele tiden pløye ny mark og undersøke mer for å utvide vår forståelse. Det betyr at vitenskapen verken gir oss evige sannheter eller endelige sannheter.

Religion tilfredsstiller derimot vårt iboende ønske om endelige svar. På sitt beste er den religiøse versjonen av sannhet både evig og fullkommen. Den religiøse oppdagelsesreisende har ingen store overraskelser i vente. Alt som kan vites er det allerede noen som vet, kanskje er det ennå uvisst for den nyfrelste, men de eldre og lærde sitter på kunnskapen. De oppdagelsene man kan gjøre på en spirituell reise er eventuelt av en mer personlig karakter. Man kan følge sporene til åndelige ledere og oppnå tilsvarende åpenbaringer. På den måten får man selv en større forståelse eller opplevelse av det som allerede er kjent for de innvidde.

I tillegg forteller religiøse tekster til en viss grad om hvordan verden henger sammen. Samtidig som det legges føringer for hvordan vi skal oppføre oss i lyset av de religiøse kjensgjerningene. Religion har altså et innebygd moralsk og etisk kodeverk, noe vitenskapen ikke har.

Rune og Sondre er enige om at enkelte ting må være sant. Gud kan ikke eksistere og ikke eksistere på samme tid. Sondre er imidlertid skeptisk til sannheter med stor S. Selv om Gud eksisterer, vil Sondre påstå at man umulig kan vite om det som står i bibelen er sant. Sondre vil helst at man kan velge å tro på Gud eller ikke, men at alle er enige om at det som står i bibelen er menneskelige fortlokninger som er like flykte og usikre som alt annet. Dersom Gud finnes, mener Sondre at han har mange ulike ansikter avhengig av hvem som fortolker ham. Gud kan gå fra å være en mann med hvitt skjegg til en langt mer abstrakt størrelse etterhvert som mennesket modnes. Dermed vil alle våre fortolkninger av Gud, hva han mener om hvordan vi skal leve, hva vi skal spise, hvem vi skal ha sex med og hvordan vi skal oppføre oss, på ingen måte presentere sannheter med stor S. Det er kun temporære menneskelige fortolkninger som kommer til å endre seg på lik linje med mye annet vi mener å vite noe om. Her er det litt usikkert om Rune og Sondre er enige. Kanskje kommer det frem i samtalen, eller kanskje ikke.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av pastoren og psykologen. Rune har skrevet en kronikk i Fedrelandsvennen som toleranse. Det blir også utgangspunktet for dagens samtale. Her er hovedpoengene i Runes artikkel:

“Toleranse er blitt en selvfølge for oss i dag, men kan det hende at vi tolererer oss i hjel? Med det mener jeg at vi ikke våger å være uenige, fordi vi er redd for å bli oppfattet som intolerante. Toleransebegrepet har endret seg de senere årene. Det eneste tolerante å si i dag, er at alt er like sant. Enhver er salig i sin egen tro. Dersom man sier at man har funnet Sannheten med stor S, er man intolerant overfor andre, siden man indirekte sier at de andre tar feil. Men dette er ikke rett forståelse av «toleranse». Toleranse er, i følge Store Norske Leksikon, «anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger.» Wikipedia utfyller: «Det klassiske uttrykket for en slik toleranseholdning er tillagt den franske filosofen Voltaire (1694-1778) som skal ha sagt: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.»

Toleranse betyr ikke at vi må være enige. Det går jo ikke an å være tolerant overfor en person man er enig med, fordi du er enig med henne. Det er ingenting å tolerere. Toleranse handler om at man er uenig med noen, men gir dem likevel retten til å mene det de mener. Jeg som pastor har ikke tenkt å fortelle andre hvordan de skal leve, det skal de selv velge, men er det toleranse for mitt syn? Alle skal selvfølgelig få velge hva de selv vil tro på, men det betyr ikke at alles oppfatninger er sanne. Sannheten er i dag blitt relativ, hvor hver enkelt skaper sin egen virkelighet som passer for dem. 2 + 2 = 4. Det riktige svaret ekskluderer alle andre tall. På samme måte ekskluderer sannheten alle svar som ikke er sanne. Dette gjelder ikke bare matematikken, men også personlig tro. Gud kan ikke både finnes og ikke finnes på samme tid. Enten blir man reinkarnert eller så blir man det ikke. Begge deler kan ikke være sant.

Finnes det noe som er objektivt sant for alle mennesker til alle tider? I dag tør mange ikke påstå det, for da sier man indirekte at andre tar feil.

At sannheten er relativ er blitt den nye absolutte sannheten, og man ser ikke ironien i det. Den relative sannheten påtvinges alle mennesker som en absolutt sannhet. Er det objektivt sant at det ikke finnes noen objektiv sannhet? Er det relativt at alt er relativt? Det blir selvmotsigende. Vi kan snakke om toleransens intoleranse. Grunnen til at vi er kommet dit, er at vi ikke kan vite helt sikkert hva som er rett.

Men konklusjonen om at alt er like sant, blir feil. Fordi vi ikke kan vite helt sikkert, trenger vi toleranse ovenfor annerledestenkende. Noen synes at mennesker ikke skal uttrykke sine personlige meninger, men er ikke klar over at de har gjort det selv, når de nettopp uttrykker dette som sin personlige mening.

Kristne sier f.eks. at Jesus er eneste veien til Gud. Og hvis det er sant, kan det ikke være sant bare for de kristne. Dette er ikke intolerant å si, så lenge man ikke tvinges til å tro det. Hver enkelt er fri til selv å velge sitt livssyn og må bli respektert for det. Men vit at alle religioner og livssyn gjør like mye krav på å inneha sannheten, en sannhet som gjør krav på å være absolutt for alle, og som dermed blir like «intolerant» i sin natur.

Vi trenger et tolerant samfunn som våger å ha ulike meninger. Dialogen trenger vi i det offentlige rom, så vel som ved postkassestativet.” (Fedrelandsvennen, torsdag 26. oktober 2017)

Jeg er vel for så vidt rimelig enig med Rune på dette området, men vi finner likevel en del ting å snakke om. Blant annet er vi, og spesielt jeg, litt usikre på hvordan vi skal tenke om sannheter med stor S.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av pastoren & psykologen. Vi var ikke helt fornøyd med forrige episode, men denne gangen har vi skjerpet oss litt. Hittil har vi hatt en følelse av å snakke litt om mye, mens vi egentlig har et ønske, og en ambisjon, om å være mer fokuserte og gå litt dypere på det enkelte tema. I dagens episode var vi litt bedre enn forrige gang, selv om vi ikke er helt der vi ønsker å være ennå. Vi kaller det for barnesykdommer, og håper at det er noe vi kan vokse av oss litt lenger ut i sesongen.

Denne gangen snakket vi om våre egne ambisjoner for denne podcasten og vi snakket om påvirkning. Vårt livssyn er som regel noe som gjennomsyrer oss, og det påvirker de fleste aspekter ved livet. Våre egne holdninger vil også påvirke de menneskene som er rundt oss. Hvordan skal vi håndtere dette som foreldre, som fagfolk og hvordan skal det innvirke på vår rolle i det offentlige rom. Når er det greit å mene hva, og hva er det greit å mene? Vi snakket også om hvorvidt mennesker egentlig endrer livssyn og holdninger. På et mer personlig plan kan vi lure på om disse samtalene, mellom Rune og meg, vil påvirke oss? Vil det rokke ved våre innstillinger til livet, eller vil disse samtalene bare sørge for at vi finner flere argumenter for å ikke endre synspunkt.

Dette er komplisert, og selv om det kanskje høres litt kjedelig ut, så syntes vi det var ganske interessant.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hei og velkommen til Pastoren og psykologen. Forrige episode var jeg nødt til å klippe i to. Vi var i ferd med å bevege oss inn i så mange ulike temaer, at vi mistet oversikten begge to. Samtidig ble det stadig mer emosjonell temperatur i rommet, noe som heller ikke var med på å øke kvaliteten på samtalen. Her kommer uansett andre halvdel av vår samtale om ondskap og Guds karaktertrekk. Er Gud virkelig god? Sondre tviler på dette, og begynner dagens episode med en liste over egenskaper ved Gud som ingen vil kalle for gode. Rune tar til motmæle og hevder at listen er ladet og unyansert, og han forsvaret at Gud er god og at Gud vil godt. Verdens faenskap står på menneskenes regning. Mot slutten av samtalen snakker vi også en del om bønn, noe vi i alle fall ikke hadde tenkt til å snakke om i dag, men sånn er det! Nok en gang velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen.

Eller vil vi takke deg for at du hørte på Pastoren og psykologen. Har du innspill til oss, kan du sende disse på [email protected]. Hvis du liker podcasten, håper vi at du gir den noen stjerner i iTunes. Det vil gjøre oss mer synlig, og prosjektet vil nå flere lyttere. På gjenhør i neste episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.