Anna Kleiva er en kosmopolitt i poesien som med letthet brer ut sine gulbrandsdøl-vinger og flyr mellom Paris og Los Angeles, når ikke hennes dikter-jeg på selveste Jonsoknatten stiger ned og inntar et peak time dance floor som har oppstått i fjellheimen og der kaster seg ut i heftig folkedans innhyllet i gul mystisk ånderøyk. Hun har siden debuten i 2011 prestert å levere fire signifikante poesi-utgivelser hver med sine helt distinkte lynner og former. I andre av bøkene er det ikke et skittent drikkfeldig Paris som gjelder, men derimot stille, strøken refleksjon og sorg over unge døde på veiene eller sarte linjer om det å være ung og rotløs og ha en sterk vilje som sprenger seg på innenfra og drar deg ut og bort hjemmefra. Hva er kjernen her? Hva er det som driver denne viljen til språk, som slår ut i så sterke bøker. VI får ta en prat med Anna Kleiva. Velkommen!

Hæ? Hva skjer? I anledning Poesidiggs sin 50. episode er det endelig tid for å bli kjent med poeten bak podkasten Henning H. Bergsvåg, som har en særs begivenhetsrik karriere siden pang-debuten med Newfoundland i 2000. Under formidler-personligheten ligger et forfatterskap som har høstet jevn begeistring, preget av molltoner som drønner gjennom farlige landskap. Hva er det som driver frem dette mørket fra en ellers munter type? Særlig i de siste bøkene fins det også en stigende vilje til å konfrontere seg selv og leseren til det ubehagelige. Samtalen løper fint og lett og blir denne gangen ledet av kollega Fredrik Hagen, som vanligvis er å høre som leder av lyrikksalongen på Litteraturhuset i Bergen.

Møt Silje Linge Haaland, en kunstner og poet som helt udiskutabelt er en av de aller mest talentfulle lyrikerne som har steget frem de siste årene. Hun var allerede en feiret ung kunstner da hun brakdebuterte litterært med "Desperasjonsanimasjon" i 2021 som hun fulgte opp relativt kvikt med «Den løseste delen av verden» som fikk mange kritikere til å peke på en øko-poetisk dreining. Silje er en total kunstner som med lette fingrer klorer opp poetiske rom som er like fremmedgjørende som de er dypt organiske, det er en kompromissløs vilje i dette språket etter å nå dype erkjennelser omkring de små nervetrådene som fester blikket til språket, og selv om kraften er stor i det, er det gjort med en ledighet som inviterer leseren inn på en total måte, en invitasjon til å hvile i teksten, vandre i den. Puste i den. Naturbildene florerer, men de er aldri romantiske, aldri magiske, de er skjøre, risikable og ekte, og forteller om en natur som er er i stor fare grunnet oss mennesker, uten at denne lyrikken noen gang står i fare for å kunne brytes ned til enkle forklaringer. Samtalen ledes ledig og lett av kollega og Poesidigg-sjef Henning Bergsvåg

Nils -Øivind Haagensen er en viktig skikkelse i norsk poesi og har siden debuten i 1997 på mange måter frivillig eller ufrivillig skapt en skole eller en retning som har skapt en romslig åpning for en generasjon av nye unge poeter, blant annet på forlaget Flamme som han stiftet sammen med Bendik Wold. Som et google streetview tar han i diktene oss med gatelangs i spesifikke gater og spesifikke oppganger og inn i konkrete leiligheter. Helt fra de aller tidligste bøkene på slitten av 90-tallet har han med en inviterende holdning sluppet leseren tett innpå seg. Det er noe dypt personlig og nært i dette stoffet, med titler som «Nils Øivind Haagensen skriver". I sin siste bok «Litteraturvitenskap på nittitallet», tar han leseren tilbake til der dette språket ble åpnet, i en bok som i sin sårbarhet og fallhøyde formelig slår gnister. 

Espen Stueland har i over tretti år vært en viktig forfatter i Norge, også som anmelder og en av landets fremste essayister, men har en vinkel inn til poesien som er sjeldent og unik. Hva er saks-poesi? Hvor kommer kicket fra i en slik poesi? Hva skjedde i den 16 år lange poesi-pausen som gjorde at diktene kom tilbake i en fullstendig ugjenkjennelig form? Stueland deler løst og ledig fra Vagant-tiden, om studie-tiden på hybel sammen med Karl-Ove Knausgård og hvordan trangen til tenkning og formidling endret forutsetningene fra debuten og fremover i forfatterskapet. Og ikke minst snakker vi om diktet som et åsted for miljøprotest. Hør, hør!

Gjør deg klar til å møte selveste Jo Eggen! Helt siden debuten i 1980 har han hatt enhelt enorm vilje til løpende språkkritisk tenkning, til å aldri miste verden av syne men å forankre diktningen til den politiske virkeligheten vi er den del av, fremført med det Henning Hagerup kalte en «konstant, tenkende sanselighet». Jo Eggen interesserer seg for mellomrommene, ting som vi ofte overser, og gjennom hvert eneste dikt presser det seg en nødvendighet. I 2010 startet Jo Eggen det prosjektet som har vart frem til nå med fem bøker der reisen står sentralt. Stavkriker, øyer, ruiner, Sverige og Island har alle blitt lagt under Jo Eggens magiske lupe og tredd frem for oss lesere på en måte som har utvidet perspektivet vårt og gitt gnistrende leseøyeblikk. I samtale med kollega og programleder Henning H. Bergsvåg.

Tid for endelig å møte en ellevill forfatterpersona i den norske poesien, Morten Langeland. Uberegnelig og løpsk har han brøytet seg frem som en forhøster gjennom den norske poetiske kornåkeren, drevet frem av det han selv beskriver som sin «dyslektisk assosiativ motor». Med den kompromissløse debuten «Æ Æ Å» der han la ordet i munnen på en sørlandsmakrell i 2012 gjorde han alle oppmerksom på at det var en ny kid in town, like leken som han var skarp. Siden har det blitt den ene kritikerfavoritten etter den andre, tungtloddende priser, og i høst kom han ut med sin sjette definitive diktsamling "Til Mote" som fikk Nrk til å trille frem sekseren på terningen. I samtale med kollega og programleder Henning H. Bergsvåg.

Med oss i studio har vi selveste Einar Økland. Det finnes nesten ingen ende på hva han har utrettet i litteraturen gjennom 60 år. Forfatterskapet teller i dag over åtti bøker i alle sjangere: mest lyrikk, men også dramatikk, romaner, essays og fagbøker. Han var midt i sentrum av Profil-generasjonens opprør, og har siden stadig funnet veier til å fornye seg oppigjennom. I år har han gitt ut en av sine sterkeste bøker "Andre tider", som har fått bejublende anmeldelser. Samtalen løper avgårde som en våryr saueflokk, og blir ledet av kollega og programleder Henning H. Bergsvåg,

Eirik S Røkkums dikt ligner lite på hva vi har sett i norsk poesi! Han vekket oppsikt med sin debut i 2021 med diktsamlingen «Kaskader av okser og aske» som ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris, der vi i en livsbejaende bok følger en beruset poet gjennom Trondheims gater og allerede nå i år er han tilbake med «Grisens år» som beskrives som et klimalangdikt satt til fremtiden, der kloden, en svinesti, putrer over av fordragelighet og nærmer seg kollaps. Røkkum skriver med en drøy risikovilje og pendler mellom høyt og lavt på en helt uvanlig måte. I samtalen med Henning Bergsvåg deler han tanker om hva som skjuler seg bak masken.

Ida Börjel er en av nordens absolutt mest spennende poeter og kommer til oss med en rykende fersk norsk oversettelse av boken "Ringe hjem", en rystende konseptdiktsamling satt sammen av avlyttede samtaler mellom russiske soldater og deres familie og kjære hjemme. Hun debuterte i 2004 med diktsamlingen Sond og fikk debutantprisen. Börjel er kjent for sine formeksperimentelle samlinger og vilje til å ta tak i et eksisterende språk og speile det mot leseren på måter som er både morsomme, forbløffende og dypt rammende. Ida Börjel lar skrivingen sin være et instrument for historisk og politisk undersøkelse,og illuminasjon. Hun er oversatt til 25 språk og møter Poesidiggs Henning H Bergsvåg til en samtale det ikke er lett å glemme.